Hjelp meg, hvær så snill?

[Anonym bruker]

Jeg er 1.73 cm høy og jeg veier 117 kg, jeg veide 112 før jul. Jeg har prøvd å endre kosthold, men jeg sprekker hele tiden fordi når jeg holder på så tar det kjempelang tid før jeg går ned bare 1 kilo. Ting begynner å bli tyngre og jeg føler nå at jeg har nådd bunnen, jeg ønsker å komme meg i gang, men jeg skulle gjerne vært 10 kg lettere slik at trening da hadde blitt lettere, er det noen som har klart å gå ned 10 kg på bare kort tid og som kan gi meg litt råd og veiledning?

Anonymous poster hash: d1cca...5f9

[Anonym bruker]

En kilo i uken kan du klare med litt jobbing. Mitt tips er å sette deg inn i utregning av kilokalorier og registrere alt du spiser

Anonymous poster hash: dfead...0a1

[Anonym bruker]

Det har jeg gjort i 2 mnd, holdt meg under 2000 kalorier, gikk ned 3 kg....men jeg sprakk selvsagt i jula og føler meg som ei stappa pølse :/ HVORFOR MÅ JEG SPISE DRITMAT!?? jeg vet jo at jeg bare blir feitere og feitere! Huff....HI

Anonymous poster hash: d1cca...5f9

[Anonym bruker]

Les litt om lavkarbo, "Frisk på lavkarbo" er en fin bok å begynne med.

Les også om insulinresistens. Det står forresten om det i den boken også, om jeg ikke husker feil.

 

Hvis du har muligheten til det så kontakt Hexebergklinikken i Sandvika, de er kjempedyktige, vet flere som har fått kjempegod hjelp og resultater der. Har hørt om noen som har fått oppfølging pr distanse også derfra, men det kan du evt ringe dem og høre om, hvordan de evt gjør det.

 

Du må lære deg hva det er som gjør blodsukkeret ditt stabilt. For når blodsukkeret ditt er ustabilt så vil du alltid være fysen på noe, og da er det altfor lett å sprekke.

Begynner du å spise slik at blodsukkeret ditt blir stabilt så slipper du å fyse.

 

En mer ekstrem lavkarbodiett til å begynne med kan gjøre at du går ned raskt, men det beste er om du får kvalifisert hjelp til dette - og der vet jeg at f.eks. Hexebergklinikken er god.

 

Du kan bli normalvektig igjen hvis du finner riktig måte for deg å gå ned i vekt!

 

Hvis du stadig vekk spiser ting som ikke er riktig for din kropp nå så gjør det vektnedgangen mye, mye vanskeligere. Det at du går så tregt ned i vekt tyder på at det du spiser er feil for deg. Da blir det en lang og vanskelig kamp.

 

Finner du riktig måte å spise på for din kropp så må jobben gjøres, men det er likevel ikke en kamp for hvert gram du skal ned.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 96cf5...b38

[MrsMilla]

Sørg for å være mett når du handler, og kun kjøp sunne ting...

Om tilgangen ikke er der blir det jo ettere....

[Anonym bruker]

Heia du! 
Nesten samme som deg, jeg er også 173 men har gått ned til 102kg, det å begynne med trening når man er så tung er ikke lett! Og det er super demotiverende når man ser folk springer og smiler, løfter og tar situps mens en sjøl får blodsmak og melkesyre av å gå opp en liten bakke..

 

Mitt råd til deg er først og fremst, GODTA! Godta at du er i dårlig form, godta at du ikke ser ut som du ønsker, godta at mye er et slit og så bestemmer du deg for å gjøre noe med det.

For meg var det letteste å legge om kostholdet litt, jeg er ikke hysterisk men spiser mindre søtsaker og hvis jeg absolutt MÅÅÅ ha noe så baker jeg, jeg er ikke så god til å bake så da blir det heller sjelden jeg gjør det.

Jeg fastet en uke, det var ikke meningen men jeg ble syk og fikk ikke i meg mat og det gav motivasjon, jeg gikk masse ned i vekt og ville ikke opp igjen så når jeg endelig klarte å spise igjen tenkte jeg på hva jeg forbrenner, og da blei det automatikk i at jeg gikk noen turer, vaska huset oftere og div bare for å forbruke mer enn jeg tar inn. 

Det funker for meg, ikke noe hysteri, men bevisst. 

Anonymous poster hash: 95f2d...67c

[Anonym bruker]

Jeg sliter med det samme. Jeg er 174, veier 71 kg. Jeg er ikke direkte tykk, men jeg har ingen muskler. Det er slafsete som FY

 

 

Tenker jeg skal skjerpe meg, ikke Spise godteri hver dag. Jeg er alltid skikkelig motivert rett etter jeg har stappet i meg ei plate med sjokolade! Men så kommer ny dag, og nye muligheter til å spise noe sjokolade! Jeg er syk, orker ikke bevege meg. Mister musklene mine. Er deprimert. Og "koser" meg litt når jeg er langt nede

 

 

Jeg har ingen gode råd til jeg jeg. Kunne ønske jeg hadde. Men skal følge med i denne tråden

Anonymous poster hash: cb183...79b

[Anonym bruker]

Takker så mye for svar jeg er veldig demotivert og jeg kjenner at jeg snart er på tur å sprekke litt....men jeg får bare bite i meg og komme meg igjennom det. Nei trur nesten jeg skal kle på meg joggeskoa og gå meg en tur! dette er jeg lei av! HI

Anonymous poster hash: d1cca...5f9

[Anonym bruker]

Huff...jeg trur rett og slett du må jobbe litt med mentaliteten, jeg sier ikke det her for å være bedreviter eller høy på pæra eller noe som helst, men hvis problemet ditt er at du rett og slett ikke klarer å la være å spise drittmat som du sier så ligger problemet dypt inni hodet ditt, har du vært i kontakt med lege?
Hvis ikke anbefaler jeg det, og fortell til legen at du er fullstendig klar over hva som er sunt og bra for deg og hva som ikke er det, for det regner jeg med du er, så si at det ikke er kostholdsråd du trenger, men du trenger hjelp til å tenke på mat på en annen måte. For meg funka det å begynne å tenke at mat er kun en nødvendighet for å overleve, det trenger ikke smake fantastisk, det trenger ikke være mye osv. Jeg spiser mat fordi jeg trenger mat ikke noe annet. På den måten går jeg ikke på diett, jeg spiser det samme som resten av familien, men jeg spiser ikke mer enn jeg må. Og etterhvert som man blir vant til det så trenger man ikke lenger å bruke en mat som erstatning for f.eks lykke. Hva gjør det lykkelig og glad sett bort i fra mat? Skriv en liste over ting du kan erstatte maten din med i form av gledelige gjøremål eller opplevelser

Anonymous poster hash: 95f2d...67c