Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #1 Skrevet 8. januar 2014 Synes den første tiden var kjempetøff. Ungen sov ingenting om natta, hadde vondt i magen konstant, jeg hadde vondt etter fødsel osv. Har så mange gravide venninner for tiden som klager på for lite søvn. Søvnen blir trolig ikke bedre etter at de har født.. Noen andre som synes at den første tiden er tøff? Anonymous poster hash: 12f60...c23
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #2 Skrevet 8. januar 2014 Syns barseltida var et helvete med førstemann, han bare skrek og sov ekstremt lite, ca 9 timer per døgn og aldri mer enn max to timer i strekk (og kun oppå pappaen eller meg). Gikk rett i kjelleren med en dugelig depresjon når ungen var 6 mnd, da hadde jeg nesten ikke vært utenfor døra siden han ble født. Små babyer er ikke noe for meg, men når de blir 7-8-9 mnd og begynner å bevege på seg og kommunisere, da kooser jeg meg! Nå er eldstemann 2 1/2 og han kunne jeg ha spist opp for han er så herlig Lillesøster er nå 10 mnd, barseltida med henne var også slitsom da hun krevde pupp hver halvannen time den første måneden. Men babyer er ekstremt forskjellige da, har mange i omgangskretsen hvis babyer visstnok sover 6-7 timer i strekk på natta allerede som nyfødte. Anonymous poster hash: f7ef6...e9d
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #3 Skrevet 8. januar 2014 De første ukene var mine på sykehuset Etter det gikk det bra Anonymous poster hash: 44d29...b32
Maibaby:) Skrevet 8. januar 2014 #4 Skrevet 8. januar 2014 Enig! Var også fra 8 mnd alder jeg koste mg skikkelig! hadde heldigvis 13 mnd permisjon!
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #5 Skrevet 8. januar 2014 Jenta mier 6 mnd nå, og først nå begynner det å bli litt kjekkere. HI Anonymous poster hash: 12f60...c23
☆☆☆ Skrevet 8. januar 2014 #6 Skrevet 8. januar 2014 Eg synes det var omvendt begge gongane. Folk sa stadig at eg måtte sørge for å kvile ut før ungen kom, men det var umulig å sove med smertene og ubehaget. Det var ei enorm lette å få ut babyen og endelig få sove att. Eg fungerar ikkje utan søvn.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #7 Skrevet 8. januar 2014 Min barseltid var også helt forferdelig. Ungen sov aldri, og derfor fikk aldri jeg gjøre det heller. Et mirakel at jeg og barnefar enda er ilag, for han var en ekstrabelastning og til null hjelp. Men så gikk det bedre og bedre. Ungen begynte å sove (tok ca et halvt år) og jeg og :-) Og barnefar vokste inn i rollen som en ordentlig mann og pappa. Men barseltiden. Urk. Hadde jeg ikke vært så overlykkelig over å endelig få et barn hadde tiden vært enda verre. Anonymous poster hash: edb0b...cd0
Tarssan Skrevet 8. januar 2014 #8 Skrevet 8. januar 2014 Barseltid, de første mnd er kjempetøff. Hadde glatt gått gravid hur läng som helst, eller født en gang i mnd istedet for disse mnd. Liker helt klart større babyer og barn best
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #9 Skrevet 8. januar 2014 Ikke sant!! Jeg synes faktisk de første tre månedene ikke burde 'telle' som permisjon, det er jo unntakstilstand for kropp og sjel! Om du koser deg må du takke høyere makter, for jeg tror de fleste opplever det tøft! Anonymous poster hash: f6608...119
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #10 Skrevet 8. januar 2014 Barseltiden her handlet kun om å overleve. Svangerskapet var ingenting i forhold, men svangerskap er jo forskjellige og da. Anonymous poster hash: 4acd2...550
Musemorbr / Skrevet 8. januar 2014 #11 Skrevet 8. januar 2014 Siste trimester var betraktelig mye verre enn barseltiden.
me_87 Skrevet 8. januar 2014 #12 Skrevet 8. januar 2014 Ja de tre første månedene her var ett mareritt her! Kolikk,alenemamma og alvorlig fødselsdepresjon gjør ikke akkurat livet lett. Nå er jeg faktisk mer redd for barseltiden enn å måtte føde på nytt.
Gjest Sekretøsa Skrevet 8. januar 2014 #13 Skrevet 8. januar 2014 Med første var det et helvete. Med nummer to kunne jeg like gjerne hatt han med på jobb, han bare sov. Nummer tre er en mellomting .... Nå har jeg ikke sovet mer enn fire timer i natt og det ser ikke ut til at det blir mer i natta som kommer heller.... han sov mye frem til jula, men noe skjedde/.... han er 6 mnd nå. Men, det er ikke så vondt å ha permisjon som det var å gå gravid da:-P
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #14 Skrevet 8. januar 2014 Gravid er verst! Har en liten på 2,5 mnd ved siden av meg nå. Har enda ikke sovet på dagtid etter hun ble født, har rett og slett ikke behov. Jeg koser meg som bare det! Men gravid skal jeg gudskjelov aldri mer være! Det er et lite helvete. Anonymous poster hash: cd5a8...d9e
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #15 Skrevet 8. januar 2014 Jeg elsket å være gravid. Føde kunne jeg gjort en gang i uka resten av livet. Men ha nyfødt baby... Aldri igjen. Hadde aldri trodd det skulle gjøre så vondt å sove lite. Alt var fælt. Anonymous poster hash: 8fcd4...757
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #16 Skrevet 8. januar 2014 Hos meg var det motsatt, kunne glatt opplevd barselstiden igjen og igjen i 9mnd i stedet for graviditeten Anonymous poster hash: 1a366...718
Theaen Skrevet 8. januar 2014 #17 Skrevet 8. januar 2014 Enig. Trodde jeg endelig skulle få hvile litt og at trodde det ville bli enklere etter svangerskapet. Men det ble stikk motsatt
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #18 Skrevet 9. januar 2014 Morsomt ¨høre hvor ulike syn man har på svangerskap og barseltid. Jeg synes det var koselig å gå gravid, men hadde et enkelt svangerskap da. HI Anonymous poster hash: 12f60...c23
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #19 Skrevet 9. januar 2014 Med ganske store smerter etter ks i 6 uker, så var barseltiden definitivt tøffere enn gravidideten. Hadde det ikke vært for det, tror jeg barseltiden hadde vært fin, hadde en "grei" baby Anonymous poster hash: 6c8a1...d3b
me_87 Skrevet 9. januar 2014 #20 Skrevet 9. januar 2014 Å gå gravid synes jeg egentlig var helt greit,men fødselen var selvsagt ett smertehelvete. Likevel så er det pga barseltiden at jeg er redd for å få ett barn til,selv om jeg egentlig virkelig ønsker det.
n74 Skrevet 9. januar 2014 #21 Skrevet 9. januar 2014 Ikke sant!! Jeg synes faktisk de første tre månedene ikke burde 'telle' som permisjon, det er jo unntakstilstand for kropp og sjel! Om du koser deg må du takke høyere makter, for jeg tror de fleste opplever det tøft! Anonymous poster hash: f6608...119 He he, det er jo en av grunnene til at vi har en pensjonsordning, ikke bare fordi man skal kose seg. Det er vel også grunnen til at de første ukene er forbeholdt mor.
Lessismore Skrevet 9. januar 2014 #22 Skrevet 9. januar 2014 Jeg har hatt en av hver. Første graviditet var så enkel at jeg trodde ikke noe på at jeg faktisk var gravid før i sjuende, åttende måned. Merket ingenting. Men så kom babyen, og hun krevde alt! Sov aldri, skrek hele tiden, og måtte bæres døgnet rundt. Andre gangen var svangerskapet verre. Kvalm, bekkenløsning, humørsvingninger. Men så kom babyen, og han bare sover. Og sover. Når han gråter, kommer det to små grynt, og han må vekkes for mating. Verdens letteste unge. Rart hvor forskjellige det kan være.
Fertila Skrevet 9. januar 2014 #23 Skrevet 9. januar 2014 Jeg hadde et tøft svangerskap med diverse plager, og i tillegg gikk jeg på overtid. Men ingenting slår den følelsen av å komme hjem fra sykehuset med en baby som trenger pleie 24/7, og man egentlig har lyst til å finne et hull man kan grave seg ned i. Jeg følte meg rett og slett tygget på og spyttet ut igjen.
Håper<3 Skrevet 9. januar 2014 #24 Skrevet 9. januar 2014 Barselstiden er noe av det tøffeste jeg har vært igjennom. Babyen sov nesten aldri om natten og det gjorde det heller ikke bedre at jeg var så og si konstant syk de første fire månedene. Er redd for at jeg ikke kommer til å greie å nyte neste svangerskap fordi jeg gruer meg sånn til barselstiden...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå