Noen som har fått barn med en "eldre" mann?

[Anonym bruker]

Jeg skriver dette anonymt da det kan bli lett å kjenne meg igjen på hva jeg skriver.

 

Jeg har to barn på 5 og 7 år og har nettopp giftet meg med en mann på 50 år som ikke er faren til mine to barn. Jeg er 36 år. Han har 2 voksne barn fra tidligere ekteskap (20 og 24 år). Vi har det helt fantastisk sammen og vi får selvfølgelig det beste av 2 verdener hvis jeg kan være såpass egoistisk å skrive det. Vi får en del voksentid alene når barna mine er hos pappa'n sin. Vi har et godt forhold alle sammen og det fungerer supert med pappa'n og mannen min er helt fantastisk med barna. :-) Barna mine er så knyttet til han og han bidrar på lik linje som meg i hverdagen.

 

Vi har det supert slikt det er nå, og jeg hadde i utgangspunktet ikke lyst på flere barn. Så møter jeg denne mannen, og vi er som skapt for hverandre. Vi har vært sammen i drøye 2 år nå og han har sagt rett ut at han virkelig ønsker at han og jeg skal få et barn sammen. Han er sterilisert så han må da eventuelt reversere den. Vi har pratet en del om det og sånn praktisk så passer det ikke, men det er det følelsesmessige. Vi har nå en fin hverdag med de to små barna mine, og livet er supert. Han sier han omtrent ikke kunne blitt gladere i de om de så hadde vært hans egne. Men han ønsker at vi skal få et barn som er skapt av han og meg. Han ønsker å oppleve meg som gravid etc og det å være sammen om et barn fra det er født.

 

Jeg fatter ikke engang at jeg vurderer det, men jeg må ærlig si at hver gang jeg ser graviditeter og fødsler på TV så drømmer jeg meg bort og ønsker å oppleve dette med mannen i mitt liv.

Men andre dager ønsker jeg ikke at mine barn ikke skal være i fokus og jeg er glad jeg er ferdig med trassalder etc.

Jeg må også ærlig innrømme at jeg tenker han er for gammel til å få barn.

 

Noen innspill? Hjertet sier ja, men hodet sier nei... jeg vil egentlig bare bli ferdig med avgjørelsen og trenger kanskje noen andres tanker...? Jeg vil tippe at nærmere alle her vil si at vi ikke bør få flere barn og det kan kanskje hjelpe meg på vei det også :-)

 

 

Anonymous poster hash: 4e30b...451

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er helt uproblematisk. Femti år er da ingen alder.

Anonymous poster hash: 6182c...293

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er 33 år og min mann er snart 48 år og vi har en 6 åring og en 2 åring.

Om mannen din vil ha et barn til så kjør på :)Jeg syns ikke mannen er for gammel.

[Anonym bruker]

Tusen takk for hyggelige svar jenter! :-)

Men hvordan blir det å "starte på nytt" igjen da nå som barna mine er såpass store? Minste begynner på skolen til høsten.

 

HI

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e

[Anonym bruker]

Jeg synes at både kvinner og menn på 50 år er for gamle. Når barnet er 10 år vil han være 60 år. 70 år når barnet er 20 år og kanskje blir barnet farløs allerede før fylte 30 år.

Livet kommer ikke med en garanti som sier at foreldre skal holde seg i livet, men etter en viss alder (da tenker jeg rundt 45 år) bør kvinner og menn sette strek for produksjon av barn.

Anonymous poster hash: 76f1c...4cb

[Anonym bruker]

Persnlig så synes jeg menn som er 50 år er for gamle til å begynne med babyer igjen. det er forskjell på nattevåk når man er i 20 åra og når man er i 50 åra.Samme om han er en sprek 50 åring så er han fortsatt 50 år.

Når barnet er 12 år så er pappa pensjonert om dere får barn fort.

 

Om det hadde vært mulig,hadde du villet bli mor i en alder av 50 år?

Anonymous poster hash: 247fb...3ec

[catchbaby]

Hei du

Er i en litt annerledes situasjon, men samtidig litt lik.
Jeg er 24 år og min mann er 45. Ja sjokk og skam, men hold deg fast jeg er på toppen av det hele gravid!

Woho
Altså, alder....NO PROBLEMO og evt. problemer som oppstår får man ta når dem kommer. Det viktigste er her og nå. Det er hvertfall det jeg tenker. 
Hvis dere ønsker dere barn sammen så sier jeg bare: Kjør på! 

Men en helt annen side av saken, hadde jeg visst for et år sida at jeg sku sitte her med mann, tre bonusbarn, to hunder og gravid da hadde jeg nok rømt ;P
 

Det nye livet er spennende og jeg er spent på framtida. Tar en dag av gangen og koser meg, det burde alle gjøre

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

Tusen takk for hyggelige svar jenter! :-)

Men hvordan blir det å "starte på nytt" igjen da nå som barna mine er såpass store? Minste begynner på skolen til høsten.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e

 

Det går helt greit Tiden går så fort at vips så er det barnet også skolebarn

[Anonym bruker]

var i helt identisk situasjon som deg, bortsett fra at jeg ikke hadde barn. vi fikk to barn sammen, han var akkurat 50 da yngste kom til verden.

vi har det helt supert sammen. yngste går nå på skolen.

 

velg en god kirurg for inngrepet, så er det større sjangse gor å lykkes.

 

 

Anonymous poster hash: 07dbc...af9

[Anonym bruker]

Hei du

 

Er i en litt annerledes situasjon, men samtidig litt lik.

Jeg er 24 år og min mann er 45. Ja sjokk og skam, men hold deg fast jeg er på toppen av det hele gravid!

Woho

Altså, alder....NO PROBLEMO og evt. problemer som oppstår får man ta når dem kommer. Det viktigste er her og nå. Det er hvertfall det jeg tenker. 

Hvis dere ønsker dere barn sammen så sier jeg bare: Kjør på! 

 

Men en helt annen side av saken, hadde jeg visst for et år sida at jeg sku sitte her med mann, tre bonusbarn, to hunder og gravid da hadde jeg nok rømt ;P

 

Det nye livet er spennende og jeg er spent på framtida. Tar en dag av gangen og koser meg, det burde alle gjøre

 

Gratulerer!!! :-) Ja, noen ganger er det godt at man ikke vet hva livet gir en... ting kan høres skremmende ut helt til man sitter midt oppi det selv og koser seg. Lykke til med baby! Storfamilie med en gang i en alder av 24 viser at du er en tøff jente!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e

[Anonym bruker]

For barnets del, syns jeg 50 år er for gammelt. 

Anonymous poster hash: c308c...9f0

[Anonym bruker]

 

Persnlig så synes jeg menn som er 50 år er for gamle til å begynne med babyer igjen. det er forskjell på nattevåk når man er i 20 åra og når man er i 50 åra.Samme om han er en sprek 50 åring så er han fortsatt 50 år.

Når barnet er 12 år så er pappa pensjonert om dere får barn fort.

 

Om det hadde vært mulig,hadde du villet bli mor i en alder av 50 år?

 

Anonymous poster hash: 247fb...3ec

 

 

Nei, jeg ville absolutt ikke få barn i en alder av 50 selv.. jeg skriver jo at jeg syns alderen hans er litt bekymringsfullt, så hadde jeg vært 50 selv så hadde det selvsagt var utelukket. 

 

Jeg er for så vidt enig med deg...men så er det disse følelsene da... :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e

[catchbaby]

Jeg synes ikke man skal la seg hindre av alder overhodet.
Det er lov og være bevisst og betenkt angående sin egen alder og partners alder, men å legge det til grunn for om man skal få et kjærlighetsbarn eller ei synes jeg blir feil.
Man kan bekymre seg for alt mulig, hva om far dør før barnet er 20? Vel, livet har dessverre ingen garanti uansett.

 

Tenk på hvorfor du vil ha barn. Tenk på hvorfor dere vil ha barn, der trur jeg du har svaret

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke man skal la seg hindre av alder overhodet.

Det er lov og være bevisst og betenkt angående sin egen alder og partners alder, men å legge det til grunn for om man skal få et kjærlighetsbarn eller ei synes jeg blir feil.

Man kan bekymre seg for alt mulig, hva om far dør før barnet er 20? Vel, livet har dessverre ingen garanti uansett.

 

Tenk på hvorfor du vil ha barn. Tenk på hvorfor dere vil ha barn, der trur jeg du har svaret

 

Tusen takk for koselig svar! Alder bør ikke være alt nei, jeg er enig med deg der... :-)

Vi har lyst på et kjærlighetsbarn, men så tenker jeg på alt det praktiske rundt. Vi har friheten annenhver helg nå til å reise og gjøre hva vi vil. (og det gjør vi også...) Selv om barna er hjemme så kan vi sitte oppe og prate over en flaske vin til sent om kvelden uten å tenke på at man må legge seg fordi barna våkner grytidlig. Nå er barna såpass store at de står opp selv, og minste (som snart blir 6) sover uansett lenger enn oss. Det blir en fryktelig omveltning. Jeg elsker babyer, og likte den perioden veldig med begge to, en syns 1-2 års alderen er slitsom hvor man må løpe etter de hele tiden. Nå kan vi være på tur alle sammen uten å måtte løpe som en hund overalt og passe på. Man blir rett og slett litt bortskjemt med eldre barn :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke 50 år er for gamelt. 

Min mann er snart 47 og vi har et 5 uker gamelt barn. Og vi har planer om å få flere barn.

Mannen min har ingen barn fra før, og har ikke hatt mulighet før han traff meg. Han har alltid ønsket seg barn. Hvorfor skal ikke han da få lov tll det? Jeg har forresten ingen barn jeg heller, så dette blir litt anderledes en deg.

 

Det viktigeste er at barna får en god oppvekst med trygge foreldre.

Anonymous poster hash: 9e60e...6a2

[Anonym bruker]

 

 

Tusen takk for hyggelige svar jenter! :-)

Men hvordan blir det å "starte på nytt" igjen da nå som barna mine er såpass store? Minste begynner på skolen til høsten.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e

 

Det går helt greit Tiden går så fort at vips så er det barnet også skolebarn

 

 

Sånn tenker jeg også nå når jeg ser barna mine som har blitt så store så fort.. MEN...jeg tenkte absolutt ikke sånn da jeg var midt oppi den verste småbarnsperioden.

en så fikk jeg barna mine relativt tett så jeg hadde 2 bleiebarn samtidig og hadde kun 1 mnd hvor kroppen min vare bare min mellom amming av førstemann og til jeg ble gravid igjen. Det vil jo bli mer avslappende sånn sett nå..

 

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e

[Anonym bruker]

Sånn rent bortsett fra alderen synes jeg egentlig ikke det høres ut som om hjertet ditt sier ja.. Du ramser opp en haug med ting som er perfekt som det er, og at du liker friheten og roen barnas fravær gir deg/dere. Så ønsker du egentlig et barn til..? Helt innerst?

 

Jeg tenker at det kan være dere romantiserer dette med et kjærlighetsbarn.

 

Jeg kjenner også femtiåringer med kull nummer to, og det går helt greit, men de er slitne..

 

Anonymous poster hash: 25659...a3e

[magica fra tryll]

Tja, her er vi ganske "gamle" begge 2 Jeg er 47 og mannen er 49. Vi har 3 små barn og 3 store. De 3 små er nå 3, 5 og 7. Og jeg vil påstå at vi er veldig gode foreldre, med masse overskudd, energi og erfaring;) Vi angrer ikke et sekund på våre valg ihvertfall. Lykke til og følg hjertet er mitt råd!

[Anonym bruker]

Ikke missforstå meg, jeg synes at dere skal kjøre på dersom dere vil!

 

MEN pappan min er 50, og jeg er 24. Hadde synes det var høyst ubehagelig å skulle bli storesøster igjen nå. Men jeg har et barn selv da, spiller kanskje litt inn. 

Anonymous poster hash: 35684...5c4

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

 

 

Tusen takk for hyggelige svar jenter! :-)

Men hvordan blir det å "starte på nytt" igjen da nå som barna mine er såpass store? Minste begynner på skolen til høsten.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e

 

Det går helt greit Tiden går så fort at vips så er det barnet også skolebarn

 

 

Sånn tenker jeg også nå når jeg ser barna mine som har blitt så store så fort.. MEN...jeg tenkte absolutt ikke sånn da jeg var midt oppi den verste småbarnsperioden.

en så fikk jeg barna mine relativt tett så jeg hadde 2 bleiebarn samtidig og hadde kun 1 mnd hvor kroppen min vare bare min mellom amming av førstemann og til jeg ble gravid igjen. Det vil jo bli mer avslappende sånn sett nå..

 

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e

 

Men det blir annerledes denne gangen da du har 2 "store" barn som kan hjelpe deg litt Og kanskje barna til mannen din kan gi dere litt avlasting om dere trenger det. 

[Anonym bruker]

For å svare så er jeg 23 og mannen 40 og vi har 2 barn sammen.

Anonymous poster hash: 3e639...954

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle tilbakemeldinger :-) Det er godt å ha noen å kaste ball med som ikke sitter midt oppi det emosjonelt sett slik som min mann..

 

Hjertet skriker etter et barn når jeg ser andre små babyer, men egentlig ikke sånn i hverdagen når jeg er opptatt med å følge opp egne barn. Da tenker jeg ikke på det og er jeg veldig sliten så tenker jeg at jeg absolutt ikke bør få flere.. Så det er hjertet vs hodet :-)

Men som en annen nevner her så er kanskje ikke hjertet helt med heller. Mannen min er den som har initiert det litt. Han har virkelig lyst på og drømmer om å oppleve meg gravid og at jeg føder våres barn. Han har jo som sagt 2 voksne barn og han er helt sjokkert over seg selv at han har slike tanker. Han hadde aldri trodd at han skulle ønske seg flere barn.. han hadde aldri trodd at han skulle gifte seg igjen heller.. :-)

 

HI

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e

[Anonym bruker]

Min mann er 40 og jeg syns han begynner å bli for gammel.

 

Anonymous poster hash: 143dc...65b

[Anonym bruker]

Blir det som til oss,-så NEI.

Jeg fikk barn sammen med en som da var 49 år , og hadde voksne barn.

Mine var 10, 13 og 15.

Vi hadde et topp forhold før minstebarnet kom, men så skjedde det som ikke skulle skje. MINE barn ble til "ingenting" i min manns øyne. Han snakker il dem kun når han "kjefter"

Vårt felles barn er han god og snill mot,~ men gidder ikke bli med ut på ski, sykkelturer, basseng , lekeplasser ol.

Gidder ikke å stå opp om morgene .

Altså han er blitt gammel og lat !!!

Til tider liker jeg han ikke...

 

Anonymous poster hash: af39a...e6c

[Anonym bruker]

Blir det som til oss,-så NEI.

Jeg fikk barn sammen med en som da var 49 år , og hadde voksne barn.

Mine var 10, 13 og 15.

Vi hadde et topp forhold før minstebarnet kom, men så skjedde det som ikke skulle skje. MINE barn ble til "ingenting" i min manns øyne. Han snakker il dem kun når han "kjefter"

Vårt felles barn er han god og snill mot,~ men gidder ikke bli med ut på ski, sykkelturer, basseng , lekeplasser ol.

Gidder ikke å stå opp om morgene .

Altså han er blitt gammel og lat !!!

Til tider liker jeg han ikke...

 

Anonymous poster hash: af39a...e6c

 

 

huff da... og han hadde ingen av disse trekkene før dere fikk barn sammen?

Denne mannen forguder meg (han gjør faktisk det) og er utrolig oppmerksom og gjør alt for meg. Skjønner jo at det ikke vil vare livet ut (synd... hehe) men jeg håper og tror at han ikke bare kan forandre seg sånn "over natta". Barna mine elsker han og han savner barna ekstremt når de er hos pappa'n sin. Så jeg håper selvfølgelig at følelsene hans ikke kan bli borte hvis vi får et barn sammen. Men man kan aldri vite..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1a1fe...80e