Huff, tar meg selv i å pynte på hvordan formen min i graviditeten er

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 30 og vi har en gutt fra før på 4. Jeg har bekkenplager så jobber redusert. Jeg har kraftige kynnere gjennom hele dagen og en navelbrokk som stikker og svir mer og mer for hver dag magen vokser. Jeg sover dårlig med kynnere på natten også. Når folk spør hvordan jeg har det så er alt tipp topp og jeg vet ikke hvorfor jeg sier det. Har gledet meg så til denne graviditeten, jeg elsker å være gravid og syns det er så kjedelig at jeg allerede begynner å bli så sliten

 

Anonymous poster hash: 6ec95...db0

[Anonym bruker]

Jeg gjør det samme Aner ikke hvorfor.. I går og i dag har jeg hatt så store smerter at jeg har vært sengeliggende etter jobb. Kjennes ut som ungen er på vei ut.. Og i morgen må jeg ringe å si jeg er syk, føler meg dødsteit, siden jeg sier formen er så bra..

 

Anonymous poster hash: 234a2...1e0

[Lillababy]

Viss de slutter med det,så gjer de andre gravide og kommende gravide ei stor teneste god betring!

[Silverfox]

Jeg er 29+3 i dag, og innrømmer gjerne at jeg er sliten! Magen er enorm, alt er tungt, så mye vann i beina at det faktisk gjør vondt etter en arbeidsdag...

Likevel elsker jeg å være gravid og jeg vet jeg kommet til å savne å ha babyen så nær hele tiden. Det vet jeg fordi det bare er 14 mnd siden sist ;-)

 

Det er ingen som takker dere for at dere sliter dere ut fullstendig, kanskje heller tvert imot.

 

Jeg har vært 50% sykemeldt den siste halvannen mnd, har litt ekstragreier, men man kan da ikke skamme seg for det?! Det handler om å ta vare på seg selv, ja, men også å gi barnet som kommer en god start.

 

På kontroll i går sa jeg til gynekologen at jeg er sliten, og takk og lov så tok hun affære. Hun avgjorde at dette blir min siste uke på jobb, så slipper jeg å føle meg presset til å ta en dårlig avgjørelse om å presse meg max videre. Hverken mine tre andre barn, mann eller arbeidsgivet (eller baby2 og jeg) får noe som helst godt ut av en utslitt mamma!

 

Dere har ALDRI en bedre "unnskyldning" (for de som trenger det) til å ta vare på dere selv, bruk den! :-)

Endret 8. januar 2014 av Silverfox

[Anonym bruker]

Jeg jobber også redusert nå, og har dårlig samvittighet for det i utgangspunktet. Jeg trives kjempegodt på jobben, det er moro å være der. Alle ser på meg som ei glad, positiv og spretten dame, og jeg vil vel ikke være negativ og "sutrete". Å så er det så mye å gjøre, og ingen som har kapasitet til å ta over oppgavene mine. Begynte med opplæring med vikaren i dag, men vi rakk bare en halvtime, så jeg kan ikke sykemelde meg på en stund enda, det er så mye som må gjøres før det.

 

Men kroppen har gitt tydelige signaler om at det er for mye de siste dagene, og siden min eldste ble født prematurt er det vel lurt å ta hensyn til disse tegnene. Jeg har seriøst vondt i .... underlivet, kjennes ut som noe vrenges der nede. Hjelper å sette seg ned eller ligge. Så i morgen blir det levering på skolen, før jeg inntar horisontalen resten av dagen...

 

Anonymous poster hash: 234a2...1e0