Er så redd for barnehagestart:(

[Anonym bruker]

Dette kan sikkert virke som et innlegg fra en hysterisk og overdramatiserende førstegangsmamma. Jeg er kanskje det. Men det er fortsatt vondt for meg, og jeg lurer på om noen kan hjelpe meg.

Saken er at jeg gruer meg så veldig til barnehagestarten til datteren min. Hun er 8 måneder nå, og starter etter planen i barnehage når hun er 14,5 måneder. Jeg har lest mye(sikkert altfor mye) om tilknytning, trygghet, barn som gråter ved levering, barn som ikke gråter(dette er visstnok heller ikke bra, fordi de er så utrygge på personalet at de ikke tør gråte) og så videre i en evig strøm av bekymringer for meg. Jeg er så redd for å skade henne på noe vis, eller gi henne følelsen av at jeg har forlatt henne.

Når andre sier at barn gråter ved levering, men at de slutter fort, og at dette tyder på at de ikke har det så fælt, tenker jeg: hva vet du om det? Kanskje de fortsatt er redde, men ikke tør å gråte fordi den trygge mamman eller pappan har gått? Og når andre foreldre forteller om tøffe barnehagestarter, men at det gikk over, så tenker jeg at da har barna innfunnet seg med situasjonen, det hjelper ikke å gråte, mamma går uansett. Disse tankene tar livet av meg!!! Jeg sier absolutt ikke at det er sånn, på ingen måte, men fordi jeg har fått disse tankene innunder huden, blir jeg nå ikke kvitt dem. Kan noen berolige meg? Er det andre som har tenkt det samme, men som overlevde barnehagestarten?

 

Anonymous poster hash: a8399...a01

[Anonym bruker]

Bare hold deg unna visse barnehager som ikke ringer deg under tilvenningen selv om barnet har skreket i flere timer.

Anonymous poster hash: d46e1...aa7

[Anonym bruker]

vi venter til 24 mnd

Anonymous poster hash: fe08b...db2

[Ziiona]

Det virker til at du kun ser på de verste scenarioene her. Barnet kan fint ha det kjempeålreit fra første stund.

 

Ta datteren vår f.eks. Første dag med tilvenning løp hun rundt over alt, skulle se på alle lekene, hilste på alle barna, gikk bort til ansatte og skulle opp på armen, og hun snudde seg til oss, vinket og sa hadet.

 

Alle barn er forskjellige, så du kan ikke si noe til eller fra før barnet begynner. Noen trenger lang tilvenning, andre kort. Viktigste er å ha en god dialog med de ansatte i bhg.

 

Ta dere en tur dit på besøk i forkant av barnehagestart, da ser du lett hvordan barnet ditt reagerer på situasjonen. Siden barnet også er såpass stort, er bhg noe dere kan snakke om, det er noe som skjer snart osv.

 

Lykke til! Det er nok neppe så ille som man tror. Man skal ikke tro på alt man leser heller. Da blir fort alt farlig og noe man bør holde deg unna. Min erfaring er at man lærer mer av å prøve enn det å bare lese

Endret 9. januar 2014 av Ziiona

[Anonym bruker]

Gutten min begynte når han var nesten 2 år gikk ikke så bra likevel.

De 2 første ukene følte han seg bare trygg visst han satt i vognen,så de måtte ha vognen inne på avdeingen.

Så ikke alltid det hjelper at barnet er "så stor" når han/hun begynner i barnehage.

Nå har han gått 5 mnder i barnehagen å i dag var første dag han ikke skreik med levering faktisk!

 

Anonymous poster hash: d46e1...aa7

[Anonym bruker]

Sålenge man finner en bra barnehage med gode ansatte bør du ikke bekymre deg for mye. Begge mine har trives godt i barnehagen og jeg stoler fullt og helt på de ansatte som jobber der. Bruk et par uker på innkjøring hvor barnet gjerne kan ha litt kortere dager og vær positiv når du henter og leverer.

Anonymous poster hash: 7b9f3...a1d

[Mamma_til_2]

Hva med og ta datteren din til den aktuelle bhg så hun får bli kjent med personalet og de andre barna i god tid før start?

[Anonym bruker]

Forstår deg godt! Grudde meg jeg også, og hadde derfor planer om å vente til lille var 2 år. Så skjedde det ting rundt oss, som gjorde at hun måtte begynne når hun var ca 15 mnd.

Men første dagen på tilvenning så forsvann frykten min. Jeg såg at de ansatte brydde seg om alle barna, og at jenta mi fann seg til ro der.

Hun har enda ikke grått ved levering(er nå 2 og et halvt). Og jeg vet at det ikke har vært fordi hun ikke har "turt", fordi jeg kjenner dattera mi såpass

Nå er vi veldig fornøyd med barnehagen da, for oss var det viktig at den ikke var så stor. Og lille går ikke lange dager eller fulle uker.

 

Vil anbefale deg å velge barnehage med omhu, vet jo at man ikke alltid får førstevalget.. Men jeg ville gjort sjekket litt rundt og besøkt barnehagene først.

Og når barnet ditt skal på tilvenning, vil jeg anbefale deg å legge til side alle negative tanker. Om barnet ditt merker at du er utrygg vil det også bli det.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 855cf...1f2

[Anonym bruker]

Har du mulighet til en liten barnehage eller familiebarnehage? Min er 2 til våren og skal søke han inn i fam.bhg fra august. Jeg er som deg hysterisk hønemor som er redd for å ødelegge lille skatten min, men ser at han nå trenger sosial stimuli. Skal begynne med 3 korte dager i uken og så øke på året etter i litt større bhg:)

 

Anonymous poster hash: 16081...399

[Anonym bruker]

Dette tror jeg er naturlige tanker å ha når man skal overlevere den mest dyrebare man har til fremmede. Jeg var veldig redd for at min største skulle glemme meg når hun begynte i bhg.

 

Min første startet i bhg da hun var 14,5 mnd, og det gikk utrolig fint fra første stund. Vi hadde noen dager med tilvenning selvsagt, men hun koste seg veldig fra dag 1. Nå to år etter har vi aldri levert et gråtende barn. Det skjer noen morgener at hun ønsker at jeg skal være der litt ekstra under frokosten, men det har kun skjedd en håndfull ganger.

 

Vi var en del i åpen bhg før bhg-oppstart. Kan det være noe for dere? Er jo en slags light-versjon ettersom foreldrene er i huset hele tiden, men i alle fall i vår åpne bhg var foreldrene og barna fra hverandre noen ganger. Hun fikk også teste hvordan det var med en form samlingsstund og spising i fellesskap.

 

Min første unge opplevde jeg som rimelig robust, mens min andre som nå kun er 10 mnd er en litt annen type. Jeg er derfor like spent på bhg-start denne gangen. Har du noen du kan snakke om disse følelsene med? Kanskje helsesøster kan berolige deg litt? Jeg er også enig i de som sier at tett kontakt med bhg er fint, både for barnet men også for å berolige mor.

 

Lykke til! Tror du kan trøste deg med at det er naturlig å ha slike tanker, og at det bare betyr at du er glad i barnet ditt og vil hennes beste:)

 

Anonymous poster hash: 2e3cb...012

[Anonym bruker]

Barnet ditt er bare åtte måneder nå, og det er et halvt år til du har tenkt til å levere henne i barnehage. Hvis du skulle levere henne fra deg nå, skjønner jeg mer om du hadde vært bekymret. Nå er hun en baby. Det skjer veldig mye i hennes utvikling det neste halve året. Hun blir større, tryggere, tøffere, lærer å krabbe, reise seg og etterhvert gå, lærer seg å spise brødskiver selv og får mer og mer glede av å være sammen med andre barn.

 

Det er selvsagt en stor overgang å levere fra seg det kjæreste man har, men de aller aller fleste barn har det faktisk bra i barnehagen. Nyt heller permisjonen din nå, kos deg den tiden du har med barnet ditt på fulltid. Når den tid kommer, kan det hende at du ser at barnehagen vil være bra for både jenta di og deg.

Anonymous poster hash: 92ed3...b66

[Anonym bruker]

Jeg og min lille har gått i åpen barnehage siden han var 9  mnd og vil gå dit til barnehage start i august. de som jobber der sier at barn som har vert i åpen barnehage roer seg bedre og tilvenning bli lettere,så hvis du kanskje prøve det,vil overgangen bli lettere

Anonymous poster hash: a355f...dea

[Anonym bruker]

For de aller fleste barn går barnehagestart helt fint.

Hvis barnehagen har åpen barnehage kan du gå på det så jenta di blir litt kjent i lokalene. Hør med andre foreldre, om de er fornøyd eller ikke. Men husk at en negativ tilbakemelding ikke nødvendigvis gjør barnehagen dårlig. Er det flere derimot, så er det noe å tenke på.

 

Anonymous poster hash: a2000...c3a

[Anonym bruker]

Vent så lenge du kan , skjønner du gruer deg

 

Anonymous poster hash: 3a638...1d5

[Anonym bruker]

Vent så lenge du kan , skjønner du gruer deg

 

Anonymous poster hash: 3a638...1d5

Det er ikke nødvendigvis det rette svaret.

 

Jobber som ped.leder og har som erfaring at jo lengre tid barnet er hjemme,jo vanskeligere er overgangen til barnehagen. dette fordi de er eldre,skjønner mer og er mer vant til stille og rolige omgivelser med få personer rundt seg.

 

For de fleste barn går oppstarten mye bedre enn foreldrene hadde forventet.

Husk at det er ikke akkurat noe fælt de skal til,de skal til en plass der det er lagt opp til at barn skal ha det bra,der de skal bli kjent med nye venner,nye voksne;ALT er tilrettelagt for at de skal ha det bra.

 

Ja,noen bhg er dårlige,men dette er de voksnes grunn,og det er noe du merker fort om du drar på besøk før du søker.man får fort et inntrykk om at ikke alt er som det skal når man går inn porten til en barnehage.

Ring på forhånd og spør om du kan komme deg en tur,de fleste vil ta imot deg med åpne armer.

 

jeg har bare en liten ting jeg vil "advare" mot: basebarnehager. De er alt for uoversiktelige,alt for mange barn, for få voksne, for stort rett og slett.Og det skal ingenting til før alt kollapser om noen er syke.

Basebarnehager er bygd kun av èn grunn: å spare penger.Og det er  ALDRI en god grunn!

 

det går helt sikkert bra skal du se;barnet ditt er et sosialt vesen som ikke skal ha deg som hovedperson i livet sitt snart,det skal ha mange personer i livet sitt,det er slik vi er laget vi mennesker.

 

Lykek til!

 

Anonymous poster hash: c2e8b...c66

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar, alle sammen. Jeg var redd jeg skulle bli halshugd for tankene mine, så det var godt å lese gjennomtenkte, seriøse kommentarer. Jeg skal sjekke ut om det finnes mulighet for åpen barnehage her, og så tenker jeg også å ta litt ekstra fri i forbindelse med oppstarten. Og til deg som nevnte basebarnehager; dette har jeg hørt flere si, og jeg tenker derfor å styre unna disse. Takk igjen

 

Anonymous poster hash: a8399...a01

[Anonym bruker]

Min sønn begynte 10 måneder gammel. Det gikk kjempefint. 1 uke tilvenning og etter det stortrivdes han. Nå er han straks 5,5 år. Glad, trygg og ivrig barnehagegutt. Gode venner, mange aktiviteter, turer osv.

Hvorfor ta sorgene et halvt år på forskudd?

 

Anonymous poster hash: 9baca...aca