Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #1 Skrevet 8. januar 2014 Du er i et forhold der du selv ikke er lykkelig? Hvorfor ikke gå fra hverandre? Anonymous poster hash: e783b...34d
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #2 Skrevet 8. januar 2014 Man vet hva man har, men ikke hva man får... Også er jeg redd for at han skal bli sint. Sinnet hans er hovedgrunnen til at jeg ikke har det bra i forholdet. Anonymous poster hash: 64b3c...a62
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #3 Skrevet 8. januar 2014 Fordi jeg valgte å få barn med han og ønsker at barna skal ha ett hjem. Og ikke bo i koffert.. Vi er venner og får det praktiske til å funke. Når barna flytter ut skal jeg leve ut mine drømmer. Om 12-15 år Anonymous poster hash: 2e7af...53e
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #4 Skrevet 8. januar 2014 Fordi jeg valgte å få barn med han og ønsker at barna skal ha ett hjem. Og ikke bo i koffert.. Vi er venner og får det praktiske til å funke. Når barna flytter ut skal jeg leve ut mine drømmer. Om 12-15 år Anonymous poster hash: 2e7af...53e Jeg tror det er mye verre for voksne barn at foreldrene skilles, enn å vokse opp med det. Anonymous poster hash: a5756...701
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #5 Skrevet 9. januar 2014 Nettop fordi når jeg prøvde gå fra han første gangen sa han at han skulle kidnappe ungene våre å gjøre alt om så lyve for at jeg aldri fikk se dem mer. Pluss eneste familien jeg har er min svigerfarmilie å er hardt å måtte miste dem. Pluss ungene er han kanon god med, så jeg må bare bite i de sure eplet. Men ser at parterapi ikke hjelper så vet ikke hvor lenge jeg "holder ut" Anonymous poster hash: dabaa...87b
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #6 Skrevet 9. januar 2014 Fordi jeg fremdeles elsker fyren selv om han ikke elsker meg tilbake. Jeg vet hva jeg har hjemme, men ikke om jeg noen gang skal ha sex med noen igjen, oppleve kjærligheten igjen og ikke bare sitt hele livet ensom og alene hvis jeg flytter. Har vært singel med et barn før og vet hvor jævlig det er. Anonymous poster hash: 294bc...08e
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #7 Skrevet 9. januar 2014 Nettop fordi når jeg prøvde gå fra han første gangen sa han at han skulle kidnappe ungene våre å gjøre alt om så lyve for at jeg aldri fikk se dem mer. Pluss eneste familien jeg har er min svigerfarmilie å er hardt å måtte miste dem. Pluss ungene er han kanon god med, så jeg må bare bite i de sure eplet. Men ser at parterapi ikke hjelper så vet ikke hvor lenge jeg "holder ut" Anonymous poster hash: dabaa...87b KIdnappe? Seriøst? Er ikke det litt skrullete sagt da? Men det er vel ikke bra for deg og barna at du er i et usunt forhold da...? Anonymous poster hash: e783b...34d
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #8 Skrevet 9. januar 2014 Fordi jeg fremdeles elsker fyren selv om han ikke elsker meg tilbake. Jeg vet hva jeg har hjemme, men ikke om jeg noen gang skal ha sex med noen igjen, oppleve kjærligheten igjen og ikke bare sitt hele livet ensom og alene hvis jeg flytter. Har vært singel med et barn før og vet hvor jævlig det er. Anonymous poster hash: 294bc...08e Men du fortjener en mann som elsker deg da, en du har det godt sammen med. Du blir ikke ensom resten av livet ditt da:) Anonymous poster hash: e783b...34d
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #9 Skrevet 9. januar 2014 Fordi jeg valgte å få barn med han og ønsker at barna skal ha ett hjem. Og ikke bo i koffert.. Vi er venner og får det praktiske til å funke. Når barna flytter ut skal jeg leve ut mine drømmer. Om 12-15 år Anonymous poster hash: 2e7af...53e 12 til 15 år?! Hehe, det er jo kjempe lenge til da:) Anonymous poster hash: e783b...34d
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #10 Skrevet 9. januar 2014 Fordi forhold går i bølgedaler, og det tror jeg mange her inne har helt glemt. Noen ganger har jeg det ikke så bra i forholdet, mens i lange perioder er det kjempebra. Det er ikke bare å splitte opp en familie fordi man har hatt det kjipt en liten stund. Anonymous poster hash: f9b46...498
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #11 Skrevet 9. januar 2014 Jeg VAR der disse er nå for 7 mnd siden. Praktiske årsaker osv, takker gud for at jeg gikk til slutt! Livet har fått en ny mening, og nå er jeg så heldig å funnet kjærligheten, tror det var meningen, herregud, nå vet jeg hva jeg måtte pine meg igjennom, og nå vet jeg hva ekte kjærlighet er <3 Anonymous poster hash: c6426...a47
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #12 Skrevet 9. januar 2014 Fordi jeg valgte å få barn med han og ønsker at barna skal ha ett hjem. Og ikke bo i koffert.. Vi er venner og får det praktiske til å funke. Når barna flytter ut skal jeg leve ut mine drømmer. Om 12-15 år Anonymous poster hash: 2e7af...53e 12 til 15 år?! Hehe, det er jo kjempe lenge til da:) Anonymous poster hash: e783b...34d Ja, det er lenge til. Dersom det kommer en tid hvor vi ikke får familien til å fungere og ingen har det bra, så må jeg bryte ut før. Men for meg er det ikke så lettvint. Jeg valgte å få barn, med det fører det med seg en forpliktelse om at man ikke lenger bare kan tenke på sitt eget beste. Så lenge familien fungerer, barna er tilfredse, mannen og jeg er venner, kysser og ler sammen da er vi familie. Alle tror vi har et bunnsolid forhold. Jeg er ikke lykkelig, men elsker barna mine. Så lenge jeg har valgt de så mener jeg at jeg vil velge å gjøre alt for at de skal få en god start i en trygg familie. Så lenge de bor hjemme er det min største oppgave. Senere kan jeg leve på den måten jeg ønsker. Forhåpentligvis har da barna nok selvtillit og tyngde til å håndtere livets utfordringer. Inkludert at mammaen følger drømmene sine:) Anonymous poster hash: 2e7af...53e
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #13 Skrevet 9. januar 2014 Selv om jeg ikke lever i det ultimate kjærlighetseventyret, så blir jeg lykkelig om barna mine er lykkelige. Og det vil jeg tro de ikke ville vært om jeg og mannen min flyttet fra hverandre. Nå klarer jeg og maken å leve sammen uten å krangle, og vi er gode venner. Hadde jeg levd i et forhold med en alkoholisert mann som slo meg hadde saken vært en ganske annen. Anonymous poster hash: 31099...bca
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #14 Skrevet 9. januar 2014 Fordi jeg er redd å gå fra han er feil. Fordi jeg ikke vil miste tid med barnet. Fordi jeg har lite tro på meg selv. Fordi jeg er redd han har rett og jeg feil. Anonymous poster hash: b501a...3b3
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #15 Skrevet 9. januar 2014 Jeg hadde det ikke noe særlig godt i forholdet mitt i fjor. Vi hadde hatt en tøff periode som tappet oss for krefter og det som var "oss" forsvant. Sexlivet ble redusert, jeg var mye lei meg og følte meg alene, gråt masse osv. Når vi snakket sammen ble det fort småkrangling og hakking på hverandre. Ingen av oss hadde det noe bra, og det var slik i ca 1 år Så hvorfor ikke jeg bare gikk? Eller han? Fordi et forhold trenger og jobbes med, det er ikke noe som fikser seg selv. Vi hadde vært sammen i mange år, har fire barn sammen. Man går ikke bare da fordi man er lei, har det tøft og ting ikke er som man skulle ønske. Det er jammen ikke rart det er mange samlivsbrudd dersom mange tenker på den måten! Vi snakket om det. Prøvde å finne løsninger på hvordan vi kunne forbedre forholdet vårt og finne tilbake til kjærligheten. Og sakte, men sikkert, sammen med at vi fikk mer overskudd, gikk det framover igjen. Nå er det et halvt år siden vi hadde vår "oppvasksamtale", og vi har det veldig fint sammen igjen. Ikke perfekt, vi har enda en vei igjen å gå, men det er tusen ganger bedre enn det var. Forhold går i bølger, og jeg mener at man bør prøve å fikse det man har før man gir opp og går. Jeg mener ikke at man skal holde sammen for en hver pris, eller for barna sin skyld, men at man bør prøve å finne løsninger før man bare går. Noen ganger må en bare være tålmodig og lære seg å lytte til partneren. Anonymous poster hash: 6c893...6af
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #16 Skrevet 9. januar 2014 Fordi jeg fremdeles elsker fyren selv om han ikke elsker meg tilbake. Jeg vet hva jeg har hjemme, men ikke om jeg noen gang skal ha sex med noen igjen, oppleve kjærligheten igjen og ikke bare sitt hele livet ensom og alene hvis jeg flytter. Har vært singel med et barn før og vet hvor jævlig det er. Anonymous poster hash: 294bc...08e Men du fortjener en mann som elsker deg da, en du har det godt sammen med. Du blir ikke ensom resten av livet ditt da:) Anonymous poster hash: e783b...34d Har to venninner som er i 40-årene og har vært alene siden tidlig i 20-årene. Ikke noe å trakte etter for å si det slik. Jeg har heller ingen familie eller nære venner i den kommunen jeg bor, og flytting hadde uansett ikke vært aktuell. Jeg er verken pen, populær eller særlig interessant person, så sjansene for å finne noe bedre enn det jeg har nå er svært små. Anonymous poster hash: 294bc...08e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå