hvordan gjør dere det egentlig med en liten som nekter å kle på seg, blir hysterisk osv... ?

[Anonym bruker]

gir den lille tid, lokker og lurer, avleder og prøver å være kreativ med å finne med moro... eller tar dere tyren ved hornene og tvinger mens dere snakker vennlig men bestemt?

 

Jeg strever litt altså.. Minsta her blir helt hysterisk når jeg tvinger henne... Rister og hulker og vrir og vrenger mens hun hyyyyyler..

 

Jeg føler at jeg driver maktmisbruk eller overgrep eller gud vet hva.. Men, jeg må vel tvinge henne? Huff, så vondt det er

Anonymous poster hash: 3fb71...588

[Superdolly]

Hvor gammelt er barnet ditt?

 

I Norge om vinteren er ikke påkledning noe man kan velge bort. Jeg ville forholdtm eg rolig, men kledd på barnet med tvang. Been there, done that.

[Anonym bruker]

Vil hun ikke så MÅ hun og det har hun godtatt. Jeg er sjef!

Hvor gammel er hun? Min er fem år og har begynt å trasse litt igjen, men hun godtar det når hun ser at jeg ikke er til å rikke.

Anonymous poster hash: 32695...e4d

[Gjest MaJo0812]

2 år, vil han ikke så må han. Holder han fast og han hyler og spreller, men han må faktisk ha på utetøy i minusgrader. Blid igjen så fort han er ute av døra.

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet ditt?

 

I Norge om vinteren er ikke påkledning noe man kan velge bort. Jeg ville forholdtm eg rolig, men kledd på barnet med tvang. Been there, done that.

 

Hun er straks to.. Det var jeg som skrev innlegg tidligere om at hun avviser meg så fryktelig etter slike bruduljer.. hvis du fikk med deg innlegget... Jeg er egentlig litt fortvilt i kveld, for jeg synes stadig det når nye høyder.. og jeg vil jo gjerne hjelpe henne med dette, men jeg føler ikke jeg får det til

 

Anonymous poster hash: 3fb71...588

[Superdolly]

 

Hvor gammelt er barnet ditt?I Norge om vinteren er ikke påkledning noe man kan velge bort. Jeg ville forholdtm eg rolig, men kledd på barnet med tvang. Been there, done that.

 Hun er straks to.. Det var jeg som skrev innlegg tidligere om at hun avviser meg så fryktelig etter slike bruduljer.. hvis du fikk med deg innlegget... Jeg er egentlig litt fortvilt i kveld, for jeg synes stadig det når nye høyder.. og jeg vil jo gjerne hjelpe henne med dette, men jeg føler ikke jeg får det til Anonymous poster hash: 3fb71...588

Nei, jeg har ikke sett det innlegget, beklager. Mine barn har hatt perioder med klesnekt, men jeg har kjørt påkledning ved tvang i de tilfellene. Og så har de gitt seg etter en periode, når de har forstått at det ikke hjelper å nekte. I min verden går man ikke utenfor døra i pysj i januar i Norge. I dag var det -6 grader og snøvær her, og da trengs det ordentlige klær. Og hadde jeg ikke kledd på dem ville det vært omsorgssvikt.

[Anonym bruker]

 

 

Hvor gammelt er barnet ditt?I Norge om vinteren er ikke påkledning noe man kan velge bort. Jeg ville forholdtm eg rolig, men kledd på barnet med tvang. Been there, done that.

 Hun er straks to.. Det var jeg som skrev innlegg tidligere om at hun avviser meg så fryktelig etter slike bruduljer.. hvis du fikk med deg innlegget... Jeg er egentlig litt fortvilt i kveld, for jeg synes stadig det når nye høyder.. og jeg vil jo gjerne hjelpe henne med dette, men jeg føler ikke jeg får det til Anonymous poster hash: 3fb71...588

Nei, jeg har ikke sett det innlegget, beklager. Mine barn har hatt perioder med klesnekt, men jeg har kjørt påkledning ved tvang i de tilfellene. Og så har de gitt seg etter en periode, når de har forstått at det ikke hjelper å nekte. I min verden går man ikke utenfor døra i pysj i januar i Norge. I dag var det -6 grader og snøvær her, og da trengs det ordentlige klær. Og hadde jeg ikke kledd på dem ville det vært omsorgssvikt.

 

 

Hun ender jo alltid med klær naturligvis, men jeg føler det tar veldig lang tid.. jeg bruker ofte lang tid på å prøve å tulle, la henne prøve lenge selv, late som bamsen kler på henne og slikt tull... men, det blir jo bare tull... Jeg lurer på om jeg skulle kjøre en "nazi-periode" hvor jeg kler på henne kort og kontant, bestemt men vennlig en lang periode, uten dikkedarer, for å se om hysteriet hennes gir seg... men jeg må nok innrømme at jeg blir redd når hun skjelver i kroppen, hiver seg i flisgulvet med hodet først osv... Jeg synes det er så voldsomt. Og når hun avviser meg så voldsomt etterpå blir det nesten som om jeg har skadet henne psykisk. Hun roper utrøstelig på pappa, klamrer seg til han, vil ikke se på meg, hvis jeg snakker med henne hyler hun og skjelver... Det kan nesten virke som hun har blitt redd..

 

Anonymous poster hash: 3fb71...588

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvor gammelt er barnet ditt?I Norge om vinteren er ikke påkledning noe man kan velge bort. Jeg ville forholdtm eg rolig, men kledd på barnet med tvang. Been there, done that.

 Hun er straks to.. Det var jeg som skrev innlegg tidligere om at hun avviser meg så fryktelig etter slike bruduljer.. hvis du fikk med deg innlegget... Jeg er egentlig litt fortvilt i kveld, for jeg synes stadig det når nye høyder.. og jeg vil jo gjerne hjelpe henne med dette, men jeg føler ikke jeg får det til Anonymous poster hash: 3fb71...588

Nei, jeg har ikke sett det innlegget, beklager. Mine barn har hatt perioder med klesnekt, men jeg har kjørt påkledning ved tvang i de tilfellene. Og så har de gitt seg etter en periode, når de har forstått at det ikke hjelper å nekte. I min verden går man ikke utenfor døra i pysj i januar i Norge. I dag var det -6 grader og snøvær her, og da trengs det ordentlige klær. Og hadde jeg ikke kledd på dem ville det vært omsorgssvikt.

 

 

Hun ender jo alltid med klær naturligvis, men jeg føler det tar veldig lang tid.. jeg bruker ofte lang tid på å prøve å tulle, la henne prøve lenge selv, late som bamsen kler på henne og slikt tull... men, det blir jo bare tull... Jeg lurer på om jeg skulle kjøre en "nazi-periode" hvor jeg kler på henne kort og kontant, bestemt men vennlig en lang periode, uten dikkedarer, for å se om hysteriet hennes gir seg... men jeg må nok innrømme at jeg blir redd når hun skjelver i kroppen, hiver seg i flisgulvet med hodet først osv... Jeg synes det er så voldsomt. Og når hun avviser meg så voldsomt etterpå blir det nesten som om jeg har skadet henne psykisk. Hun roper utrøstelig på pappa, klamrer seg til han, vil ikke se på meg, hvis jeg snakker med henne hyler hun og skjelver... Det kan nesten virke som hun har blitt redd..

 

Anonymous poster hash: 3fb71...588

 

 

Eller, ikke skjelver akkurat, men rister liksom hysterisk... Hun er nok sint, men hun er så veldig beveget hvis du skjønner? håper bare ikke det er redsel inni der...

 

Anonymous poster hash: 3fb71...588

[Anonym bruker]

Husk: 

Vær konsekvent, gi masse kjærlighet

Vær konsekvent, gi masse kjærlighet

 

Det hjalp meg.  

 

Og det at hun avviser deg, det mener hun egentlig ikke. Overse det. 

Anonymous poster hash: 32695...e4d

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvor gammelt er barnet ditt?I Norge om vinteren er ikke påkledning noe man kan velge bort. Jeg ville forholdtm eg rolig, men kledd på barnet med tvang. Been there, done that.

 Hun er straks to.. Det var jeg som skrev innlegg tidligere om at hun avviser meg så fryktelig etter slike bruduljer.. hvis du fikk med deg innlegget... Jeg er egentlig litt fortvilt i kveld, for jeg synes stadig det når nye høyder.. og jeg vil jo gjerne hjelpe henne med dette, men jeg føler ikke jeg får det til Anonymous poster hash: 3fb71...588

Nei, jeg har ikke sett det innlegget, beklager. Mine barn har hatt perioder med klesnekt, men jeg har kjørt påkledning ved tvang i de tilfellene. Og så har de gitt seg etter en periode, når de har forstått at det ikke hjelper å nekte. I min verden går man ikke utenfor døra i pysj i januar i Norge. I dag var det -6 grader og snøvær her, og da trengs det ordentlige klær. Og hadde jeg ikke kledd på dem ville det vært omsorgssvikt.

 

 

Hun ender jo alltid med klær naturligvis, men jeg føler det tar veldig lang tid.. jeg bruker ofte lang tid på å prøve å tulle, la henne prøve lenge selv, late som bamsen kler på henne og slikt tull... men, det blir jo bare tull... Jeg lurer på om jeg skulle kjøre en "nazi-periode" hvor jeg kler på henne kort og kontant, bestemt men vennlig en lang periode, uten dikkedarer, for å se om hysteriet hennes gir seg... men jeg må nok innrømme at jeg blir redd når hun skjelver i kroppen, hiver seg i flisgulvet med hodet først osv... Jeg synes det er så voldsomt. Og når hun avviser meg så voldsomt etterpå blir det nesten som om jeg har skadet henne psykisk. Hun roper utrøstelig på pappa, klamrer seg til han, vil ikke se på meg, hvis jeg snakker med henne hyler hun og skjelver... Det kan nesten virke som hun har blitt redd..

 

Anonymous poster hash: 3fb71...588

 

Du er ikke bestemt nok.

 

Anonymous poster hash: 32695...e4d

[Edie Britt]

Barnet holdes fast og kles på, rolig men bestemt... Har gjort det samme med tannpussen i mange måneder, nå gaper hun villig og skjønner at slaget er tapt. Det skjønner hun ikke enda med påkledning Er nesten 2 år.

[Superdolly]

 

 

 

Hvor gammelt er barnet ditt?I Norge om vinteren er ikke påkledning noe man kan velge bort. Jeg ville forholdtm eg rolig, men kledd på barnet med tvang. Been there, done that.

 Hun er straks to.. Det var jeg som skrev innlegg tidligere om at hun avviser meg så fryktelig etter slike bruduljer.. hvis du fikk med deg innlegget... Jeg er egentlig litt fortvilt i kveld, for jeg synes stadig det når nye høyder.. og jeg vil jo gjerne hjelpe henne med dette, men jeg føler ikke jeg får det til Anonymous poster hash: 3fb71...588

Nei, jeg har ikke sett det innlegget, beklager. Mine barn har hatt perioder med klesnekt, men jeg har kjørt påkledning ved tvang i de tilfellene. Og så har de gitt seg etter en periode, når de har forstått at det ikke hjelper å nekte. I min verden går man ikke utenfor døra i pysj i januar i Norge. I dag var det -6 grader og snøvær her, og da trengs det ordentlige klær. Og hadde jeg ikke kledd på dem ville det vært omsorgssvikt.

 Hun ender jo alltid med klær naturligvis, men jeg føler det tar veldig lang tid.. jeg bruker ofte lang tid på å prøve å tulle, la henne prøve lenge selv, late som bamsen kler på henne og slikt tull... men, det blir jo bare tull... Jeg lurer på om jeg skulle kjøre en "nazi-periode" hvor jeg kler på henne kort og kontant, bestemt men vennlig en lang periode, uten dikkedarer, for å se om hysteriet hennes gir seg... men jeg må nok innrømme at jeg blir redd når hun skjelver i kroppen, hiver seg i flisgulvet med hodet først osv... Jeg synes det er så voldsomt. Og når hun avviser meg så voldsomt etterpå blir det nesten som om jeg har skadet henne psykisk. Hun roper utrøstelig på pappa, klamrer seg til han, vil ikke se på meg, hvis jeg snakker med henne hyler hun og skjelver... Det kan nesten virke som hun har blitt redd.. Anonymous poster hash: 3fb71...588

Skjønner jo at du ikke synes dette er noe stas, det høres ganske voldsomt ut.

 

Jeg har ikke noen fasit jeg altså, jeg kjenner ikke ditt barn og deg. Menj eg er generelt veldig lite glad i å dille og dulle med ting som er en selvfølge og som må gjøres uansett. Det har jeg ikke tålmodighet til. Her i huset hadde jeg og pappaen da tatt annenhver dag og kledd på ungen. Ferdig snakka. Mulig dette ikke er riktig for ditt barn, selvsagt, men som sagt så kjenner jeg henne ikke.

 

Mulig jeg hadde flyttet påkledningen til et litt mykere underlag en periode, for eksempel gulvteppet i stua, for å minimere risikoen for hodeskader. Mend et er vel så langt jeg hadde strukket meg.

[Anonym bruker]

Men det virker som hun føler seg så krenket.. Hvordan kan jeg leve med det? Huff, jeg er nok ikke så flink, men problemet er at jeg så veldig lett kommer i tvil om det jeg gjør er riktig eller bare helt galt og et stort overgrep... Av og til føler jeg det som jeg er for bastant og lite medfølende, selv om jeg holder på å begynne å grine inni meg..

 

Jeg greier liksom ikke avgjøre om jeg ikke er bestemt og konsekvent nok, eller om jeg er for brutal...

Anonymous poster hash: 3fb71...588

[☆☆☆]

Eg er ikkje spesielt tålmodig, ho har valget mellom at ho gjer ting frivillig eller under tvang. Ei periode gjekk ho ofte for sistnemnte alternativ, men nu går alt så meget bedre (til neste trassperiode).

 

Har vi god tid kan eg finne på å prøve avleding, men erfaring tilseier at litt vennlig, men bestemt tvang er meir effektivt i lengda.

[Anonym bruker]

Har en jente selv som er litt over halvannet år og midt i "klare-selv"-alderen eller "selvstendighetsalderen". Hun får ta på seg sokker selv, samt hals og lue, og så samarbeider vi stort sett om jakke og sko. Men jeg må passe på å bare legge til rette for henne. Ikke stappe armen hennes ned i jakkeermet for eksempel. Hun får tråkke ned i skoene selv mens hun støtter seg i meg.

 

Men ca en gang i uken gjør jeg noe uhørt i hennes øyne og når helvete først er løs så bruker jeg å "tvangskle" henne mens jeg forklarer bestemt, men vennlig (så godt jeg klarer - ikke alltid like stolt av meg selv etterpå dessverre). Eldste var akkurat lik og det gikk over. Fra fylte to år har eldste vært som en drøm. Er over fire år nå.

 

Anonymous poster hash: e6a7c...8e0

[Gjest MaJo0812]

Klamrer seg til pappaen? Kan dere ikke bytte på slik at han også kler på henne selvom det blir på den "brutale" måten? Da skjønner hun at det blir sånn uansett, klærne må på.

 

Dette går over, er sånn i en periode, hun ønsker kanskje å kle på seg selv? De vil gjerne det selvom de får ikke til.. Du får prøve å le og tulle og synge og gjøre det lystig men effektivt. Ikke for mye tid, regner med dere skal rekke både barnehage og jobb så noe mer enn 10 min på utetøyet kan ikke være nødvendig.

 

Og du? Det er ikke krenkende for henne, hun er et barn og vet ikke sitt eget beste, dette kommer hun over :-)