når ble det "lett" ble tre barn? hvor gamle er de??

[Anonym bruker]

har alltid hatt lyst på 3 barn, men nå vet jeg ikke lenger.... vet ikke om jeg orker den småbarnsperioden en gang til når det endelig har roetseg med de to største.

Når kan jeg forvente at ting går seg høvelig til med 3 barn?? hva er din erfaring?

 

Anonymous poster hash: 85c65...184

[Anonym bruker]

Da yngste var rundt tre begynte det å føles mer avslappet igjen:-)

 

Anonymous poster hash: cc427...148

[Gjest Smil:-)]

Syns det går ganske greit nå, minste er 2,3 år. Men enig i at fra 3 år er det stor forskjell.

[It's all about me]

Med nummer 3 var det tøffest de første mnd, etter det ble det hele tiden lettere.

Fra 2 år er det mulig å slappe av igjen.

 

Er herlig med 3, til syvende og sist var å øke fra 2 til 3 den enkleste forandringen.

Anbefales :-)

[Anonym bruker]

Tja, jeg er nå av den formeningen av småbarnstiden er bare barnemat iforhold til kjøret det er å ha flere skolebarn. Jeg skjønner oppriktig ikke hva folk mener nå de snakker om den slitsomme småbarnsperioden, da hadde man kontroll hele tiden, var mye hjemme, hentet ungene i barnehagen og var sammen med dem til de skulle legge seg, hva er det som er så slitsomt med det?

 

Nå har jeg et barn i barnehagen og tre barn i barneskolen, og det er et kjør uten like. Det er hjelp med lekser, det er vennebesøk, overnattinger, barneselskaper, kjøring hit og dit, fritidsaktiviteter, dugnader på fritidsaktiviteter, foreldredrevede cuper hvor man må selge billetter, dirigere biler, lage kaker, sitte i sekretariatet osv osv osv. Det er skoleavslutninger på alle klassetrinnene og alle fritidsaktivitetene, i desember og mai er det ikke en uke uten at det er forventet at foreldrene skal møte på allverdens aktiviteter, avslutninger, forestillinger osv.

 

12-åringen min trener 7 timer i uka, 10-åringen trener 3 timer i uka, 7 og 5 åringen trener foreløbig bare en dag hver. Ingenting skjer samtidig, og ikke på samme sted, nå vinterstid som det er stein mørkt og glatt er det ikke bare å la de sykle 2-3 km til trening heller, det blir mye kjøring.

 

For ikke å snakke om klesvask, herlighet for noen lass med klesvask disse barna produserer. Med så mye trening, gymtøy, svømmetøy osv fra mange skolebarn i tillegg går maskinen non-stop.

 

Men det er klart, de klarer å pusse tenner og vaske håret selv etterhvert da

 

Likevel er det sånn at å ha 3-4 barn blir nærmest en livsstil, jeg har overhodet ikke tid til egne aktiviteter, all våken til går med til å følge opp barna i denne fasen. Jeg liker det da, jeg kunne ikke tenke meg noe annet liv, men du er nødt til å ha en dose overskudd og pågangsmot...

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

[Anonym bruker]

Tredje gang var vel egentlig alt som normalt igjen fra det øyeblikket vi kom hjem fra fødeavdelingen...

 

Vel, litt forskjell var det vel. Men fra 6 mnd har det ikke føltes som særlig mer styr enn med to.

Anonymous poster hash: 11783...ffc

[Anonym bruker]

 

Tja, jeg er nå av den formeningen av småbarnstiden er bare barnemat iforhold til kjøret det er å ha flere skolebarn. Jeg skjønner oppriktig ikke hva folk mener nå de snakker om den slitsomme småbarnsperioden, da hadde man kontroll hele tiden, var mye hjemme, hentet ungene i barnehagen og var sammen med dem til de skulle legge seg, hva er det som er så slitsomt med det?

 

Nå har jeg et barn i barnehagen og tre barn i barneskolen, og det er et kjør uten like. Det er hjelp med lekser, det er vennebesøk, overnattinger, barneselskaper, kjøring hit og dit, fritidsaktiviteter, dugnader på fritidsaktiviteter, foreldredrevede cuper hvor man må selge billetter, dirigere biler, lage kaker, sitte i sekretariatet osv osv osv. Det er skoleavslutninger på alle klassetrinnene og alle fritidsaktivitetene, i desember og mai er det ikke en uke uten at det er forventet at foreldrene skal møte på allverdens aktiviteter, avslutninger, forestillinger osv.

 

12-åringen min trener 7 timer i uka, 10-åringen trener 3 timer i uka, 7 og 5 åringen trener foreløbig bare en dag hver. Ingenting skjer samtidig, og ikke på samme sted, nå vinterstid som det er stein mørkt og glatt er det ikke bare å la de sykle 2-3 km til trening heller, det blir mye kjøring.

 

For ikke å snakke om klesvask, herlighet for noen lass med klesvask disse barna produserer. Med så mye trening, gymtøy, svømmetøy osv fra mange skolebarn i tillegg går maskinen non-stop.

 

Men det er klart, de klarer å pusse tenner og vaske håret selv etterhvert da

 

Likevel er det sånn at å ha 3-4 barn blir nærmest en livsstil, jeg har overhodet ikke tid til egne aktiviteter, all våken til går med til å følge opp barna i denne fasen. Jeg liker det da, jeg kunne ikke tenke meg noe annet liv, men du er nødt til å ha en dose overskudd og pågangsmot...

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

 

 

Akkurat det der tenker jeg også. Ikke minst på hva det kommer til å koste etter hvert! Telefoner, klær, reguleringer, konfirmasjoner, billappen osv. Matbudsjettet kommer nok også til å eksplodere etter hvert som ungene blir tenåringer. Mannen min trente aktivt fire kvelder i uka og forteller at det var noen år hvor han alene spiste et helt brød hver dag... Du er virkelig sprek som orker å ha fire barn, mannen og jeg er glade i karriere, kjærestetid og venner også så vi stopper på to  

 

Anonymous poster hash: b35d6...2c8

[Anonym bruker]

Jeg er # 6 og vil forresten si at jeg er helt enig med # 5: Skolebarns-alderen er minst like hektisk som småbarnstiden. Og ettersom mine to eldste er aktive skolebarn var det fortsatt dem det var mest arbeid å følge opp, mens babyen bare var kos som fikk følge med på lasset.

Anonymous poster hash: 11783...ffc

[Anonym bruker]

jeg skjønner at det også er slitsomt med barn i skolealder, men på en annen måte vil jeg tro. man får kanskje mer søvn? jeg tåler ikke lite søvn så godt,og jeg har alltid trivdes bedre med barn jeg kan føre en samtale med enn små barn. vi bor på lite sted hvor det ikke er mulig å delta på så mye.

skjønner at det kan bli mer stress og andre typer bekymringer... men den biten at en liten unge krever hele meg hele døgnet er jeg litt sånn ambivalent til. Et større barn kan gjøre de banale tingene selv. kjøring ig leksehjelp er ting jeg kanskje kan trives med. Siden vi bor på en liten plass må vi kjøre ofte for de minste lille ting. det er faktisk det vi som familie trives best med :-)

 

men takk for alle type svar :-)

 

Anonymous poster hash: 50e40...420

[Anonym bruker]

 

 

Tja, jeg er nå av den formeningen av småbarnstiden er bare barnemat iforhold til kjøret det er å ha flere skolebarn. Jeg skjønner oppriktig ikke hva folk mener nå de snakker om den slitsomme småbarnsperioden, da hadde man kontroll hele tiden, var mye hjemme, hentet ungene i barnehagen og var sammen med dem til de skulle legge seg, hva er det som er så slitsomt med det?

 

Nå har jeg et barn i barnehagen og tre barn i barneskolen, og det er et kjør uten like. Det er hjelp med lekser, det er vennebesøk, overnattinger, barneselskaper, kjøring hit og dit, fritidsaktiviteter, dugnader på fritidsaktiviteter, foreldredrevede cuper hvor man må selge billetter, dirigere biler, lage kaker, sitte i sekretariatet osv osv osv. Det er skoleavslutninger på alle klassetrinnene og alle fritidsaktivitetene, i desember og mai er det ikke en uke uten at det er forventet at foreldrene skal møte på allverdens aktiviteter, avslutninger, forestillinger osv.

 

12-åringen min trener 7 timer i uka, 10-åringen trener 3 timer i uka, 7 og 5 åringen trener foreløbig bare en dag hver. Ingenting skjer samtidig, og ikke på samme sted, nå vinterstid som det er stein mørkt og glatt er det ikke bare å la de sykle 2-3 km til trening heller, det blir mye kjøring.

 

For ikke å snakke om klesvask, herlighet for noen lass med klesvask disse barna produserer. Med så mye trening, gymtøy, svømmetøy osv fra mange skolebarn i tillegg går maskinen non-stop.

 

Men det er klart, de klarer å pusse tenner og vaske håret selv etterhvert da

 

Likevel er det sånn at å ha 3-4 barn blir nærmest en livsstil, jeg har overhodet ikke tid til egne aktiviteter, all våken til går med til å følge opp barna i denne fasen. Jeg liker det da, jeg kunne ikke tenke meg noe annet liv, men du er nødt til å ha en dose overskudd og pågangsmot...

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

 

 

Akkurat det der tenker jeg også. Ikke minst på hva det kommer til å koste etter hvert! Telefoner, klær, reguleringer, konfirmasjoner, billappen osv. Matbudsjettet kommer nok også til å eksplodere etter hvert som ungene blir tenåringer. Mannen min trente aktivt fire kvelder i uka og forteller at det var noen år hvor han alene spiste et helt brød hver dag... Du er virkelig sprek som orker å ha fire barn, mannen og jeg er glade i karriere, kjærestetid og venner også så vi stopper på to

 

Anonymous poster hash: b35d6...2c8

 

Hehe, matbudsjettet er verdt en hel diskusjon i seg selv ja

Aktive gutter som trener så mye kan spise en hel bondegård og være sulten igjen en time senere. De er slanke som mynder, men spiser som elefanter, det er sykt hvor mye mat de kan få i seg. Når de da i tillegg har mange venner og plutselig "stormer" kjøkkenet etter skoletid med 3-4 kompiser på slep går det et helt brød bare til det måltidet, og alle de skivene skal ha pålegg også....

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

[Anonym bruker]

kan det være forskjell på by og land? er ikke så mye som skjer her vi bor. jeg kjenner flere foreldre med barn i skolealder og det er ikke så stressende som det virker i byene. ungene skal være med på flere forskjellige aktiviter iløpet av uka+ at skolen skal arrangere sånn og sånn. er ikke sånt pes her hvor vi bor. ungene har noen få ting de kan være med på og klassene er veldig små. ingen med fler enn 10 elever i klassen.

 

Anonymous poster hash: 50e40...420

[Anonym bruker]

 

Tja, jeg er nå av den formeningen av småbarnstiden er bare barnemat iforhold til kjøret det er å ha flere skolebarn. Jeg skjønner oppriktig ikke hva folk mener nå de snakker om den slitsomme småbarnsperioden, da hadde man kontroll hele tiden, var mye hjemme, hentet ungene i barnehagen og var sammen med dem til de skulle legge seg, hva er det som er så slitsomt med det?

 

Nå har jeg et barn i barnehagen og tre barn i barneskolen, og det er et kjør uten like. Det er hjelp med lekser, det er vennebesøk, overnattinger, barneselskaper, kjøring hit og dit, fritidsaktiviteter, dugnader på fritidsaktiviteter, foreldredrevede cuper hvor man må selge billetter, dirigere biler, lage kaker, sitte i sekretariatet osv osv osv. Det er skoleavslutninger på alle klassetrinnene og alle fritidsaktivitetene, i desember og mai er det ikke en uke uten at det er forventet at foreldrene skal møte på allverdens aktiviteter, avslutninger, forestillinger osv.

 

12-åringen min trener 7 timer i uka, 10-åringen trener 3 timer i uka, 7 og 5 åringen trener foreløbig bare en dag hver. Ingenting skjer samtidig, og ikke på samme sted, nå vinterstid som det er stein mørkt og glatt er det ikke bare å la de sykle 2-3 km til trening heller, det blir mye kjøring.

 

For ikke å snakke om klesvask, herlighet for noen lass med klesvask disse barna produserer. Med så mye trening, gymtøy, svømmetøy osv fra mange skolebarn i tillegg går maskinen non-stop.

 

Men det er klart, de klarer å pusse tenner og vaske håret selv etterhvert da

 

Likevel er det sånn at å ha 3-4 barn blir nærmest en livsstil, jeg har overhodet ikke tid til egne aktiviteter, all våken til går med til å følge opp barna i denne fasen. Jeg liker det da, jeg kunne ikke tenke meg noe annet liv, men du er nødt til å ha en dose overskudd og pågangsmot...

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

Man må jo ikke la barna holde på med så mye på fritiden da. Ikke rart dere blir stressa

 

Anonymous poster hash: 2dc3c...f6a

[Anonym bruker]

kan det være forskjell på by og land? er ikke så mye som skjer her vi bor. jeg kjenner flere foreldre med barn i skolealder og det er ikke så stressende som det virker i byene. ungene skal være med på flere forskjellige aktiviter iløpet av uka+ at skolen skal arrangere sånn og sånn. er ikke sånt pes her hvor vi bor. ungene har noen få ting de kan være med på og klassene er veldig små. ingen med fler enn 10 elever i klassen.

 

Anonymous poster hash: 50e40...420

Jeg bor i en liten by, og selv om utvalget i aktiviteter er stort er mine barn bare med på en ting hver. Det blir likevel mye når de vokser til. F.eks spiller min 7.klassing fotball, og de har obligatorisk trening tirsdag, onsdag og torsdag, lørdag er det frivillig trening (som min sønn også går på). Det blir jo sånn etterhvert at for å få være med på kamp må de også stille på trening, idretten krever litt av barna etterhvert som de blir eldre og flinkere, de skal jo konkurrere...

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

[Anonym bruker]

 

Man må jo ikke la barna holde på med så mye på fritiden da. Ikke rart dere blir stressa

 

Anonymous poster hash: 2dc3c...f6a

 

 

Er vel ikke så bra å begrense barnas interesser og ønsker fordi man har fått for mange barn til å rekke/gidde å følge dem opp skikkelig heller da...

 

Anonymous poster hash: b35d6...2c8

[Anonym bruker]

 

Tja, jeg er nå av den formeningen av småbarnstiden er bare barnemat iforhold til kjøret det er å ha flere skolebarn. Jeg skjønner oppriktig ikke hva folk mener nå de snakker om den slitsomme småbarnsperioden, da hadde man kontroll hele tiden, var mye hjemme, hentet ungene i barnehagen og var sammen med dem til de skulle legge seg, hva er det som er så slitsomt med det?

 

Nå har jeg et barn i barnehagen og tre barn i barneskolen, og det er et kjør uten like. Det er hjelp med lekser, det er vennebesøk, overnattinger, barneselskaper, kjøring hit og dit, fritidsaktiviteter, dugnader på fritidsaktiviteter, foreldredrevede cuper hvor man må selge billetter, dirigere biler, lage kaker, sitte i sekretariatet osv osv osv. Det er skoleavslutninger på alle klassetrinnene og alle fritidsaktivitetene, i desember og mai er det ikke en uke uten at det er forventet at foreldrene skal møte på allverdens aktiviteter, avslutninger, forestillinger osv.

 

12-åringen min trener 7 timer i uka, 10-åringen trener 3 timer i uka, 7 og 5 åringen trener foreløbig bare en dag hver. Ingenting skjer samtidig, og ikke på samme sted, nå vinterstid som det er stein mørkt og glatt er det ikke bare å la de sykle 2-3 km til trening heller, det blir mye kjøring.

 

For ikke å snakke om klesvask, herlighet for noen lass med klesvask disse barna produserer. Med så mye trening, gymtøy, svømmetøy osv fra mange skolebarn i tillegg går maskinen non-stop.

 

Men det er klart, de klarer å pusse tenner og vaske håret selv etterhvert da

 

Likevel er det sånn at å ha 3-4 barn blir nærmest en livsstil, jeg har overhodet ikke tid til egne aktiviteter, all våken til går med til å følge opp barna i denne fasen. Jeg liker det da, jeg kunne ikke tenke meg noe annet liv, men du er nødt til å ha en dose overskudd og pågangsmot...

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

Man må jo ikke la barna holde på med så mye på fritiden da. Ikke rart dere blir stressa

 

Anonymous poster hash: 2dc3c...f6a

 

De holder ikke på med mye, de er med på en idrett hver.

Men en tenåring kan virkelig ikke trene bare en gang i uken altså, så stillesittende som vi lever i dag bør de bli svette i luggen minst 3-4 dager i uken altså. 

De vil jo aldri kunne bli gode i noe om de ikke øver heller, og man blir ikke en dyktig fotballspiller om du trener en gang i uka... Her er det sånn at skal du være med på kamp må du stille på 3 av 4 treninger i uken med mindre du har gyldig fravær (dette gjelder ikke barneidretten, men fra 12 år og oppover). Sånn må det nesten være synes du ikke?

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

[Anonym bruker]

kan det være forskjell på by og land? er ikke så mye som skjer her vi bor. jeg kjenner flere foreldre med barn i skolealder og det er ikke så stressende som det virker i byene. ungene skal være med på flere forskjellige aktiviter iløpet av uka+ at skolen skal arrangere sånn og sånn. er ikke sånt pes her hvor vi bor. ungene har noen få ting de kan være med på og klassene er veldig små. ingen med fler enn 10 elever i klassen.

 

Anonymous poster hash: 50e40...420

Vi bor i aller høyeste grad på landet, og selv om jeg sier at det er mer arbeid å følge opp skolebarna, så synes jeg egentlig ikke noen av fasene var stress. Vi har familie i nærheten, og bare naboer vi KJENNER. Samme gjelder foreldrene i barnas skoleklasser. Vi sørger sammen for at skolen ikke arrangerer mer opplegg enn at det er overkommelig for alle.

 

Ungene har masse lekekamerater i godkjent gå/sykle-avstand, og vi foreldrene kjenner hverandre godt nok til å samarbeide om å passe unger og få ferier og slikt til å gå opp. Vi kan trygt slippe ungene ut for å leke fra 3-års alder.

 

Ulempen er at alle aktiviteter er så langt unna at vi MÅ kjøre bil, og det kan være litt stress å rekke å kjøre hjem fra jobb, hente ungene og så kjøre til barnas aktiviteter omtrent straks.

 

Jeg tror den ALLER største forskjellen er at vi på landet ikke er så opptatt av status og materielle ting som de i byene. Vi flasher ikke våre perfekte liv ved å vise hvor aktive vi alle er. Vi kan fint dra usminket rett fra jobb til foreldremøte. Vi kan fint få uanmeldte besøk til et litt hverdagsrotete hjem og likevel bli glad for at noen har lyst til å hilse på oss! Vi kan godt innrømme at man i noen år ikke er helt på topp eller rekker alt mens det er som mest styr med barna. Og vi tåler fint å senke kravene til karriere og voksentid i noen år i tillegg. Ingen synes du er sløv om du jobber mindre enn før. Deltidsplass i barnehagen er fortsatt helt normalt, og nei, det er faktisk ikke bare mødrene som trapper ned, men mange fedre også! I tillegg er boligprisene lavere, så vi har rett og slett råd til å jobbe mindre. Det skyldes ikke bare beliggenheten, men også at det er akseptert at vi ikke har de største og nyeste oppussete boligene.

 

Det er rett og slett ikke noe vits i å prøve å strebe og spille mer vellykket enn man er, for alle kjenner alle på så mange plan at det uansett vil bli gjennomskuet.

 

Anonymous poster hash: 11783...ffc

[Monajenten]

Jeg syns faktisk det er enklere med tre barn i forhold til to. Men alder har nok mye å si, de to eldste var 9 og 6 da minsten ble født, og det har i grunnen gått strålende hele veien. Minsten lyser opp når storesøsken kommer hjem, og de elsker å dulle og leke med ham. Han er åtte mnd nå.

Endret 11. januar 2014 av Monajenten

[Anonym bruker]

 

Tja, jeg er nå av den formeningen av småbarnstiden er bare barnemat iforhold til kjøret det er å ha flere skolebarn. Jeg skjønner oppriktig ikke hva folk mener nå de snakker om den slitsomme småbarnsperioden, da hadde man kontroll hele tiden, var mye hjemme, hentet ungene i barnehagen og var sammen med dem til de skulle legge seg, hva er det som er så slitsomt med det?

 

Nå har jeg et barn i barnehagen og tre barn i barneskolen, og det er et kjør uten like. Det er hjelp med lekser, det er vennebesøk, overnattinger, barneselskaper, kjøring hit og dit, fritidsaktiviteter, dugnader på fritidsaktiviteter, foreldredrevede cuper hvor man må selge billetter, dirigere biler, lage kaker, sitte i sekretariatet osv osv osv. Det er skoleavslutninger på alle klassetrinnene og alle fritidsaktivitetene, i desember og mai er det ikke en uke uten at det er forventet at foreldrene skal møte på allverdens aktiviteter, avslutninger, forestillinger osv.

 

12-åringen min trener 7 timer i uka, 10-åringen trener 3 timer i uka, 7 og 5 åringen trener foreløbig bare en dag hver. Ingenting skjer samtidig, og ikke på samme sted, nå vinterstid som det er stein mørkt og glatt er det ikke bare å la de sykle 2-3 km til trening heller, det blir mye kjøring.

 

For ikke å snakke om klesvask, herlighet for noen lass med klesvask disse barna produserer. Med så mye trening, gymtøy, svømmetøy osv fra mange skolebarn i tillegg går maskinen non-stop.

 

Men det er klart, de klarer å pusse tenner og vaske håret selv etterhvert da

 

Likevel er det sånn at å ha 3-4 barn blir nærmest en livsstil, jeg har overhodet ikke tid til egne aktiviteter, all våken til går med til å følge opp barna i denne fasen. Jeg liker det da, jeg kunne ikke tenke meg noe annet liv, men du er nødt til å ha en dose overskudd og pågangsmot...

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

Jeg elsker å følge opp barna mine og gjør ikke noe av en hektisk hverdag. Men lite søvn over tid, det takler jeg dårlig. Så det er ingen tvil om at jeg synes småbarnsfasen er den mest slitsomme. Når alle sover greit om natten, går det meste bra.

 

Anonymous poster hash: 0c086...bd2

[Anonym bruker]

 

 

Man må jo ikke la barna holde på med så mye på fritiden da. Ikke rart dere blir stressa

 

Anonymous poster hash: 2dc3c...f6a

 

Er vel ikke så bra å begrense barnas interesser og ønsker fordi man har fått for mange barn til å rekke/gidde å følge dem opp skikkelig heller da...

 

Anonymous poster hash: b35d6...2c8

Ikke av de grunnene du nevner nei (at man ikke gidder). Men jo, det kan absolutt være gode grunner til å begrense barns fritidsaktiviteter, når barnepsykologer varsler om stressa barn som er så mye i voksenstyrt aktivitet at de knapt har fritid og glemmer hvordan man leker.

 

Anonymous poster hash: 2dc3c...f6a

[Anonym bruker]

 

 

 

Tja, jeg er nå av den formeningen av småbarnstiden er bare barnemat iforhold til kjøret det er å ha flere skolebarn. Jeg skjønner oppriktig ikke hva folk mener nå de snakker om den slitsomme småbarnsperioden, da hadde man kontroll hele tiden, var mye hjemme, hentet ungene i barnehagen og var sammen med dem til de skulle legge seg, hva er det som er så slitsomt med det?

 

Nå har jeg et barn i barnehagen og tre barn i barneskolen, og det er et kjør uten like. Det er hjelp med lekser, det er vennebesøk, overnattinger, barneselskaper, kjøring hit og dit, fritidsaktiviteter, dugnader på fritidsaktiviteter, foreldredrevede cuper hvor man må selge billetter, dirigere biler, lage kaker, sitte i sekretariatet osv osv osv. Det er skoleavslutninger på alle klassetrinnene og alle fritidsaktivitetene, i desember og mai er det ikke en uke uten at det er forventet at foreldrene skal møte på allverdens aktiviteter, avslutninger, forestillinger osv.

 

12-åringen min trener 7 timer i uka, 10-åringen trener 3 timer i uka, 7 og 5 åringen trener foreløbig bare en dag hver. Ingenting skjer samtidig, og ikke på samme sted, nå vinterstid som det er stein mørkt og glatt er det ikke bare å la de sykle 2-3 km til trening heller, det blir mye kjøring.

 

For ikke å snakke om klesvask, herlighet for noen lass med klesvask disse barna produserer. Med så mye trening, gymtøy, svømmetøy osv fra mange skolebarn i tillegg går maskinen non-stop.

 

Men det er klart, de klarer å pusse tenner og vaske håret selv etterhvert da

 

Likevel er det sånn at å ha 3-4 barn blir nærmest en livsstil, jeg har overhodet ikke tid til egne aktiviteter, all våken til går med til å følge opp barna i denne fasen. Jeg liker det da, jeg kunne ikke tenke meg noe annet liv, men du er nødt til å ha en dose overskudd og pågangsmot...

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

Man må jo ikke la barna holde på med så mye på fritiden da. Ikke rart dere blir stressa

 

Anonymous poster hash: 2dc3c...f6a

De holder ikke på med mye, de er med på en idrett hver.

Men en tenåring kan virkelig ikke trene bare en gang i uken altså, så stillesittende som vi lever i dag bør de bli svette i luggen minst 3-4 dager i uken altså.

De vil jo aldri kunne bli gode i noe om de ikke øver heller, og man blir ikke en dyktig fotballspiller om du trener en gang i uka... Her er det sånn at skal du være med på kamp må du stille på 3 av 4 treninger i uken med mindre du har gyldig fravær (dette gjelder ikke barneidretten, men fra 12 år og oppover). Sånn må det nesten være synes du ikke?

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

Neida, syv timer i uka er sikkert ikke så mye for en 12-åring. Men er det virkelig trening fire ganger i uka?

 

For øvrig enig i at barn bør være i mye aktivitet, det er viktig. Men ALL aktivitet må jo ikke være organisert og voksenstyrt. Barn var mer aktive før, og tror ikke de var noe mer med på organiserte treninger (snarere tvert imot).

 

Sier på ingen måte at fotball og annet er feil, gutten min går på fotball selv. Jeg sier bare at det går an å være aktiv utenom organisert idrett. Og at jeg tror noen foreldre får en stressa hverdag fordi poden vil og får gå på fotball, boksing og dansing.

 

Anonymous poster hash: 2dc3c...f6a

[Anonym bruker]

jeg er også enig i at barn og tenåringer bør være mer fysisk aktiv, men her vi bor er barna og tenåringene fortsatt mye å se ute utenat det er organisert. Jeg mener at barn kan ikke delta i alt de interesserer seg for. De må velge noe.

Barn og ungdom bør følges opp, men de bør også ha en fritid hvorde gar tid til å kjede seg litt og bruke kreativiteten litt.

 

HI

 

ps:så lenge jeg får greit med søvn kan jeg takle det meste ;-)

 

Anonymous poster hash: 50e40...420

[studVest]

jeg skjønner at det også er slitsomt med barn i skolealder, men på en annen måte vil jeg tro. man får kanskje mer søvn? jeg tåler ikke lite søvn så godt,og jeg har alltid trivdes bedre med barn jeg kan føre en samtale med enn små barn. vi bor på lite sted hvor det ikke er mulig å delta på så mye.

skjønner at det kan bli mer stress og andre typer bekymringer... men den biten at en liten unge krever hele meg hele døgnet er jeg litt sånn ambivalent til. Et større barn kan gjøre de banale tingene selv. kjøring ig leksehjelp er ting jeg kanskje kan trives med. Siden vi bor på en liten plass må vi kjøre ofte for de minste lille ting. det er faktisk det vi som familie trives best med :-)

 

men takk for alle type svar :-)

 

Anonymous poster hash: 50e40...420

Så enig! Gleder meg til barna er store nok til å kunne spille spill med, gleder meg til de kan være ute alene, til vi voksne kan få sove litt igjen, til de kan smøre maten sin selv, ja, lista er laaaang! Samtidig har jeg lyst på flere barn, men å begynne på nytt når disse er blitt litt mer selvstendige... Spørs om jeg orker?!

[Anonym bruker]

 

 

 

Tja, jeg er nå av den formeningen av småbarnstiden er bare barnemat iforhold til kjøret det er å ha flere skolebarn. Jeg skjønner oppriktig ikke hva folk mener nå de snakker om den slitsomme småbarnsperioden, da hadde man kontroll hele tiden, var mye hjemme, hentet ungene i barnehagen og var sammen med dem til de skulle legge seg, hva er det som er så slitsomt med det?

 

Nå har jeg et barn i barnehagen og tre barn i barneskolen, og det er et kjør uten like. Det er hjelp med lekser, det er vennebesøk, overnattinger, barneselskaper, kjøring hit og dit, fritidsaktiviteter, dugnader på fritidsaktiviteter, foreldredrevede cuper hvor man må selge billetter, dirigere biler, lage kaker, sitte i sekretariatet osv osv osv. Det er skoleavslutninger på alle klassetrinnene og alle fritidsaktivitetene, i desember og mai er det ikke en uke uten at det er forventet at foreldrene skal møte på allverdens aktiviteter, avslutninger, forestillinger osv.

 

12-åringen min trener 7 timer i uka, 10-åringen trener 3 timer i uka, 7 og 5 åringen trener foreløbig bare en dag hver. Ingenting skjer samtidig, og ikke på samme sted, nå vinterstid som det er stein mørkt og glatt er det ikke bare å la de sykle 2-3 km til trening heller, det blir mye kjøring.

 

For ikke å snakke om klesvask, herlighet for noen lass med klesvask disse barna produserer. Med så mye trening, gymtøy, svømmetøy osv fra mange skolebarn i tillegg går maskinen non-stop.

 

Men det er klart, de klarer å pusse tenner og vaske håret selv etterhvert da

 

Likevel er det sånn at å ha 3-4 barn blir nærmest en livsstil, jeg har overhodet ikke tid til egne aktiviteter, all våken til går med til å følge opp barna i denne fasen. Jeg liker det da, jeg kunne ikke tenke meg noe annet liv, men du er nødt til å ha en dose overskudd og pågangsmot...

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

 

 

Akkurat det der tenker jeg også. Ikke minst på hva det kommer til å koste etter hvert! Telefoner, klær, reguleringer, konfirmasjoner, billappen osv. Matbudsjettet kommer nok også til å eksplodere etter hvert som ungene blir tenåringer. Mannen min trente aktivt fire kvelder i uka og forteller at det var noen år hvor han alene spiste et helt brød hver dag... Du er virkelig sprek som orker å ha fire barn, mannen og jeg er glade i karriere, kjærestetid og venner også så vi stopper på to

 

Anonymous poster hash: b35d6...2c8

 

Hehe, matbudsjettet er verdt en hel diskusjon i seg selv ja

Aktive gutter som trener så mye kan spise en hel bondegård og være sulten igjen en time senere. De er slanke som mynder, men spiser som elefanter, det er sykt hvor mye mat de kan få i seg. Når de da i tillegg har mange venner og plutselig "stormer" kjøkkenet etter skoletid med 3-4 kompiser på slep går det et helt brød bare til det måltidet, og alle de skivene skal ha pålegg også....

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0

 

Synes venner kan spise hjemme. Vi kommer ikke til å la venninner og kompiser spise hos oss.. det koster faktisk med mat. De kan spise hjemme og komme bort etterpå.

 

Anonymous poster hash: 970ff...781

[Anonym bruker]

Men hvordan rekker de alle leksene om de er borte på trening 4 ganger i uka?

Ser for meg at det blir veldig hektisk, men om de gjør det bra på skolen og trives med det, så går det vel bra.

 

 

Anonymous poster hash: a301e...e8e

[Anonym bruker]

 

Men hvordan rekker de alle leksene om de er borte på trening 4 ganger i uka?

Ser for meg at det blir veldig hektisk, men om de gjør det bra på skolen og trives med det, så går det vel bra.

 

 

 

Anonymous poster hash: a301e...e8e

 

Ungene blir ikke stresset, de elsker jo idretten og gleder seg til hver trening.

7.klassingen her er hjemme fra skolen 14.30 hver dag, mandag er treningsfri så da gjør han det meste av ukens skriftlige lekser faktisk, resten av uken har han da bare leselekser, pugging av gloser og lignende ting. Når trening er f.eks fra 18-19.30 har han god tid om ettermiddagene, både til å sløve en time foran tv, leke litt, lese litt lekser og spise middag før trening...

 

Anonymous poster hash: e9c01...2a0