Anonym bruker Skrevet 10. januar 2014 #1 Skrevet 10. januar 2014 Snuppa som snart blir to år har blitt veldig bestemt... og det er vel å forvente. Hun skal kle på seg selv, og får til mye, men en del er selvfølgelig for vanskelig. Hun blir helt gal hvis jeg prøver å hjelpe, og særlig ved kveldsstellet når hun er sliten og trøtt i tillegg. Hun kan be om hjelp og hyle fordi hun ikke får til, men blir også helt fra seg hvis jeg hjelper henne... Hun er liksom i en umulig situasjon, og jeg tar henne på fanget og "tvinger" av henne klærne og på med pysj.. Det føles litt brutalt, men jeg må jo gjøre det! Det jeg skvetter litt av er at hun etter slike bruduljer blir hun så heftig avvisende overfor meg. Hun hyler og roper etter pappa, klenger på pappa, og vil ikke se på meg. Blir liksom så sint på meg, og det varer en liten stund. Da vil hun gjerne at pappa legger henne, men jeg vil ikke la meg avvise på den måten, så jeg legger likevel. Hun blir jo blid igjen når vi finner bamsen og jeg koser og nusser som vi pleier... Gutten min var aldri avvisende på den måten selv om han også hadde mye frustrasjon i seg. Han var lettere å avlede på en måte, og . Hmm... skjønner dere hva jeg mener?.. og... vil dere si det er vanlig at en toåring blir såpass avvisende og sint i etterkant av en slik konflikt om jeg kan kalle det det? Anonymous poster hash: 3288d...81a
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2014 #2 Skrevet 10. januar 2014 Helt vanlig, vil jeg si. Den lille frøkna har funnet ut at hun kan straffe deg. Hun er ganske smart, faktisk. Heldigvis går det fort over, men hun vil nok straffe deg fordi du 'tar fra henne selvråderetten' når hun ikke greier å kle seg selv. Vil også si at det betyr at hun er helt trygg på din kjærlighet, ellers ville hun ikke tørre å avvise deg:) Anonymous poster hash: 5ee19...a10
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2014 #3 Skrevet 10. januar 2014 Hei. Dette var som å høre min gutt på 16 måneder. Bare mot sin far Mini kjefter og babler på far når han skal gjennomføre tinga og mini slenger på et klart dumming etter kjeftinga rettet mot far. Dumming lærte han i barnehagen og den store munnen hans er en sterk vilje. Uff, blir vel verre når han blir større Men far blir satt i unåde noen minutter så er alt bra igjen. Trur det går i perioder for mine venninner har opplevd det samme med sine barn. Anonymous poster hash: 612e5...7ed
☆☆☆ Skrevet 10. januar 2014 #4 Skrevet 10. januar 2014 Vi hadde ei slik periode ved 17-18 mnd. No (21 mnd) pratar ho meir og rasar mindre heldigvis.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå