Jeg er ei et forhold som jeg ikke kan kalle noe forhold

[Anonym bruker]

Jeg rotet med en fyr som fant meg på mitt svakeste, jeg var rett og slett HELT psykisk nede og på vei opp igjen.. han ble en trøst, han gav meg styrke og han hjelp meg når jeg trengdte det, men så ble han forelsket i meg, han ble helt hodestups. jeg trang fortsatt hjelp men var ikke intr i noe mer. men han ga ikke opp uansett om jeg trengte hjelp eller ikke så klarte han og gjøre det til slik at jeg hjelp skulle ha. han ga meg forhåpninger og sa alt jeg trengte og høre, til slutt endte dette så langt at jeg følte vi like godt kunne bli sammen.. DA eksploderte det, hele familien hans tror han bor her, hele familien hans har visst allrede fått forståelsen på at jeg og han var et par og det stopper ikke. akkuratt som om han sier en ting til meg noe helt annet til andre.

 

han har til og med prøvd og sette seg selv forra ungen min som jeg har i fra før, noe han har visst jeg ikke vil gjøre eller ønsker at skal skje så han har sagt han skal holde seg unna osv. men det ble ikke sånn.

forholdet er bygget på trøst og trygghet og økonomi fra min side og han tror det er kjærlighet og skal vare livet ut, men han bruker meg også til begjær.. så.. han liker og slipp og vere med meg, men når han trenger sitt, så kommer han..

 

vurderer virkelig og gjøre det slutt, men.. et er likevel ikke lett.. åååh måtte mbare få litt ut jeg.

 

Anonymous poster hash: c7ee5...aaa

[Anonym bruker]

Høres for komplisert og usunt ut til at jeg ville fortsatt det. Det høres ikke sunt ut for noen av dere!

 

Og en mann som prøver å sette seg foran barnet ditt, han har forstått lite ift hva det krever å være foreldre.

 

Han har tydeligvis hjulpet deg mye, men du kan ikke fortsette å være sammen med en mann pga trøst, trygghet og økonomi og ikke mer følelser. Da blir dere begge bare misfornøyd.

Anonymous poster hash: cf5e7...c97

[Anonym bruker]

jeg ser jo det jeg også, men det er vel noe akkuratt nå selv ville innse... det gjør litt vondt og ikke ha noe mer sammen enn det. det er så falskt alt sammen.. og til helge vil han treffe meg men jeg vil ikke treffe han egentlig..  nå har vi snakket en del og han vet han holder på og miste meg.. det har gjort han desperat til og lokke meg ved og ut å handle for meg og sånn. liksom. han bruker økonomien sin mot meg også. jeg har sagt nei jeg skal ordne meg selv jeg. han kan ordne sin egen mat, men det vil han ikke. han vil kunn ha sex også kan jeg få bank kortet hans så er han happy..

Anonymous poster hash: c7ee5...aaa

[Anonym bruker]

Jeg vet det ikke er lett... :/

 

Men vet du, hvis han begynner å prøve å "kjøpe" deg, da er det bedre at du avslutter så fort som mulig. Både for deg selv og for han.

For han utnytter da det han vet om din dårlige økonomi. Og du risikerer å komme i en "takknemlighetsgjeld" overfor ham.

Og er det slik at du føler at du "betaler" ham tilbake med sex.... da må du bare avslutte så fort som mulig, for det høres ikke ut som om det er noe som er ok for deg.

 

Usunne forhold er det bedre for begge parter om de blir avsluttet og ikke dradd ut, for da blir det bare seigpining av hans følelser, du føler deg utnyttet og begge risikerer å få dårligere selvtillit av hele det usunne forholdet.

 

Kjenn etter hva du selv egentlig vil, sånn helt inne?

Har du noen kjærestefølelser for ham overhodet?

Hvis ikke, så handler du deretter. Og det er bedre å hoppe i det enn å grue seg i evigheter.

 

Men kjenn etter hva du føler for ham, og så handler du deretter.

Anonymous poster hash: cf5e7...c97

[Anonym bruker]

jah det er så sandt.. jeg føler ikke noe for han, egentlig, kunne kanskje gjort det hadde han ikke fra starten av git t meg følelsen av at han unytter mine svake sider og tar sine goder deretter.. nå har jeg hatt en enorm takknemmelighetsfølelse som egentlig førte til hele forholdet ble offesielt og sånn.. men det har bare blitt mer og mere slag fra virkeligheten denne uka.. nå vil jeg ikke ha han på besøk en gang, kan ikke gjøre det slutt over telefon heller akkuratt

Anonymous poster hash: c7ee5...aaa

[Anonym bruker]

Herregud å dum jeg er.. kjøpt å betalt vettu.. pokker !!

 

Anonymous poster hash: c7ee5...aaa

[Anonym bruker]

Man trenger ikke være dum selv om man gjør noen "feile" valg innimellom i livet!

Alle tar feil valg innimellom. Det viktigste er at du ikke fortsetter noe som ikke er riktig for deg. Men bare du kan vite hva som er riktig for deg.

 

Denne mannen er sikkert en god nok mann på mange måter, men det høres ut som om dere har kommet helt feil ut. Og slik du forteller om det så høres det ikke ut som om dere har så mye felles lenger.

 

Det er veldig uheldig, tror jeg, hvis man starter et forhold hvor den ene føler seg litt "underlegen" den andre. Det var jo fantastisk at denne mannen støttet deg og hjalp deg da du trengte det. Men det betyr ikke at du skal være nødt til å leve med denne mannen resten av livet hvis du ikke lenger har følelser for ham.

Du kan godt være takknemlig for det at han hjalp deg da du trengte det, uten at det betyr at du nå må "betale" ham tilbake med å gjøre det han vil.

 

Jeg sier ikke at denne mannen er slik, men det er noen som føler seg tryggest i et forhold hvis de føler de er den andre "overlegen" at den andre står i takknemlighetsgjeld, f.eks.

Slike forhold blir sjeldent gode forhold, fordi den som har behov for at den andre er avhengig av ham, han har også behov for å kontrollere den andre.

Som sagt, trenger ikke være slik hos deg og han, men det høres i hvert fall ikke ut som om du har noen sterkere følelser for ham lenger, og da er det vel ikke riktig å fortsette?

 

Du får se hvordan du snakker med ham. Vær obs på at han uansett trolig kommer til å komme med mange "gode" argument for at dere skal fortsette sammen, så tenk nøye gjennom hva du selv vil og ikke vil før du snakker med ham.

 

Du har hatt det tøft, skrev du, så pass på at du ikke går i en retning som ikke er riktig for deg.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: cf5e7...c97

[Anonym bruker]

Det er det som er. Det er mye godt i han. Har pratet med han tidligere. Da har han sagt at han ser ikke noe galt. Han har lagt så mye penger og tid på meg at han ville ikke gjort det om han ikke følte noe for meg osv. Hver gang jeg tar opp hva jeg føler. Svarer han med hva HAN føler og sånn.. ikke noe forståelse. Tror han er livredd for å miste meg..

 

Anonymous poster hash: c7ee5...aaa

[Anonym bruker]

Han skryter av hvor stolt han er osv fordi jeg er så pen og har så go en unge og alle guttas drøm er jeg visst nok.. hvorfor tenker jeg. Da må jg jo kunne selv velge hvem jeg vil ha.

 

Anonymous poster hash: c7ee5...aaa

[Anonym bruker]

For deg er det viktigst å finne ut hva du føler!

 

Du er ikke ansvarlig for hans følelser!

Anonymous poster hash: cf5e7...c97

[Anonym bruker]

Hmmm jeg savner å være singel egentlig. Men trenger jo venner som vil vere bare venner da.. er så alene.. :/

 

Anonymous poster hash: c7ee5...aaa

[Anonym bruker]

 

Jeg rotet med en fyr som fant meg på mitt svakeste, jeg var rett og slett HELT psykisk nede og på vei opp igjen.. han ble en trøst, han gav meg styrke og han hjelp meg når jeg trengdte det, men så ble han forelsket i meg, han ble helt hodestups. jeg trang fortsatt hjelp men var ikke intr i noe mer. men han ga ikke opp uansett om jeg trengte hjelp eller ikke så klarte han og gjøre det til slik at jeg hjelp skulle ha. han ga meg forhåpninger og sa alt jeg trengte og høre, til slutt endte dette så langt at jeg følte vi like godt kunne bli sammen.. DA eksploderte det, hele familien hans tror han bor her, hele familien hans har visst allrede fått forståelsen på at jeg og han var et par og det stopper ikke. akkuratt som om han sier en ting til meg noe helt annet til andre.

 

han har til og med prøvd og sette seg selv forra ungen min som jeg har i fra før, noe han har visst jeg ikke vil gjøre eller ønsker at skal skje så han har sagt han skal holde seg unna osv. men det ble ikke sånn.

 

forholdet er bygget på trøst og trygghet og økonomi fra min side og han tror det er kjærlighet og skal vare livet ut, men han bruker meg også til begjær.. så.. han liker og slipp og vere med meg, men når han trenger sitt, så kommer han..

 

vurderer virkelig og gjøre det slutt, men.. et er likevel ikke lett.. åååh måtte mbare få litt ut jeg.

 

 

 

Anonymous poster hash: c7ee5...aaa

 

 

Dette hørtes da veldig merkelig ut.... Kan jeg spørre hvor gamle dere er?

Det høres dessuten ut som om du kunne hatt godt av terapi hos en psykolog eller liknende. Å gå inn i forhold fordi det gir deg en slags trygghet, og bli der selv om du ser ut til å føle deg utnyttet (?), er ikke sunt...

 

Anonymous poster hash: c114e...0e7

[Anonym bruker]

Han skryter av hvor stolt han er osv fordi jeg er så pen og har så go en unge og alle guttas drøm er jeg visst nok.. hvorfor tenker jeg. Da må jg jo kunne selv velge hvem jeg vil ha.

 

Anonymous poster hash: c7ee5...aaa

 

Det høres ut som om du er svært ung, ikke vet hva du vil, og lar deg overtale til å bli i et forhold du ikke vil være i. Vennskap kan være en fin grunnbase i tillegg til andre følelser, men ikke den eneste bestanddelen i et forhold.

 

Anonymous poster hash: c114e...0e7

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hva jeg vil :/

 

Anonymous poster hash: c7ee5...aaa