Hvor lenge er det forventet at foreldre skal ta en stor del av ansvaret for barnas lekser?

[Anonym bruker]

Hvor lenge er det forventet at foreldre skal ta en stor del av ansvaret for barnas lekser?

 

Guttungen i 6 klasse får med hjem ukeplan, hvor det står meget tydelig at det er viktig at alle foreldre følger godt opp med lekser. Det er til og med skjemaer vi skal fylle ut for å vurdere barnet etter hver lekse.

 

Dette gjør jeg såklart uten problemer, og hadde nok gjort uansett, men hva er "normen"?

 

Anonymous poster hash: a8f8e...396

[Anonym bruker]

Til de begynner på videregående skole.

Anonymous poster hash: 2eada...946

[Anonym bruker]

Min 6. klassing gjør alle leksene selv, så sjekker jeg etterpå. Selvsagt er jeg tilgjengelig om han trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 56398...12a

[Anonym bruker]

Til barn/ungdom mestrer å gjøre hjemmeleksene selv. Dette er veldig individuelt.

 

I skolen er det vanlig å forvente at foreldrene følger opp og dokumenterer/vurderer frem til de begynner på ungdomsskolen.

 

Anonymous poster hash: fdf93...7f0

[Anonym bruker]

Så lenge de behøver det vil jeg si, og det er jo veldig forskjellig.

 

Har en 7.klassing selv og han gjør alle leksene på egenhånd, også tar jeg stikkprøver, jeg sjekker ikke alt han gjør lenger. Har skulker aldri unna lekser, men det hender jo det går litt fort i svingene og jeg synes det blir litt slurvete, da får han en oppstrammer. Han mestrer stort sett leksene fint selv.

 

Samme med 4.klassingen, han gjør alle lekser selv, men der ser jeg over alt sammen enda.

 

Begge er skoleflinke, og det har nok litt å si for hvor mye hjelp de trenger med lekser.

Anonymous poster hash: 54a9e...39c

[☆☆☆]

Til dei er modne n8k til å ta anavar sjølv. Det varierar vel frå 10 år til aldri..

[Anonym bruker]

Unger er forskjellige. 7klassingen vår må vi følge mer med enn 3klassingen blandt annet. Hn minste har nesten gjort det selv sin hun startet på skolen. Vi er i nærheten, som oftes sitter ved samme bord men hun har kart det selv. Spør når hun trenger hjelp og vi sjekker at alt er gjort. Men hun eldste sluntrer unna, spør ikke om hjelp osv. De er vidt forskjellige.

 

Men det ere nok mange som ikke får hjelp hjemme, og da må det stå på ukeplanen slik at noen leser dette og kanskje får hjelpa til mer.

 

Anonymous poster hash: 4d85d...a1c

[sug lut]

Kommer an på hvilket barn du har.

[Optatium]

Som lærer i ungdomsskolen er jeg enig med svarene over, det kommer an på barnet. Noen er selvskrevne ganske tidlig, noe blir det omtrent ikke. Det er viktig at foreldrene ikke gir dette ansvaret til barnet før det er klart.

[Anonym bruker]

Her har jeg en gløgg 4 klassing som er flink men fryktelig lat

Når jeg sitter med samme bord og hører i gloser og stiller spørsmål med tekst han leser, så kan han alt. Går jeg ut av rommet, så skjer lite til ingenting :/ han er en dagdrømmer.

 

Vi har rutiner og alt etter boken, allikevel er det et pes .

 

Anonymous poster hash: 4e6d3...9d7

[Anonym bruker]

Jeg fikk hjelp til lekser - matteleksa 3 ganger i løpet av alle årene på skolen. Jeg var selvdrevet fra første stund, synes stort sett skolen var lett. Foreldrene mine trengte ikke passe på, de hadde bygget opp ansvarsfølelsen min, så jeg passet på å alltid få den gjort, selv om den av og til ble ferdig rett før timen. Hadde blitt skikkelig irritert hvis foreldrene mine ikke overlot dette til meg og drev og kontrollerte meg, siden jeg klarte det selv. Alle barn er forskjellige, det er veldig viktig å skjønne dette og tilpasse individuelt. /

Anonymous poster hash: 9005a...c8f

[Anonym bruker]

Jeg synes dette er så merkelig... Jeg tok ansvar for leksene mine selv fra 1. klasse, det var aldri noe snakk om at det var noen andre enn meg som hadde ansvaret for det.

 

Min yngre søster måtte mamma sitte sammen med hele tiden mens hun gjorde lekser og mase på henne for at hun skulle gjøre noe, ellers bare satt hun der og så ut i luften eller tullet. Da hun flyttet hjemmefra for å gå på videregående så sluttet hun helt å gjøre lekser fordi det ikke var noen der til å mase på henne lenger...

 

Vet ikke om vi var forskjellige i utgangspunktet, eller om vi ble det av å behandles forskjellig da.

Anonymous poster hash: d86fa...006

[rytme]

Jeg gjorde alle leksene mine hver dag med en gang jeg kom hjem fra skolen. Foreldrene mine måtte aldri sjekke noe som helst, egentlig. Jeg var skoleflink og flittig fra første til tiende klasse

 

Min bror måtte passes på, hjelpes, dyttes i gang, mases på, kontrolleres osv gjennom hele grunnskolen og videregående  

 

Foreldre må jo bare se an barnet, hva skjer hvis du ikke tar ansvaret? Blir det da gjort skikkelig eller ikke? 

[Anonym bruker]

Forhåpentligvis tar foreldrene del i barnas skolearbeid til de går ut av videregående. Ikke i den forstand at de sjekker lekser, men ved å interessere seg for skoleelevens hverdag. Jeg jobber i videregående skole, og hos oss har vi en obligatorisk foreldresamtale når elevene starter i 1. klasse og siden tilbud om slike samtaler to ganger pr. skoleår. 

Anonymous poster hash: 6e386...e67

[Anonym bruker]

Her går mye av min fritid med til leksehjelp. Først er det barnet i småskoletrinn etter arbeidstid, og om kvelden er det ungdommen på ungdomsskolen og så ofte han som går i VGS også.

Det er ikke det at de eldste er avhengige av hjelp, men det blir ofte bedre med en som kan sitte og høre dem eller diskutere oppgavenes problemstillinger osv.

 

Hadde ønsket meg en skole uten lekser, men det det skjer vel ikke i min tid... :-(

Anonymous poster hash: e26a0...551

[Anonym bruker]

Mitt barn i 3. klasse har gjort leksene helt selv hele tiden. Vi sitter sammen med han og hjelper til dersom det er noe, men det er ikke så ofte. Sjekker over leksene etterpå, og det er sjelden noe feil.

Vi har også ett skjema som må signeres hver dag, og det er teit synes jeg!

 

Anonymous poster hash: 4c504...636

[Anonym bruker]

 

Her går mye av min fritid med til leksehjelp. Først er det barnet i småskoletrinn etter arbeidstid, og om kvelden er det ungdommen på ungdomsskolen og så ofte han som går i VGS også.

Det er ikke det at de eldste er avhengige av hjelp, men det blir ofte bedre med en som kan sitte og høre dem eller diskutere oppgavenes problemstillinger osv.

 

Hadde ønsket meg en skole uten lekser, men det det skjer vel ikke i min tid... :-(

 

Anonymous poster hash: e26a0...551

 

En skole uten lekser tror ikke jeg noe på ihvertfall. Det er ved hjelp av lekser og hjemmearbeid barna/ungdommene lærer seg studieteknikk, å tilegne seg kunnskap på egenhånd, strukturere arbeidet sitt osv osv osv.

 

Se for deg en ungdom som begynner på universitetet og aldri har gjort en lekse eller studert på egenhånd, bare gjort som han ble fortalt på skolen og fulgt med i tavleundervisningen... Det ville blitt en tøff overgang.

 

Dette er også egenskaper vi trenger som voksne, både i arbeidslivet og privat. Barn lærer masse ved å gjøre lekser, selvstendig arbeid og studieteknikk er viktig. Derfor har jeg heller ingen tro på å henge over skulderen til ungdommene når de gjør lekser, de må gradvis helt fra barneskolen læres opp til å ta ansvar selv, og selvfølgelig få den rettledningen og de dyttene i ryggen de trenger, men ansvaret er deres og det må de læres opp til å ta.

 

Det er ikke alle barn det er like lett å få til å ta dette ansvaret, min 7.klassing er flink med lekser, mens 4.klassingen lett sitter og drømmer seg bort, offer og stønner over hvor lang tid dette kommer til å ta osv. Men begge må ta ansvar og begge får hjelp og oppmuntring, på det nivået de trenger det. Dette er bare en av de oppgavene vi tar på oss når vi velger å få barn. Det tar tid, men sånn er det bare...

 

Anonymous poster hash: 54a9e...39c

[Anonym bruker]

Ut grunnskolen i hvert fall. På VGS blir det ofte vanskelig for foreldre å følge opp skikkelig fordi de gjerne da tar fag som foreldrene ikke har godt nok kompetanse i for å følge godt nok opp. Gjennom grunnskolen burde de fleste foreldre klare å følge opp det meste av fag elevene har, med mulig unntak av deler av matematikken på 10. trinn.

 

Som lærer ser jeg altfor ofte at foreldre til ungdomsskoleelever tydeligvis ikke gidder å følge opp, og barna deres får dårligere og dårligere karakterer. Synes det er kjempetrist at mange tydeligvis har den innstillingen at nå får de være gammel nok til å klare seg selv.

Anonymous poster hash: 043f0...3f6

[Anonym bruker]

Ikke bare forventes det at vi følger opp leksene ut ungdomskolen (har ikke erfaring med vgs foreløpig). Vi får også opplyst hvilke læringsmål elevene ikke har nådd på skolen og beskjed om å sørge for at de lærer dette hjemme. Det har vært et slit når man har barn med dysleksi.

Anonymous poster hash: 77312...79e

[Optatium]

Hvis du tar ut lekser av grunnskolen kan du like så godt fjerne det fra resten også. Gode vaner må legges inn tidlig i forhold til lekser og innsats på skolen.

Vil bare nevne at det er mye forskning som viser at jenter ofte har bedre ansvarsfølelse og indre motivasjon enn gutter, derfor vil nok mange av vi som skriver her inne føle at man ofte er selvdreven. Guttene derimot har nok en annen oppfatning.

Mener forøvrig personlig, at en skole uten lekser ikke lar seg gjennomføre. Jeg kan ikke som lærer være ansvarlig for å fore inn alt, jeg har nok med å sørge for at alle henger med så godt det lar seg gjøre, og å legge frem stoffet på en mer ryddig måte til slutt. Øvingen må gjøres hjemme.

Det er litt som med å kjøre opp til lappen. Veldig ofte trenger man mer øvelse enn det man får i en slik pakke, og da kan man velge om man vil betale for mange kjøretimer eller om man vil øve hjemme med foreldre/andre voksne. Det samme med skolegang og læring.

[Anonym bruker]

Det kommer an på barnet. Men flinke barn bør også sjekkes.

 

Jeg var skoleflink, men foreldrene mine sjekket aldri. Jeg snek meg unna så mye som mulig, det er ris til egen bak, men den tanken slo meg jo aldri på den alderen. Jeg kommer til å sjekke mine barn i hvert fall ut ungdomsskolen.

 

Anonymous poster hash: fb1c8...886