jeg begynte å gråte når barnet mitt fikk vaksine idag=(

[Anonym bruker]

det var så fælt og han ble hysterisk og gråt masse,da begynte jeg også å gråte for jeg synes så synd på han

 

vanlig eller må jeg på bakeriet?

Anonymous poster hash: 1cb81...01b

[Anonym bruker]

Hvis du er rolig, så er barnet rolig. Jeg har aldri stresset meg opp når barna skal ha vaksiner og ingen av dem har grått mer enn akkurat i det helsesøster har stukket. Hvis du er rolig neste gang, så vil barnet også være mye roligere. Men du er  nok på langt nær den eneste som er stresset og også stresser barnet.

Anonymous poster hash: 6971c...81a

[Anonym bruker]

Jeg gråt hver gang min sønn fikk vaksine.

Men det var pga situasjonen. Jeg føler at alt er min skyld.

Min skyld at han lever og må nå føle smerte

 

Jeg gråt aldri da min datter skulle ha vaksine.

Men da var situasjonen en annen

 

Anonymous poster hash: 275e7...243

[Ugl@ ruger...]

Aldri grått, skremmer jo ungene mer ved å gjøre det. Gitt trøst, gitt seg fort da. Hvis mor/ far er redd for sprøyter eller nervøs for at den lille får vondt merker de små det og hyler ofte enda mer.

[Anonym bruker]

om du må på bakeriet??

Anonymous poster hash: 5ff3c...89e

[Anonym bruker]

Neida, jeg gråt også! Trodde det skulle gå bra,men når vesla sendte meg det "hvorfor får de lov å gjøre dette mot meg, mamma?" blikket  måtte jeg felle en tåre. 

Men det var første gangen, andre gangen var jeg mer forberedt og rolig. Regner med du er førstegangsmamma sånn som meg, og at det var første vaksinen? Det går nok bedre med deg også neste gang

Anonymous poster hash: 33390...1f3

[Anonym bruker]

Det ene er vel like vanlig som det andre. Men prøv å tenk på hvor vondt det faktisk gjør - det er jo faktisk en fullstendig overkommelig smerte. Selvsagt gråter barnet , det svir jo og blir ømt.  Det må få trøst, men det er i grunnen ikke grufulle greier.

 

 Det er verre å sitte på venterommet og høre andre barn gråte ved blodprøvetaking, for det høres så grusomt ut. Når min egen setter i gang, takler jeg det fint. Det er nok fordi jeg vet at et nålestikk ikke gjør veldig vondt. Egentlig.

Anonymous poster hash: 9d4b5...ea7

[Anonym bruker]

Hva skulle du på bakeriet da ?

 

Anonymous poster hash: d6e6a...896

[Anonym bruker]

Hva skulle du på bakeriet da ?

 

Anonymous poster hash: d6e6a...896

Trøstespise vel!

 

Anonymous poster hash: 92315...c17

[Anonym bruker]

Min erfaring er at de fleste unger blir enda mer redde og hysteriske om de ser at mor/far gråter. Da bekrefter jo forelderen at dette er noe fælt! Anbefaler deg å heller sende med pappaen neste gang, hvis han er flinkere til å være en trygg og rolig støtte.

Anonymous poster hash: 550e5...282

[Anonym bruker]

 

 

Hva skulle du på bakeriet da ?

 

Anonymous poster hash: d6e6a...896

Trøstespise vel!

 

Anonymous poster hash: 92315...c17

 

Jaha? Jeg var sikker på at hun mente for 'å ta seg en bolle'...

 

Anonymous poster hash: d9955...855

[Elskerhøsten2014]

Gråt første gangen selv,andre gangen var MYE bedre,jeg var mye roligere

[Havhesten]

Det er vanlig å føle med barnet, det viser at du har velutviklet empati. Ikke bekymre deg. Du får mange anledninger til å prøve å kontrollere gråten i fremtiden. Ikke fordøm deg selv!

[me_87]

Jeg gråt også.

Er helt forferdelig å se at gutten min skriker sånn

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg var vist heldig med sønnen her, han gråt ikke, han vridde litt på seg og "freste" (ble tydelig sint, ikke lei seg) så var det hele over... Etter det var det ingen reaksjon på det.. Lillesøster gråt litt første to gangene, men ikke stort det heller, etter det brydde hun seg ikke hun heller.. De har jo da vokst opp med å se pappa stikke seg med sprøyte flere ganger pr dag (diabetes) så kan være der det ligger? Men joda, det stakk litt i meg første gangen med de begge.

[Appelsinpiken]

Jeg var på gangen jeg, men en annen helsesøster holdt babyn første gangen. En smule sprøyteskrekk og nærmet meg lettere hysterisk første gangen. Siden den gang har helsesøster øvd med meg på å holde barnet riktig o hjelper meg å holde meg rolig, og nå har jeg faktisk blitt så tøff i trynet at det går greit