Er det flere med ett barn?

[Anonym bruker]

Er det flere her inn som har ett barn, og som kun skal ha ett barn?

 

Anonymous poster hash: cf23a...b77

[Anonym bruker]

Vi har ett. Jeg var lenge sagt at det blir med det ene barnet. Mannen forhandler, da han vil ha flere. Deeeet skjer nok ikke.

 

Anonymous poster hash: 041ce...ce9

[det er berre mordi]

Jepp.

[Anonym bruker]

HI her. Hvorfor ville dere kun ha ett barn? Jeg vil ha ett pga skraltende og dårlig helse, og så føler jeg at vi kun har råd til ett barn men mest pga helsen.

 

Anonymous poster hash: cf23a...b77

[Anonym bruker]

Jeg har bare ett barn, og får ikke flere. Men jeg skulle ønske datteren min hadde fått søsken. Hun var ganske prematur, og har slitt med mye forskjellig. Nå er hun 7 år, først nå kunne jeg hatt overskudd til å satse på en til. Men nå er jeg for gammel (over 45 år).

 

Anonymous poster hash: 75e08...766

[Anonym bruker]

Vi har et og kommer bare til å ha ett.

 

Anonymous poster hash: 48c70...af8

[Gjest lillehi]

Jeg har ett og skal ikke ha flere. Grunnene er flere, men sykdom, dårlig økonomi og det faktum at jeg er enslig er vel de viktigste😃 dessuten er jeg over 40 så hadde ikke orket å begynne på nytt med småbarn! Har nok med å følge opp hun jeg har😃

Men selvfølgelig har jeg ønsket flere ganger at hun hadde hatt søsken, men sånn ble det ikke 😉

[Anonym bruker]

Vi har ett og kommer nok ikke til å få flere. Jeg ønsker meg virkelig ett barn til. Vi har ett barn som nærmer seg ti år, og vi var ganske unge da vi fikk henne, så vi er i slutten av 20-åra nå.

Mannen min synes det holder med en, og det er veldig trist synes jeg, men ikke verdt å splitte opp familien for det. Vi har det veldig fint sammen ellers!

 

Anonymous poster hash: b532e...5ce

[Anonym bruker]

Vi har ett barn. Eller jeg har det mens min samboer har ingen. Barnet mitt er snart 9 år og og har vært sammen med min samboer i 6 år og han fungerer som en far for henne. Grunnen til at vi ikke får barn sammen er pga jobben hans. Han er mye borte så jeg ville praktisk sett blir alenemor på nytt. Bortsett fra at vi hadde delt økonomi.

 

Jeg kunne tenkt meg et barn til men orker ikke starte på nytt alene igjen. Min samboer ønsker seg egne barn men han kommer til å se de så lite at jeg synes ikke det er noe vits.

 

Anonymous poster hash: 7a5c4...931

[Anonym bruker]

Vi har ett og det holder. Hatet å gå gravid og babytiden med permisjon var ikke noe for meg. Har en nydelig fireåring og nyter tiden

Anonymous poster hash: e43a8...171

[Anonym bruker]

Jeg har ett, men ønsket meg to. Pga et marerittlignende opphold og fødsel på KK i Bergen, så tør jeg ikke få fler.

Anonymous poster hash: d4508...200

[Anonym bruker]

 

Jeg har ett, men ønsket meg to. Pga et marerittlignende opphold og fødsel på KK i Bergen, så tør jeg ikke få fler.

 

Anonymous poster hash: d4508...200

Det er den dårligste grunnen jeg har hørt! Du vet at det finnes andre sykehus, og også mulighet for hjemmefødsel?

 

Anonymous poster hash: 6274d...931

[Anonym bruker]

 

Jeg har ett, men ønsket meg to. Pga et marerittlignende opphold og fødsel på KK i Bergen, så tør jeg ikke få fler.

 

Anonymous poster hash: d4508...200

Det er den dårligste grunnen jeg har hørt! Du vet at det finnes andre sykehus, og også mulighet for hjemmefødsel?

 

Anonymous poster hash: 6274d...931

 

Er noe alvorlig galt med systemet hvis en person har en slik opplevelse. Jeg har også hatt det, ikke i forbindelse med fødsel, men sykehussvikt.

 

En blir redd, og forstår godt at det skapet så angst at en blir veldig skeptisk til å bli gravid igjen hvis dette skjedde i forbindelse med fødelen. 

 

Men hvis du får hjelp med angsten, og ikke minst, skrevet det ned slik at sykehuset vil ta ekstra vare på deg denne gangen og gi deg en god opplevelse istedenfor traumet du fikk forrige gang. 

 

Jeg hadde heldigvis et bra sykehus, og dette er grunnen til at fødselen av sønnen min gikk bra (hadde ikke gått bra hvis jeg ikke hadde fått hjelp).

 

Men jeg var livredd for å ikke få hjelp siden jeg hadde opplevd før å ikke få det når det trengtes, så skjønner godt redselen du har.

 

Jeg har en fantastisk fastlege som henviste meg til føden på et sykehus jeg har tillit til utrulig tidlig, så tror jeg får føde på dette sykehuset jeg stoler på denne gangen også. Men vet at hvis jeg hadde måttet føde på sykehuset jeg opplevde det traumatiske på, så ville det vært en helt annen opplevelse og jeg hadde vært en helt annen pasient (på en dårlig måte). 

 

Ingen som ikke har opplevd svikt og hjelpesløshet i en traumatisk hendelse i sykehusvesenet vet hvor ille det er. Å hyle på hjelp uten å få det. Og så etterpå bli satt spm med for måtte jo ha vært noe feil med min framstilling siden vi ikke fikk hjelp? (Nei, var ikke det, sykehustabbe).  

 

Men absolutt ikke alle sykehus er sånn. Og det finnes fantastiske flinke leger og sykepleiere som tar vare på en og. Heldigvis. 

 

Jeg vurderer en doula denne gangen, en person som er til stedet under fødselen som jeg vet jeg har kjemi med. Håper du får hjelp med angsten og tør å få et barn til. Masse klemmer. 

 

Anonymous poster hash: 0f9e4...248

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har ett, men ønsket meg to. Pga et marerittlignende opphold og fødsel på KK i Bergen, så tør jeg ikke få fler.

 

Anonymous poster hash: d4508...200

Det er den dårligste grunnen jeg har hørt! Du vet at det finnes andre sykehus, og også mulighet for hjemmefødsel?

 

Anonymous poster hash: 6274d...931

Ser du virkelig på hjemmefødsel som alternativ? Jeg hadde også en grusom fødselsopplevelse, og hjemmefødsel er da virkelig ikke noe alternativ. Bytte sykehus? Tror ikke det hjelper altså. Fikk tilbud om psykolog etter forrige fødsel, det var blitt gjort flere tabber underveis, og jeg hadde flaks som fikk ett friskt barn.

 

Anonymous poster hash: b532e...5ce

[Narelle]

 

Jeg har ett, men ønsket meg to. Pga et marerittlignende opphold og fødsel på KK i Bergen, så tør jeg ikke få fler.

 

Anonymous poster hash: d4508...200

Det er den dårligste grunnen jeg har hørt! Du vet at det finnes andre sykehus, og også mulighet for hjemmefødsel?

 

Anonymous poster hash: 6274d...931

 

 

Hvem er du til å avgjøre hva som er en god nok grunn til at en velger kun et barn? Hvor mange barn en ønsker/hvor mange barn en velger å få er opp til den enkelte. 

[Anonym bruker]

^{Begynte så sent at jeg ikke rakk flere.....angrer på det nå egentlig.}

Anonymous poster hash: 82add...045

[Anonym bruker]

Har bare en på 4 1/2 og har vært alene med henne siden hun var baby. Regner med at det bare blir et barn på meg  i og med at jeg er 38 og ikke i nærheten av å ha en kjæreste. Har kost med så masse med henne i småbarnstiden at jeg ikke har vært så opptatt av å finne en ny mann. 

Hadde jeg vært godt gift skulle jeg gjerne hatt en eller to til..

Men sånn er det nå en gang. Man skal være lykkelig for det fine man har.

Anonymous poster hash: da10d...c06

[Elsker jenta mi<3]

Har et barn, ønsker ikke flere nå pga helse og redsel for å bli en "dårlig" mor hvis jeg får fler barn enn jeg har kapasitet til. Men er ennå ung, så hvem vet hva som skjer når barnet blir større og selvstendig :-)

[Anonym bruker]

Jeg har bare ett barn å vet ikke helt om jeg tør å få flere barn.

Selv om fødselen var smerter fra helvete så er det barseltiden jeg er livredd.

Med førstemann var jeg veldig deprimert å følte ikke noe for sønnen min før han var tre måneder :S

Det var tre måneder mye tårer,angst.omtrent ingen søvn og konstant dårlig samvitighet.

Jeg er livredd for at jeg skal bli så deprimert igjen så spørs om tør å få ett barn til,selv om jeg allerede er ganske babysyk å har lyst på en til.

 

Anonymous poster hash: c9cf1...375

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Jeg har et barn og har trodd lenge at jeg kom til å bare ville ha henne. Å være ettbarnsfamilie er helt nydelig. Noe skjedde imidlertid underveis og plutselig fant vi ut at vi ønsket en til, så nå bor det en liten en i magen. Syv år etter forrige gang.

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn, og skal ikke ha flere fordi jeg ikke har kapasitet til flere. Orker rett og slett ikke babytid og trassalder en gang til.

Anonymous poster hash: b82f7...44d

[camillla]

Fikk et barn i ung alder, som nå er fem år.. Koser oss veldig og han blir jo bare større og mer selvstendig, veldig lettvindt! Men har en følelse av at lengere jeg venter mindre lyst vil jeg ha for å starte på nytt med baby...ønsker han skal få søsken, så her blir det nok en til da.. Er jo fortsatt ung

[Anonym bruker]

Har ei litta jente, samboer vil absolutt ikke ha fler. Jeg er usikker... Han har ett barn fra før. Jeg har igrunn litt lyst på et hel-søsken til datteren min men ser veldig dårlig ut ja pluss jeg nærmer meg 40...

 

Anonymous poster hash: 4142c...a0b

[Anonym bruker]

Har bare ett på nesten 5 år og nøler veldig med nr 2. Traumatisk fødsel, skikkelig barseldepresjon, aldrende/syke besteforeldre som snart trenger mer hjelp enn de kan gi og ingen nettverk å støtte seg til er årsaker til at jeg nøler veldig. Pluss at jeg ikke er noe flink med babyer og ble skikkelig "mamma" først når Gullungen passert 2 år.

 

For å toppe det bor vi i Bergen, og jeg kommer aldri til å føde på KK.

 

Anonymous poster hash: fd33a...ddb

[Anonym bruker]

Jeg har "bare" et barn, og er strålende fornøyd med det. Jeg vil bare ikke ha flere, og nå har jeg blitt alenemamma også, så da blir det ihvertfall ikke fler Faren til barnet har fått seg ny dame, og jeg vet at de begge har lyst på en til etterhvert, så da får det være deres jobb å skaffe mitt barn et søsken, så kan jeg heller være behjelpelig med barnepass i ny og ne  

 

Jeg er ikke så fryktelig glad i småbarnstiden, kall meg gjerne egoist, jeg er nok det, men barnet mitt har all min kjærlighet, og jeg får fulgt opp på alt som skal følges opp på, tror virkelig ikke jeg har det i meg å klare det med flere. All ære til dere mødre som klarer flere barn, dere er superhelter i mine øyne!

Anonymous poster hash: 96aa8...924