Da har jeg fortalt samboeren følgende :

[O`Neill]

Om min mann hadde sagt til meg at hans følelser for meg var døde og at han hadde flyttet ut hvis det ikke hadde vært for ungen men slikevel vurderer å flytte, alikevel men er på tenkestadiet, så en "får se"....

 

Ja, jeg hadde gitt han kofferten og bedt han om å pakke og flytte ut øyeblikkelig.

Jeg er ikke intr i å være med en person som ikke lenger har følelser for meg og samtidig er så arrogant å si det til meg selv om han ikke er 100% sikker på at han kommer til å flytte ut alikevel, men han ville bare "stikke hull på ballongen"... og sier at det er for ungens skyld at han er der.....

 

Nei... akkurat som om jeg skal la ungen vokse opp i et hjem hvor mamma og pappa kun er sammen for ungens skyld og ikke har noe kjærlighet til hverandre... ungen fortjener bedre enn som så..

[Anonym bruker]

Kanskje det er like greit for ham å bli kvitt deg. Tror du kommer til å angre når han får seg ny dame.

Anonymous poster hash: 1f2f0...105

[Anonym bruker]

Beklager, men kjenner jeg nesten blir litt provosert av deg. Helt greit at følelser kan forsvinne. Men ut i fra det du skriver så virker du kun opptatt av å finne på det som ikke innebærer å tilbringe tid med mannen eller barna dine. Så klart må en også ha fritid. Men når en har satt barn til verden, så burde vel disse være i fokus?

 

Anonymous poster hash: 4ec37...8f7

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg, og prøvde alt en periode. Snakket masse med mannen, passet på og klemme og kose og kysse hver dag. Hadde mer sex, og gikk på date. Alle disse tingene og tid gjorde at vi fant tilbake til hverandre

 

Hvis jeg var deg, hadde jeg i hvert fall gitt det en sjangse

Men jeg forstår ikke helt hvorfor dere ikke kan ha litt voksen tid etter at eldste har lagt seg? Om du er oppe litt lenger og han legger seg litt tidligere så får dere jo en hyggelig kosestund både i sofan og senga?

Anonymous poster hash: b86cb...e88

[Anonym bruker]

Jeg har ei vennine som hadde det som du. Følelser til mannen død (ingen sex heller), hverdag besto av jobb, unger, lite fritid og moro for henne. Hun gikk fra ham, rett før hun risikerte å bli utro. Noe jeg syns var i det minste ærlig og ryddig. De ble skilt, ungene bor 50/50.

 

Størsteparten av omgangskretsen mistet hun når hun gikk, mange oppfører seg om skilsmisse er smittsom.

 

Hun har et stort behov for moro og egentid, hverdagen med jobb er egentlig bare noe hun holder ut mens hun gleder seg til helg eller turer. Hun er ute på byen hver helg hun ikke har ungene, iblant også disse når hun ordner barnevakt. Drikker seg surpefull med en venninegjeng i samme situasjon, har en del ONS og korte forhold til useriøse menn. Hun reiser på minst 5 helgeturer, 2-3 ganger på ferie. Bruker et formue på kos også (hun kommer til å arve den del, moren er gammel og hun betaler kun renter på lån, så hun bekymrer seg ikke noe særlig og har forsåvidt ikke økonomiske problemer heller).

 

Det har hun holdt på med i snart 5 år. Lykkelig har hun ikke blitt men veldig rastløs. Jeg blir sliten av alt fjas hun er med på, skulle tro hun var tenåring (hun er godt over 40 nå) med alle disse mennene som ikke er kjærestemateriale en plass, mens de drikker drikker drikker.

 

Jeg syns du burde vurdere å fikse forholdet, jeg er alltid forbauset hva folk forventer av et langvarig forhold der hverdagen har kommet. Minuset i din situasjon er tydelig at du ikke har noe særlig respekt for mannen lengre, jeg mener at vennskap og respekt er essensiell, alt annet kan komme i bølger.

Anonymous poster hash: 7f022...44e

[Anonym bruker]

Hi vil at mannen skal finne på andre ting enn å være sammen med familien, slik at hun kan finne på andre ting enn å være sammen med familien, med god samvittighet. Skjønner ikke hvordan løsningen på dette blir å si til mannen at hun ikke har følelser for ham lengre, og vurderer å forlate ham. Nei, denne mannen bør kaste ut dama, og heller konsentrere seg om barna sine, enn å bruke tid på hennes "kjedsomhet"! 👼

 

Anonymous poster hash: 502e2...edf

[Anonym bruker]

Oida, hvilken verden lever du i? Kjærligheten din døde fordi mannen din tar ansvar for barna.... Beste for ungene er å bli hos far så du får gjort de tingene du elsker tydeligvis!

 

Anonymous poster hash: 936a7...727

[Anonym bruker]

Om min mann hadde sagt til meg at hans følelser for meg var døde og at han hadde flyttet ut hvis det ikke hadde vært for ungen men slikevel vurderer å flytte, alikevel men er på tenkestadiet, så en "får se"....

 

Ja, jeg hadde gitt han kofferten og bedt han om å pakke og flytte ut øyeblikkelig.

Jeg er ikke intr i å være med en person som ikke lenger har følelser for meg og samtidig er så arrogant å si det til meg selv om han ikke er 100% sikker på at han kommer til å flytte ut alikevel, men han ville bare "stikke hull på ballongen"... og sier at det er for ungens skyld at han er der.....

 

Nei... akkurat som om jeg skal la ungen vokse opp i et hjem hvor mamma og pappa kun er sammen for ungens skyld og ikke har noe kjærlighet til hverandre... ungen fortjener bedre enn som så..

Nå var det han som sa at NÅ snakker vi sammen, og spurte hva jeg føler.. Skulle jeg løyet og sagt at jeg fortsatt har masse følelser ?

Selvfølgelig håper jeg vi finner tilbake til hverandre, men vi må begge jobbe med det.

 

Mener du helt ærlig at det beste da hadde vært å lyge fremfor å si sannheten og kunne ta tak i det - selv om det er vondt ?

 

 

HI

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d918...010

[Anonym bruker]

Gud bedre for noen unyanserte og infantile svar du har fått av enkelte her inne.

 

Du har mistet følelsene for mannen din. Det skjer i mange forhold. Man lar hverdagstralten surre og gå, og etterhvert så har man glemt hva man så i sin partner. Noen ganger kan man snu dette, andre ganger ikke. Uansett må det tas grep her og dere bør prøve. Din mann også. Enten går det eller så går det ikke. Den eneste

forutsetningen er at begge to vil prøve.

Din mann virker som en familiekjær og traust kar, altså gode kvaliteter. Det som dog er viktig i et forhold er at begge to henter inspirasjon og gnist utenfra, både sammen og på egenhånd, for å krydre forholdet. Du beskriver din mann som en som liker å være hjemme, og jeg skjønner at det kan være kjedelig. Det er viktig også for meg at min samboer har sin egen lille verden med hobbyer, kamerater og turer ut på konserter osv. Like viktig er det at jeg får det samme, og at familien gjør noe sammen så ofte det lar seg gjøre. Du forsøker å få det til, men skjevheten i forholdet gir deg samvittighetskvaler pga din mann er hjemme. Her bør begge to prøve å få mer egentid. Og til dem som sier at far må få hovedomsorgen: hvordan i all verden kom dere til en slik konklusjon? Hva er det i HIs innlegg som gjør at dere tenk det?

 

Jeg synes ikke du er egoistisk, men realistisk og jordnær. Jeg håper at dere kommer gjennom brasene fremdeles oppreist, uansett hva utfallet måtte bli. Målet skal være at alle i familien har det bra.

 

 

 

Tusen takk for et bra svar ! Du virkervsom en av de få her som faktisk har lest og forstått det jeg vil frem til.

 

 

HI

Anonymous poster hash: 1b0de...257

Anonymous poster hash: 0d918...010

[Anonym bruker]

Hva er egentlig problemet med at mannen vil være hjemme med ungne istedetfor å fly rundt? Hvorfor MÅ man ha egentid om man ikke ønsker det? Og hva har det at han foretrekker å være hjemme med familien med din dårlige samvittighet å gjøre? Hvorfor kan ikke du gjøre ting selv om han vil være hjemme?

Er det fordi du føler deg truffet, fordi du ser at han er en bedre far og ektemann enn du er mor og kone?

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ca43...ffb

[Anonym bruker]

Og til deg som spør om hvorfor far automatisk skal ha hpvedomsorgen, hvorfor er det automatisk gitt at mor skal ha den da? De er da likestilte som foreldre. 

Og om man har et større behov for å fly ute enn å være hjemme, bør barna kanskje få lov til å være mest hos den som tar seg mest tid til dem?

Anonymous poster hash: 5ca43...ffb

[Anonym bruker]

Han er en like god pappa som jeg er mamma - jeg har ikke hevdet noe annet.

Mest av alt håper jeg vi finner ut av det, slik at vi slipper problemstillingen med samvær.

Og barna er ikke helt små lenger, men går på skolen begge to. Det er vel ikke så grusomt å ønske seg litt tid til å trene, for å ta vare på kroppen sin da ?

I helgene går vi som regel på familieturer.

 

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 0d918...010

[Anonym bruker]

Han er en like god pappa som jeg er mamma - jeg har ikke hevdet noe annet.

Mest av alt håper jeg vi finner ut av det, slik at vi slipper problemstillingen med samvær.

Og barna er ikke helt små lenger, men går på skolen begge to. Det er vel ikke så grusomt å ønske seg litt tid til å trene, for å ta vare på kroppen sin da ?

I helgene går vi som regel på familieturer.

 

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 0d918...010

 

Klart dte ikke er grusomt, men hvorfor får du det til å høres "grusomt" ut at mannen IKKE vil og trenger det? Jeg skjønner ikke hvorfor du legger ditt problem med dette over på ham? Hva er galt med å IKKE ønske dette da?

 

Anonymous poster hash: 5ca43...ffb

[Anonym bruker]

Fordi det blir en veldig skjevfordeling når han ikke har noen egne interesser, men samtidig sukker og offer seg når jeg skal noe "IGJEN"...

 

Og vi snakker ikke om at jeg reker hver dag, tvert imot.

 

Da hadde det vært befriende om han kom seg litt ut. Da hadde vi kanskje også hatt mer å snakke om.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0d918...010

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du hi, som tross alt "ikke reker rundt hver dag"?

 

Så ved å få mannen din til å "reke litt mer rundt på egenhånd", så vil du få følelser igjen for ham?

 

Hvorfor er er deg så viktig å på ting hver for dere??

 

Du er kjip 👼

 

Anonymous poster hash: 502e2...edf

[Anonym bruker]

Heldig du har vært som har en bf som stiller opp for barna å deg. Tror ikke du skal ta deg selv så høytidelig å heller tenke på familien din. Dette er noe dere kan finne ut av sammen å det er helt vanlig å miste følelser. Det med at du føler deg bundet er nok mere psykologisk hos deg en det realiteten faktisk er. Gi ta med samme sinn er det noe som heter.

 

Gresset er sjelden grønnere på andre siden.

Anonymous poster hash: 826c0...150

[Anonym bruker]

Fordi det blir en veldig skjevfordeling når han ikke har noen egne interesser, men samtidig sukker og offer seg når jeg skal noe "IGJEN"...

 

Og vi snakker ikke om at jeg reker hver dag, tvert imot.

 

Da hadde det vært befriende om han kom seg litt ut. Da hadde vi kanskje også hatt mer å snakke om.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0d918...010

Men, bare en tanke.. Kan det ikke hende at han føler for å være hjemme med barna og deg nå fordi han har ukespendla i to år tidligere? At han hadde mer enn nok tid til "å reke" rundt da, og vil ta igjen det nå. Kanskje han har dårlig samvittighet? Håper det ordner seg, selvom dere nok må jobbe med det:)

 

Anonymous poster hash: 7e68d...3f6

[Anonym bruker]

 

Hvor gammel er du hi, som tross alt "ikke reker rundt hver dag"?

 

Så ved å få mannen din til å "reke litt mer rundt på egenhånd", så vil du få følelser igjen for ham?

 

Hvorfor er er deg så viktig å på ting hver for dere??

 

Du er kjip 👼

 

Anonymous poster hash: 502e2...edf [/quote

 

Jeg er 36 år.

Og jeg har fått med meg at du synes jeg er kjip. Du trenger ikke svare det flrere ganger.

 

Det er åpenbart mange her som mener man skal utslette seg selv når man får barn, og ikke gjøre noe på egenhånd før ungene flytter ut.

Vel, jeg tror ikke det er løsningen.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0d918...010

[Anonym bruker]

Kom deg ut og "rek litt" 👼

 

Anonymous poster hash: 502e2...edf

[Anonym bruker]

Når man er i forhold og har barn, så jobber man for et forhold med partneren, man prøver hardt, før man gir opp.. Nå har du fortalt ditt ståsted, og han har sakt sitt.. Da heter det ikke "vi får se", det heter "nå går vi inn for å redde forholdet"!

Anonymous poster hash: 7bd8e...8e7

[Anonym bruker]

 

 

Det er åpenbart mange her som mener man skal utslette seg selv når man får barn, og ikke gjøre noe på egenhånd før ungene flytter ut.

Vel, jeg tror ikke det er løsningen.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0d918...010

 

 

Det er det ingen som har sagt. Hvor leser du det?

 

Men greia er at bare fordi du har behov for det, betyr det ikke at ALLE andre har det, forstår du ikke det? Hvorfor er det noe galt i å ikke være en kopi av deg? Hva ER problemet ditt med at mannen din, eller evt andre IKKE har nøyaktig de samme behovene for å finne på ting på egenhånd som det du har?

Og trodde du virkelig at det er meningen at man i et forhold skal være kopier av hverandre og like nøyaktig de samme tingene? Vil du ha en mann som er en kopi av deg selv?

 

Anonymous poster hash: 5ca43...ffb

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg forstår hva du går og føler på, da jeg er litt i samme situasjon selv. Her er samboeren min en super pappa, ansvarsfull og pliktoppfyllende, rett og slett en kjernekar. Jeg har mer behov for å gjøre ting utenfor boblen hjemme, mens han lukker seg inne både fysisk og mentalt (veldig vanskelig å snakke med om dype ting). Hovedproblemet er at jeg har mistet alle følelser for han, og vi har ikke hatt sex, kos og nærhet på flere år. Det har gått så langt at jeg ikke ønsker det på en måte heller. Her går det nok mot brudd, men jeg gruer meg veldig til reaksjonene fra familie og andre. Man dumper liksom ikke en kjernekar og bryter opp familien fordi man ikke er lykkelig selv, føler jeg. Samtidig så MÅ man tenke på seg selv også. 

 

Jeg syns det er flott at du forteller mannen akkurat hvordan situasjonen føles for deg. Da kan dere prøve en stund og se hva som skjer. Man får ikke prøvd med mindre man deler tanker om hva man trenger, føler og ønsker. 

 

Masse lykke til! Jeg heier på deg, uansett om forholdet lappes sammen igjen eller om du finner ut at du har det bedre alene. 

Anonymous poster hash: 2a0ac...54b