Våre menn

[marmamma]

Vi er veldig flinke til å snakke om oss selv midt oppi dette 1.trimester-styret, men hvordan går det egentlig med mennene våre? Regner med at det er flere en min samboer som får kjørt seg litt for tiden

 

Jeg må si at jeg er veldig takknemlig for å ha en fantastisk samboer, Han lager mat, kjører meg til og fra jobb og alt han kan ellers for å hjelpe meg. Når formen er elendig og jeg bare vil sove skjønner jeg at han kanskje savner meg litt også.

 

Når det gjelder selve situasjonen (at det vokser en baby i magen min), så tror jeg nok at dette er ganske fjernt for ham ennå. Dette er begges første barn, og jeg tror nok ikke han har skjønt at han skal bli pappa I morgen skal vi UL, så kanskje det går opp et lys da

[frkstrand]

Joda... jeg er imponert over mannen her i huset. Men jeg jobber en del kveld,så han har kråkemor å ta seg av fra han henter i barnehagen til hun legger seg 18.30 men det jeg ikke er imponert over er at jeg tydeligvis ikke får lov til å være sliten. Når jeg kommer hjem må jeg faktisk ta meg av huset... -,-" nå har han fått i oppgave å ta seg av alt som har med klesvask å gjøre.. jeg har latt alt av klesvask være siden det er hans oppgave... men hva skjer tror dere? Joda, klærne vasker han og henger opp til tørk (riktignok går det 2-3 dager fra han vasker de til han henger de opp) så klærne stanker!!! Etter at de er tørket så bretter han de ikke sammen, men legger det i korga og skyver ALT inn på soverommet og foran mitt klesskap... nå har det ligget klær der fra i jula... enda har det faen ikke skjedd noe... !!! aah! Takk for at jeg kunne blåse litt ut her! :-)

[hope&love]

Det er så sant det du sier, mennene får nok kjørt seg mest i denne perioden når vi er trette, kvalme og hormonene raser i veg med fornuften . For min del tror jeg det må være hormonene som er det verste akkurat nå. Jeg har blitt så sjalu/redd av meg! Det var ikke et problem tidligere, men nå... puh, blir sliten selv til og med.

Synes mennene våre fortjener en medalje som ikke bare holder ut, men som elsker oss og gjør alt de kan for å hjelpe til selv om det er litt fjernt at vi har en spire i magen enda  Hvor langt er dere kommet nå? selv er jeg visst 7+0 

Endret 10. januar 2014 av hope&love

[Lulusen]

Vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten samboeren min om dagen, han er så utrolig flink nå som jeg er totalt utslitt! klarer bare å legge meg under pleddet på sofaen etter jobb, der ligger jeg å fryser, mens han lager middag til sønnen vår, tar seg av all lek, bading, stell osv. Så mens jeg legger sønnen lager han middag til oss og tar alltid oppvaska. Er så utrolig glad for at jeg har han og føler meg takknemlig for alt han gjør. Tror jeg skal spandere på han en middag og overnatting et sted når 1.trimester er over og jeg orker å gjøre noe igjen, lyst å gi han en gave for at han har vært så forståelsesfull! Og ikke minst må han holde ut med humørsvingningene mine som er et kapittel for seg selv

[marmamma]

Vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten samboeren min om dagen, han er så utrolig flink nå som jeg er totalt utslitt! klarer bare å legge meg under pleddet på sofaen etter jobb, der ligger jeg å fryser, mens han lager middag til sønnen vår, tar seg av all lek, bading, stell osv. Så mens jeg legger sønnen lager han middag til oss og tar alltid oppvaska. Er så utrolig glad for at jeg har han og føler meg takknemlig for alt han gjør. Tror jeg skal spandere på han en middag og overnatting et sted når 1.trimester er over og jeg orker å gjøre noe igjen, lyst å gi han en gave for at han har vært så forståelsesfull! Og ikke minst må han holde ut med humørsvingningene mine som er et kapittel for seg selv

Flott å se at vi er flere som har så gode kjærester Jeg sliter med dårlig samvittighet, spesielt når jeg bare ligger på sofaen og ser på at han gjør alt han gjør. Kanskje jeg skal følge ditt eksempel med noe ekstra fint! Jeg merker godt hvor avhengig jeg er av han for tiden, og noen ganger tar jeg nok godheten hans for godt. Han trener 3 ganger i uka og blir da borte fra 7-9. Da har jeg stoooore problemer med å holde meg våken, og da har jeg vanligvis allerede tatt en middagsdupp fra før av og. Så jeg ender ofte opp med å sove fra rundt 5-9, noe som selvfølgelig går utover nattesøvna. Har gitt ham ufortjent skyld for dette noen ganger, stakkar Foruten dette har heldigvis humørsvingningene roet seg en god del

[marmamma]

Det er så sant det du sier, mennene får nok kjørt seg mest i denne perioden når vi er trette, kvalme og hormonene raser i veg med fornuften . For min del tror jeg det må være hormonene som er det verste akkurat nå. Jeg har blitt så sjalu/redd av meg! Det var ikke et problem tidligere, men nå... puh, blir sliten selv til og med.

Synes mennene våre fortjener en medalje som ikke bare holder ut, men som elsker oss og gjør alt de kan for å hjelpe til selv om det er litt fjernt at vi har en spire i magen enda  Hvor langt er dere kommet nå? selv er jeg visst 7+0

 

Kanskje du opplever å være sjalu og usikker nå fordi du har blitt "avhengig" av han på en mer alvorlig måte? Du bærer hans barn, og da kjenner man vel litt på at båndet har blitt sterkere. Da er det fort gjort at man blir veldig redd for å miste det man har Jeg er 7+6 i dag. Føles ut somjeg har vært gravid i en evighet, men