Stefar og mitt barn

[Anonym bruker]

Stefar jobber nordsjøturnus og mens han er borte må jeg jobbe redusert for å få det til å gå ihop hjemme. Når han er hjemme ønsker jeg å jobbe mere og har tatt opp dette med han, men det innebærer at han må kjøre barnet mitt i barnehagen eller hente det der noen dager i uka, evt. passe barnet om natten hvis jeg er på vakt. Han er ikke så ivrig altså, sier han må prioritere sin egen sønn når han først er hjemme og vil ikke at å passe mitt barn skal gå utover sitt samvær med sønnen.

Han argumenterte også med at han får mindre tid til å fikse ting hjemme, holder på å bygge garasje og greier.

Jeg kan vel ikke kreve noe som helst fra han men synes det er merkelig at han ikke kan hjelpe meg litt iallfall, jeg jobber tross alt redusert pga hans jobb. Skjønner heller ikke det med mindre samvær med sin sønn, barnet mitt sover om natten og det tar ikke SÅ lang tid å hente/kjøre i barnehagen. Hva synes dere?

Anonymous poster hash: 9eee3...a3d

[Anonym bruker]

Du jobber redusert fordi du ikke får det til å gå opp som "alenemamma". Det er først og fremst ditt ansvar.

Joda, det er leit at han ikke kan være barnepass, men når grunnen til at han ikke kan hjelpe er samvær med eget barn så har jeg full forståelse for at han sier nei. At han stiller opp for sitt eget barn når han er hjemme er gull verd og dine jobbproblemer bør ikke stå i veien for det. Du må finne andre løsninger, som å spørre barnets far, familie og venner, om barnevakt.

Anonymous poster hash: e21de...e95

[Krisa71]

Det synes jeg er dårlig av han. Er ikke hans barn på samvær hjemme hos dere ?

[Anonym bruker]

Hvorfor må du jobbe redusert pga hans jobb, hva gjorde du før du ble sammen med han? Synes det hørtes litt rart ut at du måtte begynne jobbe redusert pga hans jobb, det er vel fordi du har barn du måtte begynne jobbe redusert?

 

Men jeg synes også det er rart han ikke vil bidra med barnet ditt, vil det si at du aldri bidrar når det gjelder barnet hans heller? Når man inngår et forhold med noen som har barn fra før kommer barnet med på kjøpet og man bidrar til familiens beste alle sammen, dvs at man stiller opp for sin partner og hjelper til med hverandres barn.

Anonymous poster hash: be6af...4b3

[rytme]

 

Stefar jobber nordsjøturnus og mens han er borte må jeg jobbe redusert for å få det til å gå ihop hjemme. Når han er hjemme ønsker jeg å jobbe mere og har tatt opp dette med han, men det innebærer at han må kjøre barnet mitt i barnehagen eller hente det der noen dager i uka, evt. passe barnet om natten hvis jeg er på vakt. Han er ikke så ivrig altså, sier han må prioritere sin egen sønn når han først er hjemme og vil ikke at å passe mitt barn skal gå utover sitt samvær med sønnen.

Han argumenterte også med at han får mindre tid til å fikse ting hjemme, holder på å bygge garasje og greier.

Jeg kan vel ikke kreve noe som helst fra han men synes det er merkelig at han ikke kan hjelpe meg litt iallfall, jeg jobber tross alt redusert pga hans jobb. Skjønner heller ikke det med mindre samvær med sin sønn, barnet mitt sover om natten og det tar ikke SÅ lang tid å hente/kjøre i barnehagen. Hva synes dere?

 

Anonymous poster hash: 9eee3...a3d

 

 

Hei!

 

Det som dere må finne ut av er om dere har felles eller separat økonomi. Hvis dere har felles økonomi så innebærer det at dere må bli enige om det lønner seg for dere at du jobber mer i den perioden han er hjemme. Hvis dere har separat økonomi så må du innfinne deg med at du i praksis er "alenemor" og at du ikke kommer til å ha mulighet til å jobbe mer i den situasjonen du er nå. 

 

Forhold er forskjellige, og mennesker har ulike forventninger til forhold. Hadde jeg hatt et barn og skulle funnet meg en ny samboer, så hadde jeg ønsket at denne samboeren skulle fungere i et team med meg når det gjelder "mine, dine og våre barn", med felles økonomi og felles ansvar. Men det er ikke alle som ønsker å være i et slikt forhold, og det respekterer jeg. Det er ikke noe galt med det, da spørs det bare om man passer sammen eller ikke da...

[Anonym bruker]

 

Du jobber redusert fordi du ikke får det til å gå opp som "alenemamma". Det er først og fremst ditt ansvar.

Joda, det er leit at han ikke kan være barnepass, men når grunnen til at han ikke kan hjelpe er samvær med eget barn så har jeg full forståelse for at han sier nei. At han stiller opp for sitt eget barn når han er hjemme er gull verd og dine jobbproblemer bør ikke stå i veien for det. Du må finne andre løsninger, som å spørre barnets far, familie og venner, om barnevakt.

 

Anonymous poster hash: e21de...e95

 

Nei, er ikke sånn det er. Jeg og mannen startet firma sammen som jeg driver når han er borte.Men det er ingen inntekt derfra enda og jeg har derfor bare tid og mulighet til å jobbe redusert i min "ordentlige" jobb, der jeg faktisk tjener penger. Når han er hjemme og har barnet sitt her, er det dessuten ofte meg som ender opp med å bruke mest tid sammen med det fordi han alltid har så mye han bare skal fikse.

 

Anonymous poster hash: 9eee3...a3d

[Anonym bruker]

 

Hvorfor må du jobbe redusert pga hans jobb, hva gjorde du før du ble sammen med han? Synes det hørtes litt rart ut at du måtte begynne jobbe redusert pga hans jobb, det er vel fordi du har barn du måtte begynne jobbe redusert?

 

Men jeg synes også det er rart han ikke vil bidra med barnet ditt, vil det si at du aldri bidrar når det gjelder barnet hans heller? Når man inngår et forhold med noen som har barn fra før kommer barnet med på kjøpet og man bidrar til familiens beste alle sammen, dvs at man stiller opp for sin partner og hjelper til med hverandres barn.

 

Anonymous poster hash: be6af...4b3

 

Jeg var i permisjon da ,men jobber redusert nå fordi jeg i tillegg til min vanlige jobb driver et firma som vi har sammen alene når han er borte. Som ikke går med overskudd..enda iallfall.

 

Anonymous poster hash: 9eee3...a3d

[ærlig talt]

Kan ikke samboeren din ta seg av sin sønn OG ditt barn de gangene du tar på deg ekstravakter? Er det ikke bra om stebarna får tid sammen også?

Synes dette høres smålig ut av samboeren din! Han bor sammen med deg og bør vise såpass interesse overfor deg og ditt barn, at han kan bidra til at du får jobbet mer! At samboeren tilbringer tid med barnet ditt trenger så absolutt ikke gå ut over tid sammen med sin egen sønn! Han klarer vel å ta seg av 2 barn samtidig, eller?

[Anonym bruker]

 

 

Stefar jobber nordsjøturnus og mens han er borte må jeg jobbe redusert for å få det til å gå ihop hjemme. Når han er hjemme ønsker jeg å jobbe mere og har tatt opp dette med han, men det innebærer at han må kjøre barnet mitt i barnehagen eller hente det der noen dager i uka, evt. passe barnet om natten hvis jeg er på vakt. Han er ikke så ivrig altså, sier han må prioritere sin egen sønn når han først er hjemme og vil ikke at å passe mitt barn skal gå utover sitt samvær med sønnen.

Han argumenterte også med at han får mindre tid til å fikse ting hjemme, holder på å bygge garasje og greier.

Jeg kan vel ikke kreve noe som helst fra han men synes det er merkelig at han ikke kan hjelpe meg litt iallfall, jeg jobber tross alt redusert pga hans jobb. Skjønner heller ikke det med mindre samvær med sin sønn, barnet mitt sover om natten og det tar ikke SÅ lang tid å hente/kjøre i barnehagen. Hva synes dere?

 

Anonymous poster hash: 9eee3...a3d

 

 

Hei!

 

Det som dere må finne ut av er om dere har felles eller separat økonomi. Hvis dere har felles økonomi så innebærer det at dere må bli enige om det lønner seg for dere at du jobber mer i den perioden han er hjemme. Hvis dere har separat økonomi så må du innfinne deg med at du i praksis er "alenemor" og at du ikke kommer til å ha mulighet til å jobbe mer i den situasjonen du er nå. 

 

Forhold er forskjellige, og mennesker har ulike forventninger til forhold. Hadde jeg hatt et barn og skulle funnet meg en ny samboer, så hadde jeg ønsket at denne samboeren skulle fungere i et team med meg når det gjelder "mine, dine og våre barn", med felles økonomi og felles ansvar. Men det er ikke alle som ønsker å være i et slikt forhold, og det respekterer jeg. Det er ikke noe galt med det, da spørs det bare om man passer sammen eller ikke da...

 

Noe er felles med det meste er separat. Siden økonomien stort sett er separat og jeg er alenemor, så blir vel enden på visa at jeg "sier opp" min stilling i firmaet vi driver sammen og flytter. Jeg har rett og slett ikke råd til å jobbe bortimot 70% uten å få betalt for det.

 

Anonymous poster hash: 9eee3...a3d

[Anonym bruker]

 

 

Du jobber redusert fordi du ikke får det til å gå opp som "alenemamma". Det er først og fremst ditt ansvar.

Joda, det er leit at han ikke kan være barnepass, men når grunnen til at han ikke kan hjelpe er samvær med eget barn så har jeg full forståelse for at han sier nei. At han stiller opp for sitt eget barn når han er hjemme er gull verd og dine jobbproblemer bør ikke stå i veien for det. Du må finne andre løsninger, som å spørre barnets far, familie og venner, om barnevakt.

 

Anonymous poster hash: e21de...e95

 

Nei, er ikke sånn det er. Jeg og mannen startet firma sammen som jeg driver når han er borte.Men det er ingen inntekt derfra enda og jeg har derfor bare tid og mulighet til å jobbe redusert i min "ordentlige" jobb, der jeg faktisk tjener penger. Når han er hjemme og har barnet sitt her, er det dessuten ofte meg som ender opp med å bruke mest tid sammen med det fordi han alltid har så mye han bare skal fikse.

 

Anonymous poster hash: 9eee3...a3d

 

 

Da beklager jeg at jeg hoppet på en konklusjon. Det var toskete av meg. Når du forteller dette er jeg enig med deg at han må hjelpe til å dra lasset på lik linje med deg. Dersom du jobber redusert pga. firma dere har sammen så må han trø til, eventuelt ved barnepass eller at han jobber ekstra, når han er hjemme.

At du tar mye ansvar også for hans barn er ikke rettferdig. Da må han gi tilbake og ta ansvar både for eget barn og for ditt barn.

 

Igjen. Beklager at jeg var litt rask på labben. Still krav til ham!

 

Anonymous poster hash: e21de...e95

[ærlig talt]

 

 

Du jobber redusert fordi du ikke får det til å gå opp som "alenemamma". Det er først og fremst ditt ansvar.

Joda, det er leit at han ikke kan være barnepass, men når grunnen til at han ikke kan hjelpe er samvær med eget barn så har jeg full forståelse for at han sier nei. At han stiller opp for sitt eget barn når han er hjemme er gull verd og dine jobbproblemer bør ikke stå i veien for det. Du må finne andre løsninger, som å spørre barnets far, familie og venner, om barnevakt.

 

Anonymous poster hash: e21de...e95

 

Nei, er ikke sånn det er. Jeg og mannen startet firma sammen som jeg driver når han er borte.Men det er ingen inntekt derfra enda og jeg har derfor bare tid og mulighet til å jobbe redusert i min "ordentlige" jobb, der jeg faktisk tjener penger. Når han er hjemme og har barnet sitt her, er det dessuten ofte meg som ender opp med å bruke mest tid sammen med det fordi han alltid har så mye han bare skal fikse.

 

Anonymous poster hash: 9eee3...a3d

 

Jeg lukter egotripp lang vei! Herlighet, for en mann

[rytme]

 

 

 

Stefar jobber nordsjøturnus og mens han er borte må jeg jobbe redusert for å få det til å gå ihop hjemme. Når han er hjemme ønsker jeg å jobbe mere og har tatt opp dette med han, men det innebærer at han må kjøre barnet mitt i barnehagen eller hente det der noen dager i uka, evt. passe barnet om natten hvis jeg er på vakt. Han er ikke så ivrig altså, sier han må prioritere sin egen sønn når han først er hjemme og vil ikke at å passe mitt barn skal gå utover sitt samvær med sønnen.

Han argumenterte også med at han får mindre tid til å fikse ting hjemme, holder på å bygge garasje og greier.

Jeg kan vel ikke kreve noe som helst fra han men synes det er merkelig at han ikke kan hjelpe meg litt iallfall, jeg jobber tross alt redusert pga hans jobb. Skjønner heller ikke det med mindre samvær med sin sønn, barnet mitt sover om natten og det tar ikke SÅ lang tid å hente/kjøre i barnehagen. Hva synes dere?

 

Anonymous poster hash: 9eee3...a3d

 

 

Hei!

 

Det som dere må finne ut av er om dere har felles eller separat økonomi. Hvis dere har felles økonomi så innebærer det at dere må bli enige om det lønner seg for dere at du jobber mer i den perioden han er hjemme. Hvis dere har separat økonomi så må du innfinne deg med at du i praksis er "alenemor" og at du ikke kommer til å ha mulighet til å jobbe mer i den situasjonen du er nå. 

 

Forhold er forskjellige, og mennesker har ulike forventninger til forhold. Hadde jeg hatt et barn og skulle funnet meg en ny samboer, så hadde jeg ønsket at denne samboeren skulle fungere i et team med meg når det gjelder "mine, dine og våre barn", med felles økonomi og felles ansvar. Men det er ikke alle som ønsker å være i et slikt forhold, og det respekterer jeg. Det er ikke noe galt med det, da spørs det bare om man passer sammen eller ikke da...

 

Noe er felles med det meste er separat. Siden økonomien stort sett er separat og jeg er alenemor, så blir vel enden på visa at jeg "sier opp" min stilling i firmaet vi driver sammen og flytter. Jeg har rett og slett ikke råd til å jobbe bortimot 70% uten å få betalt for det.

 

Anonymous poster hash: 9eee3...a3d

 

Hva med å fortelle ham at du ikke ønsker å være en del av firmaet lenger, fordi det innebærer en for stor økonomiske ulempe for deg, og finne en jobb en annen plass? Høre hva han tenker om det.... Når han ikke er villig til å ofre noe for å hjelpe deg å få ting til å gå rundt, så synes jeg ikke at han skal forvente at du skal ofte noe (penger) heller. 

 

Du nevnte ikke i det første innlegget at du jobber i et firma dere har sammen, det gjør jo det hele litt mer komplisert. 

[Anonym bruker]

Du sier at du jobber 70% i felles firma, uten å få betalt for dere. Dere har separat økonomi. Den dagen firmaer går med overskudd, hvordan skal dette deles , 50-50, eller 70-30? Delers overskuddet på 2, så har du ordnet deg en dårlig avtale. Delers derimot overskuddet etter innsats, så velger du jo selv hvor mye du vil legge i den jobben.

 

Du nevner også at du tar mye ansvar for han sin sønn, det er et valg du tar. Han kan ikke forplikte det til deg, såfremt han ikke bidrar til å hjelpe deg med ditt barn.

Du spør også hvor lang tid "tar det å hente i barnehage". Barnet skal vel også taes bare på, når hun kommer hjem?

 

Ps: Hvilke samværsordninger har dere med hvert deres barn? 👼

 

Anonymous poster hash: 1d302...788

[Anonym bruker]

Om dere ikke bor i ødemarka, så er det vel begrenset hva han kan snekre og bygge om natta. Og om ikke sønnen hans er 20, og de er ute å råner på natta, eller på pub, så er det vel ikke noe problem å ha ansvaret for et sovende barn. Og det kan da heller ikke være så vanskelig å levere et barn i bhg. Personlig ville jeg aldri vært i et forhold, hvor vi ikke tok ansvar for hverandres barn. "Nei, jeg steller bare middag til mine barn, du får skrelle potetene til din sønn" er ikke sånn jeg vil leve. Kjenner at jeg blir trist av å lese om hvor mange barn som lider, pga. foreldrenes dårlige valg av ny partner.

Anonymous poster hash: d0522...5ef

[Anonym bruker]

 

Om dere ikke bor i ødemarka, så er det vel begrenset hva han kan snekre og bygge om natta. Og om ikke sønnen hans er 20, og de er ute å råner på natta, eller på pub, så er det vel ikke noe problem å ha ansvaret for et sovende barn. Og det kan da heller ikke være så vanskelig å levere et barn i bhg. Personlig ville jeg aldri vært i et forhold, hvor vi ikke tok ansvar for hverandres barn. "Nei, jeg steller bare middag til mine barn, du får skrelle potetene til din sønn" er ikke sånn jeg vil leve. Kjenner at jeg blir trist av å lese om hvor mange barn som lider, pga. foreldrenes dårlige valg av ny partner.

 

Anonymous poster hash: d0522...5ef

Barnet trenger ikke å lide på grunn av mors valg av partner, så lenge mor tar ansvar for sitt eget barn??! 👼

 

Anonymous poster hash: 1d302...788

[Anonym bruker]

Hi

 

Denne jobben med å fikse på hus og hjem, kommer ikke det deg og ditt barn også til gode? Eller, eier ikke du noen andel i huset? 👼

 

Anonymous poster hash: 1d302...788

[*Yuna*]

Syns uansett det er dårlig, dere er da en familie.

[Anonym bruker]

Synes han er en egoistisk fjott, hvordan skal litt innsats gå utover hans barn? Klarer han ikke å gi begge oppmerksomhet? I vår familie blir mitt barn ansett som stefars barn, og noe annet hadde jeg aldri akseptert, han må være hundre prosent dedikert til både meg OG ungen min. Fatter ikke hvorfor mannen din ikke bare kan gi begge oppmerksomhet på en gang. Skal det alltid være sånn da, hans unge er hans og din er din,det skal aldri bare være noe oss eller ett vi,?bare mitt og ditt?

Anonymous poster hash: 503c1...aa6

[Sint naken biltyv]

Kan ikke tro at du orker å leve sånn. Sinnsykt i min verden!

[Anonym bruker]

 

Om dere ikke bor i ødemarka, så er det vel begrenset hva han kan snekre og bygge om natta. Og om ikke sønnen hans er 20, og de er ute å råner på natta, eller på pub, så er det vel ikke noe problem å ha ansvaret for et sovende barn. Og det kan da heller ikke være så vanskelig å levere et barn i bhg. Personlig ville jeg aldri vært i et forhold, hvor vi ikke tok ansvar for hverandres barn. "Nei, jeg steller bare middag til mine barn, du får skrelle potetene til din sønn" er ikke sånn jeg vil leve. Kjenner at jeg blir trist av å lese om hvor mange barn som lider, pga. foreldrenes dårlige valg av ny partner.

 

Anonymous poster hash: d0522...5ef

Barnet trenger ikke å lide på grunn av mors valg av partner, så lenge mor tar ansvar for sitt eget barn??!

 

Anonymous poster hash: 1d302...788

 

Jo, barnet lider så lenge det merker at det er i veien for den nye kjæresten. Uansett hvordan man vrir og vender på det, skal man stifte en ny familie, så må begge voksne gjøre en innsats og bidra for at det skal bli en FAMILIE. Ellers så blir det kjærester med hver sin unge. Så om jeg er "flink" å male huset, noe som kommer mannen til gode, så kan jeg droppe å vaske stesønnens klær? Det blir for dumt. Selvfølgelig har hver forelder ansvaret for sitt barn, men lever man under samme tak, så tar man jo vare på alle som bor der. Enten det er barn, stebarn, katta eller oldemor.

 

Anonymous poster hash: d0522...5ef

[Anonym bruker]

Du hjelper altså til med hans barn, mens han ikke vil hjelpe til med ditt barn?

 

Anonymous poster hash: d276f...13a

[Peggy Sue]

 

 

Om dere ikke bor i ødemarka, så er det vel begrenset hva han kan snekre og bygge om natta. Og om ikke sønnen hans er 20, og de er ute å råner på natta, eller på pub, så er det vel ikke noe problem å ha ansvaret for et sovende barn. Og det kan da heller ikke være så vanskelig å levere et barn i bhg. Personlig ville jeg aldri vært i et forhold, hvor vi ikke tok ansvar for hverandres barn. "Nei, jeg steller bare middag til mine barn, du får skrelle potetene til din sønn" er ikke sånn jeg vil leve. Kjenner at jeg blir trist av å lese om hvor mange barn som lider, pga. foreldrenes dårlige valg av ny partner.

 

Anonymous poster hash: d0522...5ef

Barnet trenger ikke å lide på grunn av mors valg av partner, så lenge mor tar ansvar for sitt eget barn??! 👼

 

Anonymous poster hash: 1d302...788

Jo, jeg tror absolutt at barn tar skade av og bo sammen med en voksen med holdningen: det er ikke min unge så jeg gir faen. Det fremmer jo ikke akkurat en god selvfølelse hos et lite barn at han som fungerer som farsfigur i hverdagen ikke gidder å løfte en finger mer enn nødvendig.

 

Hi, jeg synes at å si opp stillingen og flytte ut høres ut som en god ide.

[Peggy Sue]

 

Synes han er en egoistisk fjott, hvordan skal litt innsats gå utover hans barn? Klarer han ikke å gi begge oppmerksomhet? I vår familie blir mitt barn ansett som stefars barn, og noe annet hadde jeg aldri akseptert, han må være hundre prosent dedikert til både meg OG ungen min. Fatter ikke hvorfor mannen din ikke bare kan gi begge oppmerksomhet på en gang. Skal det alltid være sånn da, hans unge er hans og din er din,det skal aldri bare være noe oss eller ett vi,?bare mitt og ditt?

 

Anonymous poster hash: 503c1...aa6

Helt enig. Det er jo sånn det skal være. Man skal være en familie, ikke et par med hver sine barn.

[Anonym bruker]

 

 

Om dere ikke bor i ødemarka, så er det vel begrenset hva han kan snekre og bygge om natta. Og om ikke sønnen hans er 20, og de er ute å råner på natta, eller på pub, så er det vel ikke noe problem å ha ansvaret for et sovende barn. Og det kan da heller ikke være så vanskelig å levere et barn i bhg. Personlig ville jeg aldri vært i et forhold, hvor vi ikke tok ansvar for hverandres barn. "Nei, jeg steller bare middag til mine barn, du får skrelle potetene til din sønn" er ikke sånn jeg vil leve. Kjenner at jeg blir trist av å lese om hvor mange barn som lider, pga. foreldrenes dårlige valg av ny partner.

 

Anonymous poster hash: d0522...5ef

Barnet trenger ikke å lide på grunn av mors valg av partner, så lenge mor tar ansvar for sitt eget barn??!

 

Anonymous poster hash: 1d302...788

Jo, jeg tror absolutt at barn tar skade av og bo sammen med en voksen med holdningen: det er ikke min unge så jeg gir faen. Det fremmer jo ikke akkurat en god selvfølelse hos et lite barn at han som fungerer som farsfigur i hverdagen ikke gidder å løfte en finger mer enn nødvendig.

 

Hi, jeg synes at å si opp stillingen og flytte ut høres ut som en god ide.

 

 

 

Signerer. Her er det også litt sånn, men vi har kun mine og felles barn. Samboer er mye sliten og orker ikke å være med på barnas aktiviteter så ofte, så jeg blir som regel alene der.

 

Anonymous poster hash: 512cc...a43

[Anonym bruker]

"Bare flytt ut", helt fantastisk! Og hva skjer med felles firma da? Ved å flytte ut, får du bedre tilrettelagt barnepass da? Er du ikke glad i denne mannen, er det virkelig bare å flytte ut!? Og bryr du deg ikke om at datteren din har fått et forhold til denne mannen, uavhengig av hvor mye han bidrar til kjøring og henting i barnehage? Nei, bare flytt ut du...,!! 👼

 

Anonymous poster hash: 1d302...788