Mannen er sterilisert, nå er jeg blitt gravid..

[<3 2G <3]

Her hadde jeg beholdt uten tvil. Jeg sluttet ikke på prevensjon før han hadde testet seg etter inngrepet.

Tok ingen sjanser før det. Vi fikk ikke beskjed om at det var usikkert etter den testen 3mnd etter. Men om han ikke har tømt seg mins 20 gang på de månedene så er det jo så klart mulig å bli gravid. En må jo ta forholdsregler før sikkert prøvesvar er klart.

[Anonym bruker]

Huff, for en situasjon dere har kommet i, skjønner dere begge, og dere har et poeng begge to.

Søstera mi pressa igjennom at det siste barnet skulle komme, og nå sitter hun alene med 3 barn...

Håper dere finner ut hva som er det beste for dere

 

Anonymous poster hash: 98309...554

[Anonym bruker]

Er ikke så lett å gi deg et råd, det er du som enten sitter igjen med sorg etter en abort eller fire barn og hektisk familieliv.

 

Men hvordan har du det som trebarnsmor, sliter det deg ut, eller har du rom for en til? Ikke ta abort om du ikke er helt sikker.

Hvis jeg var relativt ung, hadde jobb, økonomi og hus på stell så tror jeg at jeg hadde beholdt.

Spørs også litt om du tror forholdet til mannen din tåler et barn til.

Anonymous poster hash: 16f1b...73d

[Anonym bruker]

 

 

Nå i jula tok du en jomfru Maria altså? Det var jo et passende tidspunkt å gjøre det på...

 

Anonymous poster hash: 08037...597

 

Smarte mennesker leser gjerne et innlegg eller artikkel før de forpester kommentarfeltet med unødvendig oppgulp...

 

Anonymous poster hash: 6a619...2d1

 

Uff så sinna da! Jeg trodde jomfru Maria var from hun?

 

Anonymous poster hash: 08037...597

[Anonym bruker]

Haha, jeg holder enda en knapp på postmannen eller eventuelt rørleggeren!

 

Anonymous poster hash: 300ab...a5e

[Anonym bruker]

Jeg tok abort da minste var 4 mnd. Der og da var det tøft, men økonomisk hadde vi ikke mulighet. Kan ikke si at jeg angrer, men tenker på det i my og ne. Valget var best for oss og de barns vi har, og det er det jeg tenker de gangene jeg føler en"tomhet".

 

Anonymous poster hash: f90c8...a79

[Anonym bruker]

Vært i en lignende situasjon.

Og etter nøye diskusjon kom mannen og jeg frem til at den eneste grunnen til abort var at vi ikke ville ha barn. Vi har plass, tid og god økonomi. Når jeg innså at jeg vurderte å ta abort fordi jeg ikke hadde LYST på flere barn skammet jeg meg skikkelig. Det var faktisk et lite under jeg ble gravid og så ville jeg fjerne det. Ring skadedyrkontrollen og bli kvitt rotter og ring klinikken og bli kvitt fosteret.

Det var så uetisk i mine og mannens øyne. Vi valgte og beholde og INGEN angrer. :-)

Jeg dømmer ikke deg om du ikke beholder altså. Jeg ville bare dele mine tanker.

Har dere plass og råd så tror jeg også dere har tid.

 

Anonymous poster hash: 30002...78b

[Anonym bruker]

 

Tipper at de som mener abort er en god løsning allerede har valgt en abort selv. Så svarer de her slik de gjør for å forsvare valget sitt. Jeg tror de aller fleste på et tidspunkt angrer en abort.

 

Anonymous poster hash: 98d9b...7e9

Nå har ikke svart før nå. Jeg var 19 da jeg tok abort og har aldri angret ett sekund. Det var absolutt helt riktig valg. Men her mener jeg at hun burde beholde.

 

Anonymous poster hash: a8990...2b9

[Anonym bruker]

Vi var i ganske lik situasjon for få måneder siden. Vi er forsåvidt ikke sterile, men ble ekstremt uplanlagt gravide med fjerdemann....trodde først jeg hadde kreft fordi det var så usannsynlig.

 

Først var alt temmelig svart, han insisterte på abort, jeg var også mer der pga situasjonen. Vi jobber begge mye, og hadde nå tenkt å satse på karriere og trening...

 

Men så var det da sånn at jeg ikke klarte å ta abort, det føltes helt feil. Selv om alt passer dårlig. Det er jo tross alt et barn i mine øyne, og jeg klarer ikke ta livet av egne barn som vil leve.

Han klarte heller ikke å be meg ta abort når jeg følte det slik, ville jo vært helt grusomt og uetisk.

 

Så vi beholdte. Nå er jeg i uke 15.

 

Det har ikke bare vært lett, men det er utrolig så mye som bare order seg allikevel. Vi har nå bestemt oss for å glede oss og se framover, slik ble vår verden, og vi tror det helt sikkert blir veldig flott når vi får litt tid på oss til å endre sommerens planer :-)

 

Ønsker dere lykke til, vet hvor tøft det er å stå der med testen....

 

Anonymous poster hash: 4abbc...a07

[Anonym bruker]

 

Tipper at de som mener abort er en god løsning allerede har valgt en abort selv. Så svarer de her slik de gjør for å forsvare valget sitt. Jeg tror de aller fleste på et tidspunkt angrer en abort. Anonymous poster hash: 98d9b...7e9

Jeg vil si at HI ikke bør ta abort hvis hun ikke er helt 100% sikker. Har selv tatt abort uten å angre et sekund på det, helt riktig der og da. Hadde jeg ikke gjort det så hadd jeg trolig aldri møtt mannen min, helle ikke fått de barna vi har fått sammen. Abort er helt ok før uke 12, det er en rettighet vi har som kvinner. Anonymous poster hash: d4e43...003

Det er en rettighet kvinner har, men det er også lov til å reflektere litt over hva man faktisk gjør. Det er en del som ser på dette som å avslutte en voksende celleklump, men det er så mye mer enn det. Det er et blivende menneske, og derfor er det for de fleste et særlig vanskelig avgjørelse. Jeg kunne iallefall ALDRI ha levd videre med meg selv på en god måte om jeg hadde måttet gå gjennom en abort.

 

Anonymous poster hash: 263dd...555

[Anonym bruker]

Kanskje abort ikke er så dumt? Fire unger er MYE jobb, og det er ingen garanti for st dere bare får en, eller at barnet ikke er sykt. Hvis dere føler dere ferdige nå, så er dere det. Det er ingen skam å velge abort hvis det er det som føles riktig for dere. Men det må selvsagt være din avgjørelse!

 

Anonymous poster hash: 199c7...2b1

[Anonym bruker]

 

Enda man ikke angrer at man fikk barnet, kan man sitte igjen med en følelse av at man valgte feil, når man føler man ikke strekker til for ungene lenger, slikt tærer på forhold, og familier blir ødelagt. Hva med å ta hensyn til hele familien.. Jeg sier ikke at abort er eneste løsning, men ber deg ta hensyn til de tre ungene dere allerede har, for enda du/dere ikke hadde angret å få barn, kan mye unødvendig krangel, hat ol oppstå hos ungene, som mister enda mer av den lille tiden de har med sine foreldre. Det å ha 3 barn å følge opp, samt kunne gi de alenetid, er ikke alltid en lett kabal, blir ikke noe lettere med 4,5 eller 6 barn heller.

 

Anonymous poster hash: f1244...cd1

 

Jeg er 100% enig med dette svaret. 

 

Mannen min steriliserte seg for to år siden, for vi ville virkelig ikke ha flere enn de to barna våre. Vi passet derfor veldig på å etterteste slik vi fikk beskjed om.  

At dere ikke gjorde det synes jeg er dårlig og det kommer enten til å gå ut over barna deres (om dere velger å få barnet, eller dere (om dere velger å terminere). Slik ser jeg det.

 

Lykke til med valget dere tar, og ikke dvel ved det mer enn du må.

 

Klem,

 

Anonymous poster hash: a1234...4ad

[Anonym bruker]

Det er vel skjebnen som har bestemt at dere skal ha fire barn. Jeg hadde beholdt huleboeren ikke gjør noe du angrer iallefall!!! Lykke til

 

Anonymous poster hash: d7163...346

[Anonym bruker]

Få ihvertfall tatt en UL og sjekk at det ikke er mer enn en.

 

Anonymous poster hash: fe534...ce1

[Anonym bruker]

Takk for mange fornuftige svar!

 

Til de som lurer på det, det er nok mannen som har skylda, postmannen er en dame og rørleggern vi bruker er min bror..

 

Jeg skal til legen imorgen for å sjekke hvor langt jeg er på vei, og så har jeg og mannen avtalt å avvente diskusjonen til etter at det er klarlagt. 

 

jeg syns ikke det er noe stress med de tre barna vi har, og er vant til å være mye aleine hjemme med dem, eller ta de med på tur.  da minste ble født jobbet mannen på et prosjekt på en annen kant av landet, så han var bare hjemme i helgene i et halvt år. Mannen derimot, syns det er veldig stress om jeg er borte en helg og han er alene med barna.

 

Nå får vi gå tilbake i tenkeboksen, og bli enige om hva vi gjør.

 

HI

Anonymous poster hash: 79f6a...590

[Anonym bruker]

Er det bare to valg?

Anonymous poster hash: 115dc...17b

[Anonym bruker]

Ja det vil jeg påstå. Skal HI gå gravid så ungene dems vet de skal få en bror el søster som skal adopteres bort til noen andre? Og denne ene vokse opp og lete etter søsken/ mor/ far som voksen og finne ut det var faktisk et ektepar med hus, ryddig økonomi og 3 barn de beholdt og så satte de bort siste? Hvordan skal det føles for barn nr 4? Når det gjelder unge jenter på 16-18 som adopterer bort er det nok lettere forstå det er valg deres mor tok men likevel grusomt for adoptivbarnet. Men som sagt fungerende familie og vekk med siste nei herregud. To valg og i mitt hode finnes det kun ett valg egentlig. Beholde. Du vil nok angre på den du ikke fikk, lure på hvordan han/ hun ville vært i forhold til søsken, lignet på hvem osv. Blitt trist ved hver bursdag som skulle vært. Og du vil kanskje bære et nag til mannen din for alltid jeg vet jeg ville gjort det....

 

Anonymous poster hash: b371d...9f2

[Anonym bruker]

Jeg tok abort for ett år siden, klarte ikke å tilgi mannen før han gikk med på at vi skal prøve på å bli gravid i år. Men jeg glemmer aldri at jeg tok en abort jeg ikke ville ta.

Anonymous poster hash: 92f14...82d

[Gjest Lykkeliggift_]

Forholdet til mannen din er nok allerede over. Hvordan skal du klare å stole på en som ber deg om å velge mellom ham og barnet hans? Jeg er ikke imot abort, men selv om mannen er imot kan man snakke til partneren sin om problemer på ORDENTLIG måte, ikke ved hjelp av press og trusler. Du hadde sikkert reagert annerledes hvis han sa "jeg ønsker ikke et barn til og synes vi bør ta abort" i stedet for "ta abort ellers flytter jeg". Hvordan kan noen kaste mange års familieliv i do på sekundet på den måten der? Særlig når han selv er delaktig i det som skjedde da han ikke GADD å avlegge prøve?

 

Jeg hadde beholdt og gått selv. For hvordan kan man stole på at partneren senere ikke stiller andre typer ultimatum: si opp jobben ellers flytter jeg, gjør som jeg sier ellers flytter jeg osv. Når man først har begynt å true med skilsmisse for ting du ikke alene har skyld i så er det etter min mening slutt på tilliten og respekten for forholdet. Har selv vært i forhold der jeg ble truet med samlivsbrudd hvis jeg ikke gjorde slik samboer sa, og da jeg til slutt fikk nok av ham og gikk selv ble han kjempeoverrasket og prøvde alt han kunne for å få meg tilbake, uten nytte.

[Anonym bruker]

Adopsjon er helt utelukket. Ungene er store nok til å skjønne hva en stor mage betyr..

 

big fat lawyer: Mannen har ikke sagt at jeg må velge mellom han og barnet, og truer ikke heller ikke med skilsmisse. hvor tok du det fra?

 

Han er dog redd for at vi med fire barn i huset får enda mindre tid til parforholdet, og at vi kan gli fra hverandre. Vi bestemte oss sammen for å ikke å få flere barn, da minsten kom for to år siden, men nå har skjebnen (og mannens sommel) spilt oss et puss.

 

HI

Anonymous poster hash: 79f6a...590

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Adopsjon er helt utelukket. Ungene er store nok til å skjønne hva en stor mage betyr..

 

big fat lawyer: Mannen har ikke sagt at jeg må velge mellom han og barnet, og truer ikke heller ikke med skilsmisse. hvor tok du det fra?

 

Han er dog redd for at vi med fire barn i huset får enda mindre tid til parforholdet, og at vi kan gli fra hverandre. Vi bestemte oss sammen for å ikke å få flere barn, da minsten kom for to år siden, men nå har skjebnen (og mannens sommel) spilt oss et puss.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 79f6a...590

 

 

 

Beklager, blandet ditt innlegg med innlegget fra i går der HI måtte velge mellom mann og barn (tror hun hadde bare ett barn fra før). Men du skriver også i HI at han mener at du helt klart må ta abort og det ikke er alternativ å beholde. Har dere snakket om hva som skjer hvis du beholder og hvordan han ser for seg tiden fremover med slik alternativ?

[Anonym bruker]

Har du fått sjekket hvor langt du er på vei?

 

Anonymous poster hash: b21fd...dab

[Anonym bruker]

Skjønner at det er stress med fire barn, men tida går så fort og plutselig er de tenåringer som klarer seg selv. Småbarnsstresset varer ikke evig, men gleden over barna varer jo hele livet. Jeg har selv et barn på 16 år som jeg har vært alene med, og to små barn som vi har vært to om, og jeg kan ikke huske det som var negativt fra 15 år tilbake. Og som sagt; det har gått uhyggelig fort!

 

Hadde det vært en mulighet for dere å skaffe au pair/barnepike/hushjelp for å hjelpe dere med det praktiske mens barna er små? Du sier jo at dere har god plass og økonomi...

 

Du skjønner sikkert at jeg tenker at dere bør beholde, at de positive sidene veier mye mer enn de negative i denne saken slik du legger det fram. Men ønsker dere lykke til uansett hva dere bestemmer dere for! :-)

Anonymous poster hash: 3a50a...3ea

[RetroMamma]

Ønsker dere lykke til med valget!

[Håper<3]

Hvordan gikk det hos legen?

Håper du og mannen finner en løsning dere begge kan leve med.