"God nok" grunn til å gå?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har vært sammen i 15 år, og har selvsagt hatt våre opp- og nedturer. Men de siste årene har følelsene mine blitt borte, og jeg "dagdrømmer" om å bo for meg selv. Han er en god far for barna våre, men er ekstremt lat. Jeg har ansvaret for det meste både ute, inne, bil, økonomi.... Ja, det aller meste. Han prioriterer hobbyene sine istedet for å hjelpe til hjemme. Nå har jeg sluttet å mase på han, for jeg kommer ingen vei med det uansett.

Tror nok han merker at ting ikke er som de skal, for han sier ofte at han er redd for å miste meg....

Hvis vi ikke hadde hatt barn, hadde jeg ikke vært i tvil, men jeg vil jo helst gjøre det som er best for barna. Vi har jo et godt familieliv, men jeg føler meg litt som en skuespiller... Går konstant med en klump i halsen fordi jeg føler jeg går på akkord med meg selv.

Er det grunn god nok å gå fra mannen bare fordi følelsene er borte??? (Og at han er lat)

 

Anonymous poster hash: 07b54...327

[Anonym bruker]

Det er i hvert fall grunn god nok til å ta en ordentlig samtale med ham og eventuelt å gå i parterapi.

 

Om det ikke hjelper, så synes jeg det er helt holdbart å avslutte et forhold man ikke har det godt i.

Anonymous poster hash: 4b31f...1ec

[Anonym bruker]

Tror du det blir mindre ansvar og jobb når du er alene?

 

Hvis han er redd for å miste deg hvorfor sier du ikke at han må skjerpe seg???

 

Anonymous poster hash: 36b7c...133

[Natti11]

Moren min var sammen med faren min i rundt 25 år. Da jeg og søsteren min ble eldre og flyttet ut skjønte hun at følelsene ikke var de samme lengre.de flyttet fra hverandre. Det hele gikk veldig uproblematisk . Mamma har ny kjæreste i dag, pappa er alene, men de er fortsatt gode venner jul osv kan vi feire sammen uten problemer.

Lytt til deg selv , men vær helt sikker før du går.

 

Lykke til, håper det løser seg

[Anonym bruker]

Nei det er absolutt ikke god nok grunn! Vold og misbruk er eneste grunnen til å gå når man har barn!

 

Anonymous poster hash: aa3d9...c53

[Natti11]

Nei det er absolutt ikke god nok grunn! Vold og misbruk er eneste grunnen til å gå når man har barn! Anonymous poster hash: aa3d9...c53

Nei det synes jeg ikke er man ikke lykkelig, overføres dette til barna om de ser mor eller far være ulykkelig, det er viktig at man har samme rettning i livet. Mine foreldre gikk fra hverandre å de har det bedre nå. Jeg er like glad i dem begge to og jeg er glad for at de er lykkelige.

[Anonym bruker]

Absolutt god nok grunn!

 

Er i noe av den samme situasjonen selv, men våres forhold er temmelig nytt og nå har vi et barn på vei. 
I tillegg til at jeg har tatt på meg ansvar for hus og hjem har jeg også påtatt meg mye av ansvaret for hans barn fra tidligere forhold og kjenner det tærer på.
Jeg, som du har også gitt beskjed gjentatte ganger og prøvd å fordele ansvaret oss i mellom, da jeg mener at det er urettferdig at jeg skal stå for hele sulamitten aleine når vi er mange som bor her og liker å ha det ryddig og reint rundt oss.

Årsaken til at jeg blir er jo for å se om det kan endre seg med tida, at han plutselig skal få øynene opp å hjelpe til, jeg har ikke tenkt å være ubetalt hushjelp resten av livet. Dere har et felles hjem og dermed burde arbeidet automatisk fordeles dere i mellom. Jeg prøver å ser. 15 år er lenge, så lenge tviler jeg på at jeg holder ut!

Anonymous poster hash: c09b6...9ee

[Siamese Hellhound]

Hvis han er redd for å miste deg, blir han vel med på terapi? Han trenger kanskje å høre det fra en tredjeperson at hvis han ikke tar grep hjemme, så er det snart for seint?

 

Jeg synes det er god nok grunn - og du får neppe mer å gjøre hvis du gjør alt fra før, bare et stort barn mindre å ta deg av.

 

Man skal dra lasset sammen i en familie, ikke kjøre sitt eget egoløp uten å ta hensyn til den andres ønsker og behov.

[Anonym bruker]

Tror du det blir mindre ansvar og jobb når du er alene?

 

Hvis han er redd for å miste deg hvorfor sier du ikke at han må skjerpe seg???

 

Anonymous poster hash: 36b7c...133

Ja, på en måte så blir det det.... Da har jeg "bare" ansvaret for barna og meg.

Tro meg, jeg har snakket med han om dette X antall ganger, så jeg vet at det aldri kommet til å forandre seg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 89eeb...c1d

[Anonym bruker]

Jeg trur du vet inni deg best hva som er rett og gjøre.
Du kjenner mannen din og vet han ikke kommer til å forandre seg, vel da er det opp til deg da rett og slett.
Fortsette som før, eller starte på nytt aleine sammen med barna dine?

Uansett heier jeg på deg!!!

Anonymous poster hash: c09b6...9ee

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Vi har vel kanskje ikke like bra familieliv som dere kanskje. Vi "diskuterer" en del i hverdagen. Jeg blir bokstavelig talt helt dårlig i magen. Er vel på tide å gå, men det blir jo traumatisk for ungene. Vi må gjøre en del på huset før vi selger det, og jeg vet ikke om jeg har kapasitet til det. Jeg har heller ikke råd til å kjøpe noe i nærheten her, så da må ungene skifte skole. Huff, men skal vi bare la det skure å gå? Slik at de tror det skal være sånn, så de blir like ulykkelige i sine forhold når de blir voksen?

Blæh! Uansett hva jeg velger blir det feil for noen.

 

Anonymous poster hash: a5055...762

[Anonym bruker]

Nei det er absolutt ikke god nok grunn! Vold og misbruk er eneste grunnen til å gå når man har barn!

 

Anonymous poster hash: aa3d9...c53

jævla nek

 

Anonymous poster hash: b662e...e80

[Anonym bruker]

man kan ikke forandre andre mennesker,og man kan ikke forvente at andre skal forandre seg heller.Forbedre seg,ja det kan vi alle,men noen særtrekk er vi født med og disse er veldig vanskelig å forandre,for ikke å si umulig å forandre.

 

Når to mennesker finner ut at de er alt for forskjellig,så er det en god nok grunn til å gå.man skal ikke gå på akkord med seg selv hele livet "bare pga barna". man har bare ett liv,og dette livet må faktisk leves som man selv ønsker.

 

Jeg tror nok at du HI har tenkt over og over igjen,og han kommer ikke til å forandre seg.er man lat,skal det mye til å forandre seg.er man egoistisk,skal det mye til å se andre før seg selv,desverre...

 

for DIN del er det sikkert best å være alene,ansvaret og jobben har du og gjør du allerede,så hva bli så stor overgang for deg egentlig?

 

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: b662e...e80