Dritt lei legging!

[Anonym bruker]

Jeg er så lei av alt leggestyret at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Han bytter på å herje og sutre og hyle, og det er verst med meg, og til tider faren. Har vi barnevakt sovner han på 20 minutter, med meg kan det ta to timer. 

Har prøvd ulike taktikker for å få ham til å sovne uten at vi sitter ved siden av senga og holder ham i hånda, men særlig med meg er det helt uaktuelt, han kan ligge og styre en stund for seg selv, men til slutt står han i senga og vræler, og jeg gir opp og går inn og holder ham i hånda til han sovner.

Vet det er dumt å gi seg, men jeg har bare ikke energi eller overskudd til å holde på. 

 

Klarer ikke å nyte dagene med ham fullt ut, selv om vi koser oss veldig etter jeg henter i bhg klokka 15, for jeg vet at kvelden blir et helvetes mas. Kjæresten tar selvsagt sin del av leggingen, men kan ikke be ham gjøre det hver kveld heller, han har tross alt behov for litt fri på kvelden også.

 

Føler at det går utover min tilknytning til ham, for hver gang legginga går til helvete (cirka hver gang jeg legger), tenker jeg i mitt stille at livet mitt var bedre før og jeg skulle ønske jeg aldri fikk barn.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje først og fremst å få ut litt frustrasjon, og kanskje noen har noen råd eller oppmuntring?

 

Poster som anonym (er meningen i hvert fall), skammer meg over å føle det sånn.

Anonymous poster hash: e9125...185

[Ludviksmamma]

høres ut som din lille skatt er i trassalder, og vil bestemme over deg... dette er da helt natrurlig.

jeg hadde satt meg ned, automatisk, når han la seg, og holdt han i hånden til han sovnet... da har han ingen grunn til å øse seg opp, bli overtrett, eller finne grunner til å "krangle" med deg... etter en stund vil kanskje denne hånd-holdingen blir kortere og kortere, og til slutt unødvendig.

 

nå er jeg redd han står og hyler, fordi han skal vise deg hvem som egentlig bestemmer: han... !!! dersom du da setter deg og holder han i hånden, så har du egentlig tatt kontroll over situasjonen, fordi du gjør det på egen vilje og ikke på hans kommando...

 

min lille skatt forlangte en periode og bli bået / bysset i søvn, etter bare noen dager var ikke dette gøy lengre, da jeg gjorde det av fri vilje, UTEN å forsøke noe annet...

 

må også si at etter nyttårsaften så er min lille skatt redd, forteller meg at det sier "bang" ute, og vil at jeg skal holde han i hånden når han skal sove... dette har jeg nå hjort i 9 dager, i går kveld var det nok at jeg bare satt på sengekanten, uten å holde hånd... det kommer seg...

 

ha tålmodighet, ikke stress, det går seg til... men ikke gi han anledning til å øse seg opp, da tar alt så mye lengre tid.

[Anonym bruker]

TS her.

Du har nok helt rett, og jeg vet det innerst inne, at det ikke hjelper å stresse med at han skal sovne av seg selv, uten at jeg er hos ham. Jeg blir så frustrert, for jeg tenker "hva blir det neste? snart må jeg vel ligge sammen ham i sprinkelsenga for at han skal sovne!".

 

Igår var det moren min som la ham, da satt hun og holdt ham i hånda og sang for ham i 15-20 minutter, da var det helt greit at hun gikk ut etterpå, selv om han ikke sov, sovnet etter 15-20 minutter uten at noen gikk inn til ham.

 

Nå er det som sagt ofte enklere for andre å legge ham, men tenkte jeg skulle prøvde det i kveld.

 

Takk for råd.

 

 

Anonymous poster hash: e9125...185

[Ludviksmamma]

lykke til !

[samlex]

Hei. Vi har en gutt på 21 mnd som alltid har sovnet med kinnet på hånda til mamma eller pappa. Vi tenker som så at det er så mye disse små skal lære og mye nytt som oppleves hele tida, så om det er den hånda som trengs for at han får sove, så får han det. Det kan ta alt fra 15-45min før han sovner, men den tida har vi. Vi skal bare være hjemme etter leggetid likevel. Jeg tror ikke man skal stresse med legging og kanskje føle seg svak og dum som kjører hardt på Ferber-metoden eller har et barn som trenger noen å sovne sammen med. Jeg har funnet ut at å legge inn den innsovninga som en del av kveldskosen er en gevinst. Ikke stress med det. Skal også sies at om mini ikke legger seg ned i senga, men turner rundt og leker, da har jeg gått ut, helt konsekvent. Tok 2-3 ganger, så skjønte han at regelen er å ligge og prøve å sove.

Håper dette går seg til for dere, det er ikke noe god følelse å gå å grue for noe en må gjøre hver dag.

[samlex]

Føler seg svak og dum som IKKE kjører på med Ferber, skal det stå

[Anonym bruker]

Hei. Gutten min er 1,5 år nå og vi har slitt med legging siden han ble født. Storesøster var ganske så lik. Hjemme hos oss prøver vi å være flinke med rutinene, men innimellom forsøkt forskjellige leggetidspunkt, kurer og helsesøsterråd uten effekt. Han er superpigg og tøyser og fjaser til klokken ni-ti hver kveld. Han nekter plent å ligge i senga si (eller noen annen seng for den saks skyld) og det er en sann krig å få ham under dynen. Klokken seks er han oppe og turer igjen. Blid og fornøyd. På barnehagen er de svært misfornøyd med at jeg har bedt dem redusere sovemengde på dagtid, for der er han visstnok veldig trøtt når han våkner. Det har likevel hjulpet litt, for før var det flere kvelder han holdt koken til etter ti også.

 

Jeg har ikke noe godt råd, men vil gjerne gi deg litt psykisk støtte! Vi er mange som er i samme båt. Det er ikke slik at du nødvendigvis gjør noe galt eller at alle andre får det til med kjappe kurer. Jeg trøster meg med at det hos storesøster ble bedre da hun var stor nok til å forstå hva vi mente da vi ba henne legge seg ned og bli liggende. 

 

Hilsen fra mor til to med lakenskrekk

Anonymous poster hash: 67f98...c64

[Anonym bruker]

Min sønn på 14 mnd må bysses og synges for på kvelden og nekter å sove alene fra vi legger oss... En hånd er vel ikke så mye å gi er det vel? Noen barn trenger litt nærhet for å roe seg ned...

 

Anonymous poster hash: b04ba...360

[*oktobergutt 12*]

Ja vi må fremdeles samsove med vår tass på 15 mnd...... har aldri villet ligge alene