Er skuffa over samboeren sine reaksjoner. Er menn bare sånn eller?

[Anonym bruker]

Hatt noen tøffe Mnd og er ganske utslitt. Ser liksom ikke noen ende på noenting..

 

Jeg har fortalt han at jeg er så sliten og at jeg bare trenger en klem i ny og ne. "Hvordan går det med deg" og et øre som lytter hadde hjulpet masse.

 

Bestefar døde, og når jeg kom hjem fra 8 timer kjøring og begravelse (utslitt og trist) fikk jeg ikke en stor god klem engang. Han spurte hvordan det gikk. Men skygget litt banen.

 

I går så jeg og datter fra tidligere forhold på bilder og det kom et bilde av pappaen hennes.. Hun begynte å gråte "jeg savner pappaen min mamma.. :(". Det var kanskje det tøffeste jeg har opplevd siden bruddet. Hun var ordentlig såret.. Jeg begynte også å gråte. Han bare så på oss før han gikk litt bort. Når hun var lagt sa han ikke et ord om det. Så jeg ble sittende å tenke hele kvelden..

 

Har ingen nære venninner eller familie lenger- så jeg har liksom ingen å

Dele sånne ting med heller :/

 

Skulle ønske han var der for meg når det gjaldt sånne ting også.

 

Har dere "lært" mennene hva de skal

Gjøre eller finnes menn som gjør sånt på eget initiativ??

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 11d08...9a6

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som han er noe flink med følelser.

 

Mitt råd til deg er å bruke tid på å utvide bekjentskapskretsen din. Du trenger venner i tillegg til en kjæreste. Han kan ikke være alt for deg.

Anonymous poster hash: 59f39...d7f

[Anonym bruker]

Jeg har venner. Men jeg vil ikke snakke med de om såre ting. Vil heller ikke gråte foran dem. Man burde kunne dele alt med samboer, burde man ikke?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 11d08...9a6

[Anonym bruker]

Jeg har venner. Men jeg vil ikke snakke med de om såre ting. Vil heller ikke gråte foran dem. Man burde kunne dele alt med samboer, burde man ikke?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 11d08...9a6

Jo, men ikke alle mennesker (samme om de er kjærester, venner eller familie) er noe flinke med følelser og da får man ikke den responsen man trenger.

Bedre da og dele dette med noen som er flinkere til dette.

 

Jeg har vært en god lytter til flere venninner som har måttet tømt seg. Så lenge det ikke blir hver gang vi møtes er det ikke noe problem.

 

Anonymous poster hash: 59f39...d7f

[moota m storebror&lillebror]

Har du prøvd å si til han hvordan du føler da?

Mannen min har lært litt gjennom tiden. Jeg har kjent han i over 12 år og vi kjenner hverandre på de fleste nivå. Om han er noe ufølsom sier jeg i fra. Prøver å forklare han hvordan det er for meg og at jeg ønsker litt støtte.

 

Det kan være at følelsene hans kan lokkes litt ut. At det kommer litt og litt hvis du kan lede han.

 

Tenker også litt hvordan du er med han. Ser du når han trenger en klem? Er du frempå med dine følelser når du ikke selv trenger trøst eller oppmerksomhet?

[Anonym bruker]

Man bør kanskje fortelle hva man trenger av partneren sin, ikke bare forvente at han forstår.. Om du ikke forteller hva du har behov for, vil han gi deg enten det han selv pleier å trenge, eller noe en eks, familie eller venner ville ha forventet. Dere må kommunisere bedre.

Anonymous poster hash: 68289...b23

[Anonym bruker]

Akkurat som min mann det der. Om han skulle finne på å gi meg en klem blir jeg nesten redd det er noe galt.

 

 

 

Anonymous poster hash: a355e...102

[☆☆☆]

Jeg har venner. Men jeg vil ikke snakke med de om såre ting. Vil heller ikke gråte foran dem. Man burde kunne dele alt med samboer, burde man ikke?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 11d08...9a6

Då vil eg meine du har bekjente. Prøv å finne deg venner du kan snakke om "alt" med og gråte foran/saman med. Sambuar burde absolutt vere ein slik venn, men han er som han er og du kan nok ikkje omprogrammere han. Kanskje han kan bli litt bedre med øvelse, men voksne endrar ikkje personlighet (nesten aldri i alle fall). Du må nok bestemme deg for korvidt han er bra nok for deg med denne "mangelen".

[Anonym bruker]

At han trakk seg unna i går når du og din datter så på bilde av din eks og gråt er kanskje ikke så rart. Det tror jeg nok var sårt for han.

 

Man kan ikke tvinge folk til å være flinke med følelser, og dersom du føler at du ikke kan snakke med din samboer om alt bør dere kanskje jobbe litt med intimiteten i forholdet.

 

Ang venner så må du fikse det selv. Og man trenger jo ikke nødvendigvis ha venner hos seg heller. Man kan fint møte nye venner på nett. 

Anonymous poster hash: c7ee6...fe6

[Himmel og hav]

Det enkleste er å si rett ut hva du trenger. "Nå trenger jeg en klem."

 

Jeg var til tider veldig frustrert i starten av forholdet til mannen min, for jeg følte også at han skygget banen når jeg trengte han som mest emosjonelt. Da vi endelig snakket om det, i fredstid, og ikke mens jeg gråt og mente at han ikke strakk til osv, så kom det fram at han trodde at jeg ville være i fred når jeg var ute av meg, for det var det han likte best. Han har fortsatt litt problemer med å "lese" meg, og se selv når jeg trenger litt ekstra omsorg, men det ordner vi enkelt ved at jeg istedenfor å håpe at han skal gjette hva jeg trenger, ber om det jeg trenger. Mye enklere for begge parter!

[Mandala]

Jeg kjenner meg ofte igjen i "menns væremåte". Jeg klarer ikke å lese hva andre har behov for, og jeg har selv et lite klemmebehov. Så jeg gir ikke venner eller kjæresten automatisk en klem om de har det tøft. Jeg tenker det er vel så viktig å spørre hvordan det går og lytte til svaret. 

 

Ang det at både du og datteren din gråt over en eks og en pappa, så hadde selvfølgelig jeg også trukket meg unna. Hva skulle han gjort? Klemt dere og sagt at han skjønner dere savner han? Nei, der er det faktisk ditt ansvar å ta opp det temaet med samboeren din. Han sitter kanskje og funderer på om han er bra nok, om du heller ville vært sammen med eksen etc. Også sitter du og føler deg "dårlig behandlet"? Du må selv ta ansvar for å begynne å prate om vanskelige ting du også. Og det er fullt mulig at samboeren din har behov for å at dere prater om ting, men syns det er vanskelig å ta opp. 

[Anonym bruker]

Jeg "lærer opp" mine.

Trenger jeg en klem eller kos, så "tar jeg det" F.eks er jeg trist, lei og sliten, trenger en klem og trenger litt omsorg, så sier jeg det. Går rett bort, sier "denne dagen har vært grusom. nå trenger jeg litt kos" og kryper inni klemmen/inntil på sofaen/holder rundt ham bakfra hvis han står sånn til at det er enklest. 

Mannen har blitt ganske så flink etterhvert til å ta hintet  

 

Har diskutert det litt med ham, og som han sier "menn er enkle. Vi skjønner ikke sånt. Bare fortell meg hva du vil jeg skal gjøre, værsåsnill?"

Så vi er ganske direkte med hverandre, og det er veldig deilig  

Anonymous poster hash: 13e89...59f

[BareMas]

Noen menn er nok blinde for at andre trenger en skulder, mens andre er mer på plass med sin empatiske side. For noen år tilbake mistet min familie en nær venn etter en tids tøff sykdom, min daværende var totalt uforstående for at dette gikk tungt innpå meg, tok seg ikke tid til verken en klem eller å spørre hvordan jeg hadde det. Jeg fortalte hvilken dag jeg skulle i begravelse, da så han bare dumt på meg og glemte det. På dagen for begravelsen var det mas om middag og når jeg kom hjem, sure miner da han måtte lage middagen selv. Heldigvis har jeg en god kompis som hadde både en skulder og gråte på og de riktige ordene når de trengtes. Så mitt råd er å len deg på venner og familie når det røyker på, for jeg tror ikke kjæresten din har det som trengs i tunge tider.

[Anonym bruker]

Ærlig talt når folk gråter så er da da vanlig og trøste? Samme hva årsaken er?

Selvom folk ikke er flink med følelser så har de da normal folkeskikk!? Jeg er ikke flink med følelser selv, men har null forståelse for mannen din sin manglende reaksjon, på begge tilfellene!

Skjønner godt du er skuffa HI!

 

Anonymous poster hash: 4439b...052

[Anonym bruker]

Kanskje han er sånn at han trenger alenetid og at folk "skygger banen" når han er lei seg, og tenker da at det er det beste for deg også? Nå har du jo skrevet at du har fortalt ham hva du trenger da, så er jo litt rart at han ikke bare kan i det minste gi deg en klem? Men mulig han syns det er litt ubehagelig og uvant for han?

Min samboer er heller ikke så flink med trøst og klem når jeg er lei meg, og jeg må som regel si "nå hadde det egentlig bare vært godt med en klem" for å få en.. Men ingen er like, vi har forkjellige måter og takle ting på.

Anonymous poster hash: c8dbb...903