Er det ok å sende en slik melding når det er hjemreise etter fødsel?

[Anonym bruker]

Denve gangen her (baby nummer to) kunne jeg tenkt meg å ha de første to-tre dagene hjemme for meg selv og baby, med mann og det første barnet vårt.

Er det akseptabelt å sende ei melding til de nærmeste og si i fra om det?

Tenkte noe ala "hei, nå har vi kommet oss hjem fra sykehuset og koser oss med lille xxx. alle er velkommen på besøk om et par dager"

Hehe, skal formulere meg litt bedre da...

 

Noen som har gjort dette?

 

Anonymous poster hash: 74bf6...892

[Tarssan]

Ja det synes jeg både er akseptabelt og forståelig

[LillaGorilla♥♥]

Selvsagt!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Helt greit. Når jeg fikk nr 1 sa jeg til alle at jeg ikke ville ha besøk før det hadde gått 14 dager.

[Anonym bruker]

Syns det er veldig ok, første gang jeg hadde født kom folk rennende inn på besøk med en gang, ble utslitt av det og deprimert. Nå er jeg gravid igjen og har tenkt å ha besøksforbud de første 2 ukene!

 

Anonymous poster hash: 3c02d...6ec

[Anonym bruker]

Har aldri helt skjønt greia med å bure seg inne og stenge alle ute idet ungen har født, men hvorfor ikke? Var ihvertfall ingen fornærmende melding du skisserte.

Anonymous poster hash: 36d76...228

[Anonym bruker]

Jeg fikk første besøk da jeg sto i dusjen etter å ha født førstemann. Nummer to tok jeg rett med hjem og da sto besøket på trappen og ventet. Elsker å vise frem vidundrene mine.

 

Men helt ok å ønske å ha fred og ro. Ikke frekt

Anonymous poster hash: ec187...659

[Bustetroll]

Trenger du å sende ut meldingen å si det? Spør ikke folk om å komme på besøk før de dukker opp?

[Anonym bruker]

 

Har aldri helt skjønt greia med å bure seg inne og stenge alle ute idet ungen har født, men hvorfor ikke? Var ihvertfall ingen fornærmende melding du skisserte.

 

Anonymous poster hash: 36d76...228

For min del er det ikke normalt å ha masse besøk hver dag til vanlig og syns det var en påkjenning å måtte forholde seg til alle etter ikke å ha sovet på flere døgn og gått gjennom en fødsel som tar alt av krefter. Syns det var meget unaturlig å ha alle jeg kjenner innom døra på et par uker, følte jeg heller skulle hatt stillhet og ro til å bli kjent med den lille først. Var ikke gøy å måtte amme med diverse besøk hele tiden heller når man er nybegynner på det. Nei, folk kan vente med å se den lille, går fint at de holder seg unna et par ukers tid.

 

Anonymous poster hash: 3c02d...6ec

[Anonym bruker]

 

Har aldri helt skjønt greia med å bure seg inne og stenge alle ute idet ungen har født, men hvorfor ikke? Var ihvertfall ingen fornærmende melding du skisserte.

 

Anonymous poster hash: 36d76...228

Nå skal jeg ikke bure meg inn så veldig lenge da ;-)

Men jeg har tenkt å gjøre det, fordi jeg kjenner på kroppen og sinnet at det er set som trengs. Så klart skal alle få møte lillebabyen, men ønsker de første dagene i ro og fred, noe ingen tok som en selvfølge forrige gang..

 

Anonymous poster hash: 74bf6...892

[Anonym bruker]

Trenger du å sende ut meldingen å si det? Spør ikke folk om å komme på besøk før de dukker opp?

Haha, de gjorde ikke det første gang i alle fall ;-)

 

Anonymous poster hash: 74bf6...892

[Anonym bruker]

Fint og se at jeg godt kan sende ut en slik melding, det gjør nemmelig alt mye enklere :-D

 

Anonymous poster hash: 74bf6...892

[Balumpalump]

Jeg gjorde det Sa ifra at folk kunne komme når jeg sa det var greit. Holdt en liten "fest" etter 3 uker, men da hadde det kommet en del på besøk im mellomtiden.  Heldigvis hadde da besøkende tatt hintet med at jeg ville ha fred og ro, så de kom med mat og ble ikke lenge. Veeeeldig greit, da vi slet med amming og søvn...

[Cat_Woman]

Gjør det, tror de fleste vil ha forståelse for det. Herregud, husker da jeg kom hjem fra sykehuset, til bomba hus, måtte bare sette i gang og rydde før første besøk kom, og da avløste besøkene hverandre kontinuerlig i 3 dager. Jeg var så sliten, men turte ikke å si fra! Skal gjøre det samme som deg neste gang.

[Anonym bruker]

Kan du ikke si noe sånt som «vi har foreløpig ikke overskudd til å ta imot besøk, men gleder oss til å treffe dere snart!»

 

Anonymous poster hash: 04092...214

[Anonym bruker]

Kan du ikke si noe sånt som «vi har foreløpig ikke overskudd til å ta imot besøk, men gleder oss til å treffe dere snart!»

 

Anonymous poster hash: 04092...214

Jo den var også fin :-) må nok skrive en kladd-melding elle tre før jeg har den klar ;-)

 

Anonymous poster hash: 74bf6...892

[Brillefint - Jadda!]

Helt greit!

[Anonym bruker]

Jeg syns personlig det bare var deilig med litt besøk, hadde vært mye alene på barsel fordi mannen måtte så mye på jobb, så det var en lettelse å endelig ha flere rundt meg Men hadde hatt full forståelse om noen jeg kjente hadde sendt meg en sånn melding, ingen kan da bli fornærmet for det

Anonymous poster hash: dcfce...38c

[Anonym bruker]

Ja! Det er veldig greit!

 

Hvorfor må folk renne ned dørene den første tiden? Vår lille er 5mnd nå, siste to mnd har vi kanskje hatt fire på besøk som har kommet av fri vilje. Men rett etter fødselen kom over 80stk de første fem ukene!!! Utrolig slitsomt! Neste gang skal ikke vi heller ha besøk før vi føler behovet for det! ...pust...:/

 

Anonymous poster hash: 363ae...2af

[Anonym bruker]

Helt i orden, men jeg ville ha foretrukket å nevne i meldingen at dere ønsker beskjed i forkant før besøk. På den måten kan du avverge å få besøk på tidspunkt eller dager du ikke orker, uten P behøve å si hvor lenge de må vente før de kan komme. Plutselig står alle på døra uanmeldt etter nøyaktig to dager...

 

Anonymous poster hash: 408db...e6b

[Bustetroll]

 

Trenger du å sende ut meldingen å si det? Spør ikke folk om å komme på besøk før de dukker opp?

Haha, de gjorde ikke det første gang i alle fall ;-)

 

Anonymous poster hash: 74bf6...892

 

Wow, folk er frekke...   Det er jo normal høfflighet å gi beskjed før man dukker opp. Hadde noen kommet på døra mi uten å gi beskjed først, tror jeg hadde sendt dem avgårde bare på trass, selv om jeg ikke var opptatt. 

[Anonym bruker]

Hvis du risikerer at de bare kommer hadde jeg sendt meld på forhånd.

Jeg skjønner ikke at folk bare dukker opp, selv ba jeg foreldrene si i fra når de orket å ta i mot besøk. Er alltid redd for å tvinge meg på, hvertfall den første tiden, selv med familie..

 

Anonymous poster hash: 38e73...53a

[Mia_73]

Hvis det omfatter også nær familie som foreldre eller søsken hadde jeg nok forklart personlig og ikke bare sendt en melding. Alle andre som perifer familie eller venner kan godt vente, og jeg er enig at det er normal folkeskikk å spørre om det passer med besøk eller ei. Alle burde jo vite at med en nyfødt er det sjeldent helt normal døgnrytme og ofte kan det være helt nødvendig med en liten søvnpause midt på dagen istedet for besøk på sofaen.

[Svømmetur]

Denve gangen her (baby nummer to) kunne jeg tenkt meg å ha de første to-tre dagene hjemme for meg selv og baby, med mann og det første barnet vårt.

Er det akseptabelt å sende ei melding til de nærmeste og si i fra om det?

Tenkte noe ala "hei, nå har vi kommet oss hjem fra sykehuset og koser oss med lille xxx. alle er velkommen på besøk om et par dager"

Hehe, skal formulere meg litt bedre da...

Noen som har gjort dette?Anonymous poster hash: 74bf6...892

Ja her fikk ingen besøke oss på sykehuset. Det tok noen dager før jeg sa at nærmeste familie var velkommen hjem til oss. Dette var med nr 2. Med nr 1 hadde vi MYE besøk. Ble så sliten og slet med ammestart. Er veldig glad for at jeg satt begrensninger denne gangen. Det var behov for det. Storesøster trengte også tid alene med oss.

Babyen har ingen behov for besøk, ei heller vi. Det er kun deres behov å renne ned døren første dagene, og da kan det vente

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Syns det er helt ok å sende en slik melding. Det er jo greit for folk å folholde seg til og, så vet de at når de først før komme er det fordi de er ønsket.

 

Med førstemann hadde vi huset fult, og jeg prøvde å fylle rollen som god nybakt mamma, hyggelig vertinne med deilig mat på bordet, og perfekt hus. Jeg ble helt utslitt!!! Med nr 2 begrenset og utsatt vi besøket. Alle respekterte det, men skjønte at mange syns det var trist å vente med å få treffe den lille. Så med tredjemann prøvde vi ny strategi igjen, og den funket supert! Problemet var ikke at det kom folk her, men alt jeg stresset med rundt det, så da flyttet vi oppgaver over på besøket vår. De følte seg nyttige i steden for i veien, jeg slapp å stresse, og de fikk hilse på. F.eks kunne vi svare: "Kjempekoselig med besøk i ettermiddag, kom gjerne. Vi har desverre ikke fått tid til å ordne noe middag, men kunne dere tatt med?" Eller: "Jeg er litt tom for krefter og blir nødt til å sove litt. Men hvis dere vil kan dere gjerne ta en trilletur med barna i mens jeg sover, så tar vi ne hyggelig prat etterpå." Eller: "Ja bare kom. Huset her ser desverre ikke ut, men det kan vi kanskje ordne i sammen? Er litt hektisk her..." Vår erfaring ble at folk likte å hjelpe til. De skjønte godt at vi hadde det travelt og var slitne, og syns det var godt å kunne være til hjelp for oss! (Dette var nær familie og gode venner altså, men er vel mest det som kommer i begynnelsen.) Og vi likte besøk vi, så lenge vi fikk gjort det andre også. Vi fikk middager, ryddet hus, de passet barna mens jeg tok en dusj, lekte gjemsel med de store mens jeg ammet. Det var bare å spørre. (Og amming tok jeg alene på soverommet hvis jeg følte for det.) Så vi legger oss på den linja igjen