Skjønner seriøst ikke at dere tørr å gi barna deres Ritalin, Concerta og lignende. Har dere i det hele tatt lest dere opp om dette?

[Anonym bruker]

Du er smart du HI. ( ironi)

Anonymous poster hash: 2b796...68a

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg tror ikke folk som ikke har barn med spesielle behov forstår hvordan kamp vi tar for at barna skal ha det best mulig,og folk synser i øst og vest...

[Anonym bruker]

Jeg synes det er ironisk når vi her i landet faktisk har ligget i verdensteten ift forskning på dette sett i sammenheng med kosthold - og så velger leger ofte piller som første løsning.Jeg vet at en del andre land trekker frem Norge som et godt eksempel ift å forsøke kosthold for å løse problemene - for de regner med at med slike forskere som vi har og den kunnskapen som finnes i landet, så er det også det som er førstevalget til helsevesenet.Men slik er det dessverre ikke. Det er altfor mange som ikke en gang blir testet for å se om de lider av en proteinintoleranse. Og vanlige leger er ikke kvalifiserte til å gi riktige kostholdsråd og til å følge opp disse barna ernæringsmessig.Men skrive ut piller, det kan de... Når det er sagt. Hvis alt annet er forsøkt, som kosthold, trening, terapi, ekstra oppfølging og støtte og barna fremdeles ikke har effekt, da synes jeg det er greit at en liten andel barn får tilbud om medisinering.Men at medisinering nærmest er førstevalget hos mange, uten at f.eks. kostholdsomlegging og optimal ernæring er prøvd ut - det er rett og slett horribelt! Anonymous poster hash: 9098e...9c2

Her må jeg innskyte at vanlige leger ikke skriver ut Ritalin. Det er spesialistoppgave, og skrives på blå resept.

 

Anonymous poster hash: 9b77e...e58

[Anonym bruker]

Håper ikke jeg får ADHD barn

 

Anonymous poster hash: f5953...098

Men kanskje det hadde gitt deg en større forståelse for valgene noen foreldre tar? Jeg trodde ikke noen av barna mine hadde dette, men der tok vi feil. Her begynte endringen å komme når barnet var ca 7 år, og han er nå 11 år og under utredning for denne diagnosen (han er ikke hyper) og BUP har vel mer eller mindre sagt at han har ADHD, bare at de har ikke skrevet ned endelig konklusjon enda. Det er veldig spesielt å oppleve hvor fort noe kan snu, å gå fra å tro at barnet er "normalt" gjennom dets første 7 år, og til å innse at noe skurrer og at det tar helt av.

 

Å ha et barn med ADHD er tøft, men kanskje på en annen måte enn mange tror. Det er ikke snakk om at vi har et viltert barn som vi ønsker å roe ned. Det er snakk om at vi har et barn med vansker som blir større og større og gjør hverdagen mer og mer vanskelig for ham. Vi samarbeider godt med skolen, og gutten vår får mange tilpasninger. Alt dette hjelper, men det er ikke nok. I tillegg er jeg utdannet spesialpedagog og kan "hundrevis" av triks for tilrettelegging. Likevel må det mer til snart dersom ikke gutten vår skal gå på en enorm smell. Han har allerede begynt å vise tegn på skolevegring, er så utslitt etter en vanlig skoledag at han knapt orker noe (og da har han ekstra pauser på skolen, eget rom han trekke seg tilbake til osv). I tillegg kommer alle søvnvanskene, angsten, nedrakkingen på seg selv, hypersensitiviteten osv. Jeg kan svært mye om de ulike medisinene, og om vi velger å gi ham dette i samråd med lege, så er det et svært gjennomtenkt valg rundt hva som er best for vårt barn.

 

Innlegget til HI finner jeg litt merkelig. Har du noensinne lest bivirkningslisten til f.eks. Ibux? Paracet? Diverse typer antibiotika? De listen over bivirkninger er rimelig skule de også, og Ritalin og lignende er faktisk ikke verre sånn sett... Alle medikamenter man tar har en risiko, men med f.eks. Ritalin, så blir en i det minste fulgt tett opp av lege hele tiden, og medisinen går fort helt ut av systemet.

 

Anonymous poster hash: 43c89...953

[magica fra tryll]

Har du møtt et barn med ADHD så har du møtt ETT barn med ADHD. Ingen barn er like og det er umulig å sammenligne. Jeg tenker at alle tar de beste valgene for barnet sitt. For de som gir barna piller var det riktig. For de som klarer å unngå piller er sikkert det riktig. Alle valgene er nok nøye gjennomtenkt og tatt i samråd med lege/bup osv.

 

Å komme med dømmende bemerkninger på dette forumet er ganske meningsløst når man ikke kjenner historien til de man dømmer.

Men jeg ga datteren min piller. Det hadde jeg aldri gjort idag. Selv om jeg stolte på ekspertene der og da og var overbevist om at det var det rette. Hun lever fint idag akkurat som hun er, og hun forholder seg til seg selv og er veldig glad for at vi tok avgjørelsen om å slutte med medisiner. Hun trenger faktisk ikke noen diagnose:) Det som det kanskje kan være greit å ha med, er at de lærde strides og er uenige i både diagnose og medisiner. Og at legemiddelindustrien er en kjempeindustri som tjener milliarder av kroner på denne diagnosen.... Leste noen av linkene folk la inn her, og synes det er veldig interessant, og absolutt ikke konspirasjonsteorier. Det er faktisk mange sider ved dette....

[Anonym bruker]

"Ingen" hadde ADHD før få år siden. Nå Hamar du ikke en eneste klasse uten minimum et ADHD barn! 👼

 

Anonymous poster hash: f5953...098

[mamma til adhd gutt<3]

Koker ikke det du sier nå i at din erfaring er at din datter klarte seg uten,og at du ikke har forutsetning til å mene noe om andre kan klare seg uten?:-)

[Anonym bruker]

"Ingen" hadde ADHD før få år siden. Nå Hamar du ikke en eneste klasse uten minimum et ADHD barn!

 

Anonymous poster hash: f5953...098

 

Det var før noen begynte å forske på det, og kom fram til at dette er en diagnose som de kalte ADHD, kjøtthue!

 

Anonymous poster hash: 50a52...63f

[Iiiiik]

Nei, ingen hadde ADHD for noen år siden, av den enkle grunn at det ikke var noen diagnose som het det for noen år siden. Men det er ganske mange av dem som sitter fengslet i dag, som utredes og får diagnosen i voksen alder. 

 

Jeg mener det er temmelig arrogant å sitte på sin høye hest og mene noe om hvilke valg andre mennesker tar for barna sine. Det er temmelig nedlatende å tro at folk kaster i ungene gift for å få fred selv. Det er i beste fall uvitende hvis de tror at fagfolk tyr til medisiner uten å ha sjekket ut andre ting først. Det er noen som har nytte av kostholdsendringer, det er også noen som klarer seg greit med svært stramme rammer og forutsigbarhet. Det er jo helt supert. Hva med å være glad for at det finnes løsninger som fungerer for noen, uten å påstå at det vil virke for alle andre? Det er omtrent som at noen diabetikere kan holde blodsukkeret sitt stabilt uten insulin og andre ikke kan det. 

[Anonym bruker]

Barn med spesielle behov er like forskjellige som vanlige barn, om ikke mer. Ingen barn er like og de bør ikke sammenlignes. Det som virker for et barn er nødvendigvis ikke løsningen for et annet.

 

Anonymous poster hash: 42c55...746

[mamma til adhd gutt<3]

Adhd het mbd da jeg vokste opp på 80 tallet...samme greia bare annet navn

[Anonym bruker]

 

"Ingen" hadde ADHD før få år siden. Nå Hamar du ikke en eneste klasse uten minimum et ADHD barn!

 

Anonymous poster hash: f5953...098

 

Det var før noen begynte å forske på det, og kom fram til at dette er en diagnose som de kalte ADHD, kjøtthue!

 

Anonymous poster hash: 50a52...63f

 

Ingen viste om bakterier før 1674. Men de var der altså

 

 

Anonymous poster hash: 18479...b29

[magica fra tryll]

Koker ikke det du sier nå i at din erfaring er at din datter klarte seg uten,og at du ikke har forutsetning til å mene noe om andre kan klare seg uten?:-)

Jo, men det sier også at jeg tok feil der og da fordi jeg ikke vet det jeg vet nå.

Så kan jeg jo nevne at både jeg og mannen min har vært lærere i 25 år, har tilleggsutdannelser innen barn og adferd og gjennom det også har mye erfaring på området.

Men jeg mener ikke noe om at ditt barn kan klare seg uten. Men jeg er i tvil om måten det håndteres på i vårt samfunn er til det beste for barna. Det mener jeg noe om. 

[magica fra tryll]

-kan jo legge til at vi synes det virka bra vi. Helt til hun ble voksen nok til å kunne sette ord på hva det gjorde med henne, og hennes indre opplevelser av seg selv.

[Mandala]

 

 

Ingen viste om bakterier før 1674. Men de var der altså

 

 

Anonymous poster hash: 18479...b29

 

Jeg mener bestemt at bakterier ikke fantes før det. Det er noe med levemåten vår nå kontra før midten av 1600-tallet. Tror jeg skal starte en Facebookgruppe; "ja til å utrydde bakteriene igjen! Vi vil leve trygt som de gjorde før i tiden!" Tror den burde bli en hit...

[Mandala]

Quote fra mobil er noe dritt

[Trimsi]

 

 

 

Ingen viste om bakterier før 1674. Men de var der altså

 

 

Anonymous poster hash: 18479...b29

 

Jeg mener bestemt at bakterier ikke fantes før det. Det er noe med levemåten vår nå kontra før midten av 1600-tallet. Tror jeg skal starte en Facebookgruppe; "ja til å utrydde bakteriene igjen! Vi vil leve trygt som de gjorde før i tiden!" Tror den burde bli en hit...

 

 

Greit at du tror det, men bakterier fantes for over 3 milliarder år siden.. Dette er noe vi vet ut i fra både fossiler og genteknologi. Ja i begynnelsen var faktisk bare stamfedrene til bakterier de eneste levende organismene på jorda.

 

Vi har vært og er ekstremt avhengige av bakterier, hele tiden og overalt.

 

Jeg regner med at det du egentlig mente var bakterier som er resistente mot kjemisk påvirkning?

Eller kanskje du mener at gud skapte Adam og Eva for 6000 år siden, og så bakterier for et par hundre år siden?

 

 

 

[Anonym bruker]

"Ingen" hadde ADHD før få år siden. Nå Hamar du ikke en eneste klasse uten minimum et ADHD barn!

 

Anonymous poster hash: f5953...098

Jeg er samboer til et medlem her på dette forumet. Denne påstanden er jo relativ kunnskapsløs. Jeg er 34 år idag og fikk diagnosen ADHD da jeg var 6 år gammel. Dette er 28 år siden...regner med at dette er mer enn "få år siden". Ikke vet jeg hva du synes er få år.

 

Uansett, jeg kommer fra en oppegående familie med 2 ressurssterke foreldre som sendte meg til forskjellige homeopater, prøvde dietter og forskjellig kvakksalveri. På meg virket ikke dette- det er en logisk vitenskapelig forklaring på virkningen av F.eks Ritalin med tanke opptaket av Dopamin i hjernen.

 

Uansett jeg brukte Ritalin fra jeg var 6 år til jeg var 17-18 år. Jeg har ikke hatt en eneste bivirkning. Jeg har fullført høyere utdannelse og har nå en bra jobb jeg er stolt av. Jeg vet at jeg aldri i livet hadde vært der jeg er idag uten Ritalin.

 

Min onkel som var født ca.20 år før meg (som jeg aldri traff) døde av overdose heroin i slutten av tenårene. Min familie så jo likheten mellom meg og han-hvordan vi var som barn, men han fikk jo aldri Ritalin. Hadde sikkert gått kjempebra med en diett ;-)

 

Jeg har nå en sønn på seks år som "overraskende" nok også nettopp har fått diagnosen ADHD. Basert på egen erfaring var det ikke vanskelig å ta avgjørelsen om at han skulle begynne på Ritalin. I en perfekt verden hadde det jo vært hyggeligere om jeg kunne latt være å gi min 6 år gamle sønn kjemikalier eller medisin om du vil- hver dag. Men det er ikke alltid så enkelt.....nå slår han ikke andre barn på skolen daglig, kommer opp i MYE mindre konflikter enn før og klarer seg bra faglig, noe som er helt utrolig når man ser hvordan han er uten Ritalin. Han er egentlig veldig snill men uten Ritalin blir han veldig impulsiv og ukonsentrert. 

 

Når jeg hører om folk som sier de har barn med ADHD og har valgt å ikke gi de Ritalin, tenker jeg at de enten ikke har ADHD eller har en veldig midt grad...men det er jo bare basert på min egen 34 års "hands on experience" og alle er selvsagt forskjellige. 

 

Med min erfaring vil jeg heller gi min sønn medisinen han trenger for å komme seg igjennom utdannelse med venner og et sosialt liv og ta sjansen på de "forferdelige" bivirkningene. For meg ville det vært en mye større sjanse å ta og velge å ikke gi ham Ritalin- se han falle etter på skolen, ha få eller ingen venner, bli uglesett av andre barn (med god grunn- han oppfører seg jo ikke alltid like "normalt" uten medisin) og håpe på at til tross for alt dette, at det skulle gå kjempe bra med ham (dere må gjerne kritisere denne setningen- vet at den er ganske stygg og lang....men les sakte så forstår dere nok innholdet :-) ). 

 

Når dette er sagt er det jo trist hvis mange barn som ikke har ADHD får diagnosen. Ikke vet jeg hva som skjer i rundt i bygdenorge- der jeg har fått inntrykk av at fastlegen i noen tilfeller kan sette diagnose (kanskje dette er feil). Både jeg og min sønn var ihvertfall gjennom en lang og grundig utredning.

 

Jeg skulle likt å visst hvor sterkt rammet av ADHD barnet/barna til neket som startet denne tråden er, eller hvor mye erfaring denne personen har med temaet. Min erfaring er at det er sjelden "forståsegpåere" har  direkte erfaring  med ADHD. Men man kan selvsagt lese seg til mye......

 

Anonymous poster hash: 18479...b29

[mams87]

Nei, ingen hadde ADHD for noen år siden, av den enkle grunn at det ikke var noen diagnose som het det for noen år siden. Men det er ganske mange av dem som sitter fengslet i dag, som utredes og får diagnosen i voksen alder. 

 

Jeg mener det er temmelig arrogant å sitte på sin høye hest og mene noe om hvilke valg andre mennesker tar for barna sine. Det er temmelig nedlatende å tro at folk kaster i ungene gift for å få fred selv. Det er i beste fall uvitende hvis de tror at fagfolk tyr til medisiner uten å ha sjekket ut andre ting først. Det er noen som har nytte av kostholdsendringer, det er også noen som klarer seg greit med svært stramme rammer og forutsigbarhet. Det er jo helt supert. Hva med å være glad for at det finnes løsninger som fungerer for noen, uten å påstå at det vil virke for alle andre? Det er omtrent som at noen diabetikere kan holde blodsukkeret sitt stabilt uten insulin og andre ikke kan det. 

Kunne ikke vært mer enig!