Hva gjør et forhold godt og verdt å kjempe for?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva dere som er i gode forhold dere føler dere jevnt over lykkelige i mener gjør forholdet godt? 

Anonymous poster hash: f15c2...468

[Anonym bruker]

Vårt forhold er preget av gjensidig respekt for hverandre, vi ler mye sammen men kan også sitte og være helt stille i mange timer. Vi kjærtegner hverandre en del hver eneste dag, og sier fine ting til hverandre hver dag. Spesielt min samboer er veldig flink til det. Vi er fri til å holde på med hver våre interesser når vi selv vil uten å måtte spørre om det passer, selv om vi bruker å avtale det på forhånd. Vi er begge like delaktig i gjøremål her hjemme, og vi lager hele tiden middag sammen, noe vi synes er koselig Vi kan snakke med hverandre om absolutt alt og er verdens beste venner og samtidig kjærester/samboere/forlovede

Anonymous poster hash: 4c00b...416

[Superdolly]

Kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon. Respekt for hverandre. Unner hverandre alt godt, og er villige til å ofre litt for hverandres beste.

[Anonym bruker]

Det høres veldig bra ut. Heldige er dere om dere er i så gode forhold! Her sliter vi med kommunikasjonen og manglende følelser og nærhet.

 

HI

Anonymous poster hash: f15c2...468

[Anonym bruker]

Sliter også forferdelig med kommunikasjonen:( Og følelser og nærhet som HI skriver. Lurer på når det er greit å gjøre det slutt jeg... forventer man for mye av forhold? Skjønner jo at alt ikke er rosenrødt hele tida, men å være ordentlige gode venner det må man kanskje kunne forvente eller? Det er vi heller ikke:( Kjeder meg sammen med kjæresten jeg. Gjør du HI?

 

Anonymous poster hash: bb3c6...418

[Anonym bruker]

Jeg har begynt å kjede meg sammen med han nå. Det er nok fordi etter å ha virkelig granska forholdet mellom oss i hele høst/vinter har jeg innsett at jeg ikke elsker han. Da har han begynt å gå meg på nervene på en måte. Stakkars fyr egentlig, for han har jo ikke endra seg, det er jeg som har endra syn på han. Vi har ingen dype samtaler. På en god dag kan vi tulle og le, men føler ingen spenning eller følelser mellom oss for det. Det begynner å tære såpass på meg at jeg lengter ut og fantaserer om å bo alene. Da kan jeg i hvert fall få nærhet og sex av noen andre, og bare lære meg å være alene igjen. Føle meg selvstendig og fri. Føler litt at samboeren står i veien for meg, da han på en måte blokkerer kreativiteten min (er egentlig helt avhengig av å få ut ting), og siden jeg blir mer og mer taus rundt han og forsøker å skjule følelser. Det her ble litt rotete - beklager!

 

HI

Anonymous poster hash: f15c2...468