Anonym bruker Skrevet 12. januar 2014 #1 Skrevet 12. januar 2014 Har så dårlig samvittighet.. Både mannen min og jeg er syke og bytter på å sove. Eldstemann på fire ser på tv, spiller iPad hele dagen. Yngste på to virrer rundt med lekene sine. Ute er det nydelig vintervær. Er så lei meg for at vi ikke er ute og aker nå som snøen endelig kom :-( føler meg som en elendig mor.. Anonymous poster hash: 9bf5d...f05
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2014 #2 Skrevet 12. januar 2014 Du er ikke en dårlig mor fordi du er syk:) Men kanskje mulig å prioritere andre ting enn anonymforum. Anonymous poster hash: 93a79...fdd
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2014 #3 Skrevet 12. januar 2014 Ingen besteforeldre eller venner av dere som kunne tatt med barna ut noen timer? Anonymous poster hash: 55cef...5f9
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2014 #4 Skrevet 12. januar 2014 Har verdens mest selvopptatte foreldre, som aldri gidder å stille opp. Fikk hjelp i går av venner og føler ikke for å spørre andre som ikke tilbyr seg. Noen som kjenner til hvor man kan finne "liksombesteforeldre" forresten? Noe jeg har tenkt på en stund.. Anonymous poster hash: 9bf5d...f05
Gjest Julia1984 Skrevet 12. januar 2014 #5 Skrevet 12. januar 2014 Har verdens mest selvopptatte foreldre, som aldri gidder å stille opp. Fikk hjelp i går av venner og føler ikke for å spørre andre som ikke tilbyr seg. Noen som kjenner til hvor man kan finne "liksombesteforeldre" forresten? Noe jeg har tenkt på en stund.. Anonymous poster hash: 9bf5d...f05 Ta kontakt med presten i menigheten. De kjenner til mange ensomme mennesker dom enten ikke har egne barnebarn eller at de bor langt unna. Ei venninne gjorde det. Barna hennes har fått et FANTASTISK ektepar i 70-åra som stiller opp 100%, er med på fotballturneringer, avslutninger på skole og i bhg, sitter barnevakt, har de på overnatting og skjemmer bort barna med masse oppmerksomhet og kos. De hadde ingen egne barn!
*Miss Marple* Skrevet 12. januar 2014 #6 Skrevet 12. januar 2014 Alle kan bli syke og ingen lider av å bli overlatt til seg selv litt, men kjenner på samme følelsen for tiden. Mannen borte og alle vi andre har hatt omgangssyke. Den som kom seg først er jo selvsagt lille som surrer rundt og ikke skjønner hvorfor ingen vil være med ut og leke og ikke engang vil tulle og turne på gulvet Vi har gamle foreldre som ikke orker så mye av ettåringen om gangen og jeg kvir meg for å spør venner om hjelp. Både fordi de har det travelt nok på egen kant, selv om jeg vet at de hadde stilt opp med glede og fordi mini har veldig seperasjonsangst for tiden og da føler jeg ikke det er greit å utsette henne for mennesker hun tross alt ikke kjenner så godt. For alt går jo på et vis, og i morgen er vi sikkert bedre, tror du ikke? God bedring til både deg og mannen og prøv å glem samvittigheten - det hjelper ikke på noe å plage seg selv.
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2014 #7 Skrevet 12. januar 2014 Hvis det er en trøst så er vi flere. Ungene har sett på tv i hele dag og jeg har halsbetennelse og feber. Tygger paracet for å være litt mer oppegående, men kan ikke gå ut. Det årker jeg ikke. Er alene med barna og barnefaren gidder faktisk ikke komme en tur for å ta med ungene ut, og han bor ikke en gang langt unna. Besteforeldre for veldig langt unna så de kan ikke komme. Så her sitter vi da. Barna ser på tv og jeg har elendig samvittighet. Anonymous poster hash: c9eb1...e94
Fertila Skrevet 12. januar 2014 #8 Skrevet 12. januar 2014 Alle kan jo bli syke, og da er det unntakstilstander. Så lenge dere vet at det ikke er optimalt, så er det helt greit, for et par dager. Det finnes jo foreldre som gjør sånn hver dag, selv om de ikke er syke.
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2014 #9 Skrevet 12. januar 2014 Tusen takk for fine svar. Det med presten var en god ide! Så heldige vennene dine er! Merker jeg blir fortere syk enn andre også (føles det som) fordi jeg har ingen som ønsker å være en del av hverdagen vår. (har jo mye fin fjern familie som det er hyggelig å være sammen med, men de har jo nok med sitt) Hadde vært så deilig med noen som viste litt eget initiativ! Merker jeg er misunnelig på venninner som kan "avvise" hjelp av foreldre, fordi de får så mye tilbud. Tenk å si nei takk til at noen vil hente barnet ditt i bhg! For meg hadde det vært en drøm at noen i det hele tatt tilbød seg.. Vet det er mange som har det sånn. Føler bare litt ekstra på det nå som jeg er syk... HI Anonymous poster hash: 9bf5d...f05
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2014 #10 Skrevet 12. januar 2014 Men hællanduss, hva det går an å gi seg selv dårlig samvittighet for da? Ikke rart kvinner lider av stresslidelser og depresjoner. Her har vi sittet inne i hele dag selv, kjempefint vær ute, men pappaen må jobbe, jeg baker brød og planla det litt dårlig, så nå sover minsten luren sin inne, som hun jo allikevel alltid gjør når det er drittvær ute, som det jo også har vært i tre måneder nå, selv om det brått ble kjempefint i dag. Og eldste koser seg bare verre med både tv og et dypdykk utkledningskista. Jeg hadde ikke giddet å ha dårlig samvittighet et sekund om jeg var syk og de derfor måtte være inne og kjede seg/kose seg. Barn i Norge overlever fint uten å måtte bli dratt med ut gjennom søle og vann hver eneste dag. Anonymous poster hash: 66ade...bbd
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2014 #11 Skrevet 12. januar 2014 Unger tåler å aktivisere seg selv noen dager. De MÅ ikke ha en million aktiviteter organisert av voksne til enhver tid. Så lenge de får mat og søvn og vet at dere er der, så holder det lenge. Anonymous poster hash: 898d7...660
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2014 #12 Skrevet 12. januar 2014 Takk! Det hjelper å bli satt litt på plass ;-) HI Anonymous poster hash: 9bf5d...f05
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå