Hva legger man i å "ta det med ro" - mtp. å minimere risiko for prematurfødsel?

[lioness*]

Er bare i 2. trimester og lurer veldig på hva slags aktivitetsnivå som er "greit" og hva som ikke er ønskelig. 

 

Forstår at en skal ta det rolig og ikke utsette seg for noe strabasiøst, + hvile mye. Men hva legger dere i dette? Bør en ikke gå en søndagstur på en time? Er det ok for meg å ta en storbyweekend i feks. uke 20 og traske litt rundt i butikker, eller er det nærmest idioti?

 

Jeg sitter gjerne på sofaen i fem mnd til dersom det fører til store og nesten fullbårne tvillinger. Men hvor gå liksom grensa? 

Får sikkert mer info når jeg er inne i oppfølgingssystemet på sykehudet, men er et par uker unna OUL enda. Noen med litt mer peiling?

[helixxx]

Eg har ikkje peiling, men eg levde som normalt minus volleyball og tredemøllespringing til ca veke 26. Då begynte eg å sove middag...og vart anbefalt 50% sjukemelding. Vart 100% sjukemeldt ca vk 29...

Eg synst vel du kan gå 1 times tur så lenge du vil og ikkje føler ubehag. Same med shopping.....sjølv så er eg så stor no at eg ikkje kan gå meir enn eit par 100m....

 

Som sagt: du kan vel gjere ting då lenge du orkar???? Men ellers einig med deg: om det er stille ruging som skal til so be it!

 

Etter ein stille romjul så gjer eg no så masse eg kan. Synst ikkje det er forferdeleg om dei kjem om ca 2 veker...er 34+3 no....

[lioness*]

Minus volleyball og tredemølle ja... det blir enkelt, for det er mitt ikke-gravid.-liv uansett ganske kjemisk fritt for... Med unntak av litt tredemølle kanskje. 

 

Jeg får veldig fort kynnere av å gå, så er kanskje litt derfor jeg lurer. Kjenner det med en gang. På den annen side visner jeg jo helt bort om jeg ikke skal bruke kroppen i det hele tatt. 

 

Nå er det ikke lenge igjen til innspurten din Helixxx. Tenk at de er her i verden om kun få dager eller uker. Uke 37 er vel medianfødselsuken og det er jo 2-3 uker til gitt. Er så glad for at du har gått helt ut dette svangerskapet etter å ha mistet så mange som du har gjort. Også to på en gang da gitt. Utrolig hvor heldig en kan være selv etter masse uflaks! Jeg kan ikke helt tro det selv, og det føles så langt igjen - men tenker på deg og vet at det er mulig