Bryte ut, eller prøve å få det til å fungere?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ment at det er for lett år skille seg.

Men jeg vet faktisk ikke om ekteskapet mitt er riktig.

 

Vi har vært gift i 11 år og har to barn sammen. Vi har helt ulike bakgrunner, utdanning, og veldig mange ulike holdninger. Han er en "enkel" fyr med enkle meninger. Han har ikke peiling på politikk og er minimalt interessert i hva som skjer i verden. Han brenner for trening, vel og bra. Han tar ikke fem øre for å ytre meningene sine, som er særdeles lite gjennomtenkte og ofte rasistiske og dømmende. Kort sagt blir jeg ganske flau.

 

Han er en fantastisk pappa til barna, og akkurat ovenfor dem skjønner han at ikke alle meningene hans egner seg.

 

Vi har et fantastisk sexliv, men sjelden vi har noe å snakke om. Kveldene tilbringer vi i hver vår ende av sofaen uten å snakke særlig sammen.

 

Vi krangler ikke.

 

Økonomisk har vi det bra, jeg vil allikevel si at jeg nok er avhengig av ham for å beholde drømmehjemmet som vi kjøpte sammen i fjor.

 

I tillegg, eller kanskje som en konsekvens har jeg forelsket meg i en kollega som jeg drømmer om og savner når vi ikke er sammen.

 

Jeg er så i tvil om fremtiden.

Ville du gått?

 

Anonymous poster hash: db6b6...7a5

[Anonym bruker]

For barnas skyld bør man ALLTID prøve å få det til, med mindre det er snakk om vold og andre alvorlige ting!

 

Man går bare ikke sånn uten videre når det er barn i bildet!

Anonymous poster hash: a34c4...da5

[Anonym bruker]

Jeg ville nok gitt det litt tid. Kanskje følelsene for kollegaen din dabber av? Men det skjer at folk vokser fra hverandre, og det kan jo høres ut som dere kanskje har gjort det. Man kan ikke leve for evig på fysisk tiltrekning alene... Det er mange som går fra hverandre når barna flytter hjemmefra og man går på pensjon, for hva skal man snakke om om man er helt forskjellige?

 

Men altså, ville nok ikke gått pga en forelskelse, da ville jeg i hvert fall tenk meg nøye om.

Anonymous poster hash: 5d93f...381

[Anonym bruker]

Jeg går uansett ikke pga forelskelsen. Kollegaen min er også gift, så det er bare en flørt.

Jeg er selvfølgelig redd det er følelsene for han andre som gjør at jeg ser feilene hos mannen min. Uff, det er så kjipt.

 

Anonymous poster hash: db6b6...7a5

[Anonym bruker]

Har du tatt det opp med han? Hva med å gå til famileterapeut? 

Jeg mener deffinitivt det finnes flere grunner til å gå enn vold og alvorlige problemer, som en over her sier.

Anonymous poster hash: 860f1...41a