Uff! (samboerproblemer)

[Anonym bruker]

Er så lei, så lei.

 

 

 

Har en samboer som vier hele livet sitt til spilling på pc, serier på pc osv. Dette har han nå holdt på med i snart 6år. Jeg har på en måte blitt vant til det, men jeg kommer aldri til å godta det 100%.

 

Noen perioder er verre enn andre. Da spesielt de periodene jeg kanskje trenger han litt ekstra. Som fks. når jeg sliter litt med noe. Men han gir så sinnsykt lite av seg selv! Det er helt tragisk! Han er flink til å ordne middag å sånt. Men det stopper liksom der. 

 

Han prøver seg skjeldent på sex. Vi har hatt stooooore problemer på det området der. Hannes mangel på sexlyst er et vedvarende problem, og jeg har prøvd ALT!! Ingenting fungerer. Jeg har pratet med han om alt dette uttallige ganger! Jeg begynner å bli rådvill! Han sier bare: Ok, ja og vet ikke. 

 

Jeg føler jeg har en konstant kamp over hans oppmerksomhet. Men pc og tlf tar han vekk fra meg. Jeg begynner å tvile på hele forrholdet. Noe jeg har gjort flere ganger tidligere også. Nå skal jeg igjennom en slankeoperasjon, og jeg hører om maange samlivsbrudd grunnet dette. Siden den som slankeopereres får bedre selvtilitt og mere trua på seg selv. Og får litt høyere krav til hvordan man vil ha livet sitt. Jeg er så redd for at dette kommer til å ta knekken på oss. Jeg elsker han, og vi har det veldig bra- NÅR vi har det bra. Han er kjempesnill, trofast og tålmodig (var mere tålmodig før da, men) 

 

Pluss at jeg vet jeg er kjempevanskelig å leve med. Iallefall er han veldig flink til å si at jeg er det. 

 

Janei, vet ikke hva jeg vil med dette. Rotete innlegg- i know. 

 

BAH!!! 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2cf05...f89

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke latt det gått 6 år. Hvorfor kaste bort det ene livet man har?

Anonymous poster hash: af9e0...57a

[Lillababy]

lykke til med alt og operasjonen! 

 

Ang han: Prøv å tenk objektivt. Er problema dekas slik at det ikkje er eit "godt nok" forhold. eller er kjærligheten og samhørigheten sterkare? Virkar ikkje sunnt det han heldt på med. vil tru han treng å endra det, at det er det beste. men at han har dette speleproblemet gjer han jo ikkje mindre verd å elska. du må nesten evaluera no, og du må nesten evaluera etter operasjonen. viss det ikkje kjennes rett å vera i lag, så må du samla sammen det du har av styrke og gå når du trur du er sterk nok. lykke til!

[Anonym bruker]

Skulle tro du skrev om min samboer og vårt forhold. Men hos oss har kjærligheten nesten blitt borte, er jo glad i han, men elsker han ikke lenger. Jeg vet at han ikke er lykkelig, og jeg er langt i fra lykkelig, men ingen av oss klarer å bryte ut. Han kommer aldri til å dra pga barnebidrag og økonomi. Jeg klarer ikke dra fordi jeg liker ikke tanken på å sende barnet å samvær hos han, redsel for å ende opp alene resten av livet, økonomi og alt det praktiske. Og ikke minst er jeg redd for pappas reaksjon, nok ett bevis på hvilken mislykka datter han har.  Det er dessverre gått så langt at jeg er hele tiden negativ til hans barn fra tidligere og føler de er i veien og bare ødelegger alt. Det er jo ikke demmes skyld og de fortjener mye bedre. Problemet er at han skal på død og liv ha samvær med de, men han er ikke tilstede mentalt, så alt havner på meg. Jeg blir bare sur og grinete for at han ikke kan engasjere seg i ungene sine, hverken store eller små, og det påvirker igjen mitt humør og følelser overfor ungene. Prater med mamma mye, og som jeg ser, den dagen jeg får nok å går, da vet jeg at jeg har prøvd hardt å få det til å fungere først.

Anonymous poster hash: c4be7...ff7

[Babymammaen]

Uff, så kjipt:( Høres ut som om dere trenger en ordentlig prat. Prøvd parterapi? Hør med helsestasjonen eller på familievernkontoret. Kan være vanskelig å få snakka ordentlig ut om de vanskeligste tingene helt alene syns jeg.

 

Anonym bruker som skrev 22:23: trodde nesten det var jeg sjøl som hadde skrevet dette jeg;) Kjenner meg så igjen. Send meg gjerne en pm. Hadde vært fint med kontakt med noen i en lignende situasjon som meg:)

[Anonym bruker]

Jeg sender deg pm. Kan nok være godt å prate med andre i lignende situasjon, for er dessverre følelser som er litt forbudt å prate om til folk som ikke vet hva det vil si å være i ett slik forhold. 

Anonymous poster hash: c4be7...ff7