Jeg blir så forbannet!!! Syte og klage i guess :(

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer er jevngamle. Jeg har ei jente fra før, og vi venter nå vårt første barn sammen.

Jeg er akkurat gått over i andre trimester, og har en god del "plager" som følger med graviditeten. Kvalme, treg mage, bekkenløsning, en prolaps i ryggen som slår ut på grunn av bekkenet, trøtt sliten og ellers alle disse vanlige greiene ..  

 

Problemet er... Min samboer kan si: "Slapp av, sett deg ned, jeg tar det"..  Jeg venter, en uke, to uke.. vel, fortsatt ikke støvsugd. En uke, to uke, fortsatt ikke vasket gulvet... en uke, to uke, fortsatt ikke vasket dassen,.. Dere skjønner tegningen? 

 

Så kommer han med, bare si fra til meg,.. du skal ikke løfte, du skal ikke vaske, du skal ikke gjøre sånn og sånn, for det har legen sagt, bare si fra til meg, så skal jeg ordne opp. Men ingenting skjer. Jeg blir stresset, lei og jævlig forbannet! Hvor vanskelig kan det være for eksempel å vaske av kjøkkenbordet etter bespisning!? Eller gidde å sette på en maskin med klær? Putte sine egne klær i skittentøyskurven, ikke på gulvet i stuen, på soverommet, over en stolrygg osv. Henge av seg yttertøyet i skapet i gangen istedefor på gangulvet.. ? 

 

Det er ganske tydelig at det likevel er jeg som må gjøre disse tingene, og jeg blir helt matt..

Idag har jeg vasket og tørket tre maskiner med klær. Kryss i taket for at jeg har klart det.. Jeg ordner middag( når jeg klarer det, lager da gjerne flere i slengen som kan fryses ned), leker med ungen, henter de fra barnehage og jobb osv.. 

Hjelper til der jeg kan. Trives ikke når det blir skitten og rotete i leiligheten, og det går direkte på humøret.. (Dette er noe han er veldig klar over)

 

I kveld eksploderte jeg. Kastet en svær pyntet pepperkake i vasken på kjøkkenet så den knuste og kjeftet på han, sa at jeg var drittlei,.. måtte spørre om det er slik det skal være etter fødselen og, at det er slik han skal hjelpe meg. "Ja, bare la bleiebøtten stå der, jeg skal ta den".. Så står den der vel etter to uker ennå å stinker?

Fikk forresten klar beskjed om at pepperkaken den kunne bare ligge i vasken, han skulle vel ikke ta opp dritt etter meg..?

 

Hva kan jeg gjøre for å få han ut av latskapen, og faktisk gjøre noe?

Skal sies at han er flink med jentungen, at han lager middag i ny og ne, og at han faktisk tar i ett tak.. det er bare den helvettes masingen, at jeg må gnage på han hver dag i to uker for at ting skal skje.. Det er så innmari tungt. skulle tro han ville ha det fint rundt seg selv og?

 

Er det bare jeg som er hormonell? :S

Anonymous poster hash: 51200...bba