Mannen er sterilisert, nå er jeg blitt gravid..

[Anonym bruker]

Vi har tre barn og var begge helt enige om dette er de barna vi ville ha. Jeg har bestandig sagt at for meg er abort helt uaktuelt, så for å være på den sikre siden steriliserte mannen min seg i sommer. 

Syns jeg hadde lagt veldig på meg nå i jula, og er konstant sliten. Tok en test på mandag, og den lyste gravid som bare det. har ikke fulgt med på mensen, men tror kanskje jeg er ca åtte uker på vei (jeg har ansett graviditet som usannsynlig etter sterilisering..). 

 

Mannen min mener jeg helt klart må ta abort, og at det ikke er noe alternativ å beholde, men jeg er usikker på hvordan jeg takler det. Passer ganske dårlig med et nytt barn, jeg begynner i ny jobb om en måned, og vi har endelig begynt å komme oss ovenpå etter tre tette barn (minste to år)

 

Noen med lignende erfaringer? hva gjorde dere?

Anonymous poster hash: 79f6a...590

[Anonym bruker]

Morsomt. Var det postmannen som var innom?

 

Anonymous poster hash: 300ab...a5e

[Anonym bruker]

Hadde mannen fått påvist ingen sædceller lenger, eller hadde det bare gått de anbefalte 20-30 "tømmingene" som noen også blir anbefalt?

 

Jeg tviler på at jeg hadde greid å ta abort selv, men det må nesten dere bestemme. Jeg ville ikke tatt abort etter press fra mannen hvis du føler det blir feil. Men jeg forstår frustrasjonen til mannen siden han nå trodde at dere var "trygge".

Anonymous poster hash: 1fd75...c97

[Anonym bruker]

Dere glemte at dere ikke skal ha ubeskyttet sex det første året etter sterilisering, i noen tilfeller 3 år??? Etter 1 år er de fleste sikret, for noen kan det ta opp til 3 år før steriliseringen er "fullført"..

 

Nå som "uhellet" (uforsiktighet) er ute, så må du nesten forholde deg til alle aspekter: Utføre en abort og måtte jobbe med følelsene rundt det etterpå? Presse på mannen enda et barn, et barn dere var enige om at var uaktuelt? Presse gjennom å få barnet, og ende opp som alenemor til alle?

Samtidig må du tenke over dette om du vil beholde: Hvordan vil du takle det om det viser seg å være tvillinger/trillinger? (ja, det kan forekomme når som helst, sjeldent, men fortsatt forekomme) Hva om barnet i magen viser seg å være syk, noe som fører til mye sykehus i svangerskapet, etter fødsel og mange år frem i tiden? Hvordan vil et 4 barn passe inn, både med tid til alle ungene, plass, alenetid med de, økonomien osv?

Anonymous poster hash: f1244...cd1

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dersom man ikke klarer tanken på abort, så beholder man - uansett hva andre måtte mene, hvor sliten man er, hvor dårlig det passer eller hvor upraktisk det er.

Anonymous poster hash: e1028...225

[Anonym bruker]

Ja, kjempemorsomt..

han har ikke somlet seg til å levere prøven, så da er vel han en av promillen som sædlederne gror sammen igjen på.

 

Jeg har følt meg veldig ferdig med graviditet og baby-perioden, og vil ikke tvinge på mannen et barn til. Men vil ikke gå rundt å angre resten av livet på en abort heller. 

 

HI

Anonymous poster hash: 79f6a...590

[Anonym bruker]

 

Dere glemte at dere ikke skal ha ubeskyttet sex det første året etter sterilisering, i noen tilfeller 3 år??? Etter 1 år er de fleste sikret, for noen kan det ta opp til 3 år før steriliseringen er "fullført"..

 

Nå som "uhellet" (uforsiktighet) er ute, så må du nesten forholde deg til alle aspekter: Utføre en abort og måtte jobbe med følelsene rundt det etterpå? Presse på mannen enda et barn, et barn dere var enige om at var uaktuelt? Presse gjennom å få barnet, og ende opp som alenemor til alle?

Samtidig må du tenke over dette om du vil beholde: Hvordan vil du takle det om det viser seg å være tvillinger/trillinger? (ja, det kan forekomme når som helst, sjeldent, men fortsatt forekomme) Hva om barnet i magen viser seg å være syk, noe som fører til mye sykehus i svangerskapet, etter fødsel og mange år frem i tiden? Hvordan vil et 4 barn passe inn, både med tid til alle ungene, plass, alenetid med de, økonomien osv?

 

Anonymous poster hash: f1244...cd1

 

 

 

Det der er ikke noe man "glemmer" siden de fleste leger opplyser om at etter en test som tar etter ca 3 måneder så kan man trygt ha ubeskyttet sex.

 

Anonymous poster hash: 32d65...fce

[Anonym bruker]

Han gjorde privat, og fikk beskjed om at det var 'sikkert' innen tre måneder (og at han da burde levere prøve, hvilket han ikke har gjort). Kan det ta et/tre år før steriliseringen er fullført?? 

 

Økonomi eller plass er ikke tema, vi har et stort hus og to godt betalte jobber. Mannens argument er at vi skal ha tid til å følge opp hver enkelt av barna, og også ha litt overskudd til å være et par. 

 

Vi er fortsatt forholdsvis unge, så det er ikke noe større sjanse for at dette barnet er sykt enn de andre tre vi har. Men det kan jo selvsagt skje med alle svangerskap, det har man aldri noen garanti.

 

Ingen som har erfaring med å få flere barn enn planlagt (mot mannens vilje). har dere angret i ettertid, og sett at abort hadde vært et bedre alternativ? hvordan gikk det med forholdet?

 

HI

Anonymous poster hash: 79f6a...590

[Anonym bruker]

Du angrer aldri på de barna du får. Jeg hadde beholdt uten tvil. Dere har plass og økonomi. Og mannen må bare ta konsekvensen av sin sommling. Dette klarer dere.

Anonymous poster hash: 98d9b...7e9

[Anonym bruker]

 

Han gjorde privat, og fikk beskjed om at det var 'sikkert' innen tre måneder (og at han da burde levere prøve, hvilket han ikke har gjort). Kan det ta et/tre år før steriliseringen er fullført?? 

 

Økonomi eller plass er ikke tema, vi har et stort hus og to godt betalte jobber. Mannens argument er at vi skal ha tid til å følge opp hver enkelt av barna, og også ha litt overskudd til å være et par. 

 

Vi er fortsatt forholdsvis unge, så det er ikke noe større sjanse for at dette barnet er sykt enn de andre tre vi har. Men det kan jo selvsagt skje med alle svangerskap, det har man aldri noen garanti.

 

Ingen som har erfaring med å få flere barn enn planlagt (mot mannens vilje). har dere angret i ettertid, og sett at abort hadde vært et bedre alternativ? hvordan gikk det med forholdet?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 79f6a...590

 

 

 

Jeg synes mannen din har et godt poeng. Følg opp barna dere har Og samtidig har du tid til kun dere.

 

 

 

Anonymous poster hash: e2d93...297

[Anonym bruker]

Gjør noe du IKKE kommer til å angre på

Anonymous poster hash: e87a7...c6b

[Anonym bruker]

Enda man ikke angrer at man fikk barnet, kan man sitte igjen med en følelse av at man valgte feil, når man føler man ikke strekker til for ungene lenger, slikt tærer på forhold, og familier blir ødelagt. Hva med å ta hensyn til hele familien.. Jeg sier ikke at abort er eneste løsning, men ber deg ta hensyn til de tre ungene dere allerede har, for enda du/dere ikke hadde angret å få barn, kan mye unødvendig krangel, hat ol oppstå hos ungene, som mister enda mer av den lille tiden de har med sine foreldre. Det å ha 3 barn å følge opp, samt kunne gi de alenetid, er ikke alltid en lett kabal, blir ikke noe lettere med 4,5 eller 6 barn heller.

Anonymous poster hash: f1244...cd1

[Anonym bruker]

Her ble vi overraskende gravid med nr fire. Det har i grunn gått veldig greit. Det er faktisk ikke noe verre tidsmessig enn å ha tre, man får liksom storhusholdningsfordelene

 

Vi klarer fint å følge opp alle barna, selv om et av barna trenger ekstra oppfølgning. Mannen er trener for ene barnet i idrett, vi har begge våre egne hobbyer, ungene har sine hobbyer (de to eldste går i småskolen). Det er kalrt at hverdagene er litt hektiske, men absolutt ikke noe problem. Helgene og feriene er kjempeflotte

 

De eldre barna er så forelsket i minstemann (men her er vår nest minste ett år eldre enn deres vil være, og de tre eldste er veldig tette) og de koser og synger og er så god mot minstemann. 

 

Begge er veldig godt fornøyd med at det kom en ekstra, selv om det absolutt ikke var planlagt, og jeg hadde ganske hetta med en gang jeg sto der med testen. Men i motsetning til dere, var mannen her med en gang enig i at abort ble det ikke. Så akkurat den biten der kan jeg ikke svare på. Men her har det i alle fall vært en stor velsignelse for hele familien at det kom en til.

Anonymous poster hash: cd014...c2b

[Anonym bruker]

Hadde beholdt. Enig med hun som sier man angrer ikke på barna man får... Og mannen din bør jo bare ta dette ekstra fint, ettersom det var hans ansvar å levere inn ny prøve for å konstatere sikkerhetsnivået. Se på det som skjebnen deres. Den ville at dette barnet skulle bli til.

 

Anonymous poster hash: cac09...bf4

[Ugl@ ruger...]

Hadde aldri i verden tatt abort i et sånt tilfelle. Mennen din har her hovedansvaret da han burde ha få sjekket om ting var vellykket utført.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært i samme situasjonen selv, men et vennepar gikk på denne "smellen" for litt siden. Mannen var av samme mening som din, kvinnen av samme mening som deg. De hadde tre barn fra før.

De endte med å beholde. De fikk et tøft år, men mye fordi mannen var såpass motvillig til å få et barn til. Nå har de faktisk FEM barn (de valgte å ikke sterilisere på nytt, og valgte å få nok et barn. Frivillig...). De angrer ikke, sier de, selv om det kan være slitsomt, og mye å henge fingrene i. 


Lykke til med valget! Det er vel til syvende og sist du som må ta dette valget, for det er du som enten må sitte igjen med følelsene etter en abort, eller et svangerskap (og eventuelt amming og permisjon). 

Anonymous poster hash: 0e731...d7e

[Anonym bruker]

Tipper at de som mener abort er en god løsning allerede har valgt en abort selv. Så svarer de her slik de gjør for å forsvare valget sitt. Jeg tror de aller fleste på et tidspunkt angrer en abort.

Anonymous poster hash: 98d9b...7e9

[Anonym bruker]

Jeg syns dere begge var uansvarlige. Han med å ikke ta prøven og ikke ha utført nok mange utløsninger.

Du med å ha ubeskyttet sex med han før han hadde sjekket dette.

 

Nå må dere neste SAMMEN bli enige om hva som er best for familien.

Anonymous poster hash: d1d29...b22

[Anonym bruker]

Jeg er en som angrer på en abort. Det stikker i meg hver gang jeg ser et lite barn. Når noen blir gravide rundt meg faller jeg ned i et sort hull med tanken på hva vi kunne hatt i dag. Tok abort fordi vi var redd for å ikke strekke til, klare oss økonomisk, ha stor nok plass. Angrer så bittert!

Tenk nøye gjennom valgene deres og mulighetene. Du angrer aldri, motsatt vei..

Anonymous poster hash: 6a619...2d1

[Anonym bruker]

 

Jeg er en som angrer på en abort. Det stikker i meg hver gang jeg ser et lite barn. Når noen blir gravide rundt meg faller jeg ned i et sort hull med tanken på hva vi kunne hatt i dag. Tok abort fordi vi var redd for å ikke strekke til, klare oss økonomisk, ha stor nok plass. Angrer så bittert!

Tenk nøye gjennom valgene deres og mulighetene. Du angrer aldri, motsatt vei..

 

Anonymous poster hash: 6a619...2d1

 

Hører stadig det uttrykket - At man ikke angrer på de barna man har valgt å få.

 

Det stemmer ikke. Har møtt flere som har angret.

 

De vet kanskje ikke at alle ikke er like?

 

Anonymous poster hash: d1d29...b22

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er en som angrer på en abort. Det stikker i meg hver gang jeg ser et lite barn. Når noen blir gravide rundt meg faller jeg ned i et sort hull med tanken på hva vi kunne hatt i dag. Tok abort fordi vi var redd for å ikke strekke til, klare oss økonomisk, ha stor nok plass. Angrer så bittert!

Tenk nøye gjennom valgene deres og mulighetene. Du angrer aldri, motsatt vei..

 

Anonymous poster hash: 6a619...2d1

 

Hører stadig det uttrykket - At man ikke angrer på de barna man har valgt å få.

 

Det stemmer ikke. Har møtt flere som har angret.

 

De vet kanskje ikke at alle ikke er like?

 

Anonymous poster hash: d1d29...b22

 

Dette handler vell ikke om alle er like, men heller om det gode som er i mennesker. Morsfølelsen osv. Klart vi alle har en eller gang i tidsklemma tenkt på hvor deilig livet var før barn, men når alt kommer til alt er det uten tvil verdt det.

 

Anonymous poster hash: 98d9b...7e9

[Anonym bruker]

Tipper at de som mener abort er en god løsning allerede har valgt en abort selv. Så svarer de her slik de gjør for å forsvare valget sitt. Jeg tror de aller fleste på et tidspunkt angrer en abort. Anonymous poster hash: 98d9b...7e9

Jeg vil si at HI ikke bør ta abort hvis hun ikke er helt 100% sikker. Har selv tatt abort uten å angre et sekund på det, helt riktig der og da. Hadde jeg ikke gjort det så hadd jeg trolig aldri møtt mannen min, helle ikke fått de barna vi har fått sammen. Abort er helt ok før uke 12, det er en rettighet vi har som kvinner.

 

 

 

Anonymous poster hash: d4e43...003

[Anonym bruker]

Nå i jula tok du en jomfru Maria altså? Det var jo et passende tidspunkt å gjøre det på...

Anonymous poster hash: 08037...597

[Anonym bruker]

Mannen kan da ikke "tvinge gjennom" en abort, det jo han som har hovedansvaret her, han har ikke sjekket om steriliseringen var vellykket!

 

Men jeg skulle egentlig svare fordi fjerde barnet her ikke var planlagt, jeg gikk på minipillen og mannen ventet på time til sterilisering. Jeg testet positivt samme måned som tredjemann fylte 1 år, ble under 8 år mellom eldste og yngste barnet.

 

Jeg gråt da jeg testet positivt, kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle orke en runde til, men samtidig var abort aldri noe alternativ. Her våknet morsinstinktet momentant og mannen følte det heldigvis på samme måte. Jeg hadde ikke hatt mensen siden forrige fødsel enda så jeg ante ikke hvor langt jeg var på vei så vi fikk en ultralyd, den viste 8+4 uker, en liten "reke" med bankende hjerte. Det var ingen vei tilbake, vi skulle bli firebarnsforeldre

 

Nå er yngste 5 år og det går helt greit altså. Oppfølgingen er ikke noe vanskeligere med 3 enn med 4, det hender selvfølgelig at et par ting kræsjer tidsmessig, men sjelden mellom eldste og yngste for å si det sånn. De to eldste 10 og 12 kræsjer det oftest mellom, treninger samtidig o.l. Så min erfaring er at det er minst like mye som kræsjer når man har to barn som når man har fire.

 

Noen uker blir travle, med tre barn på skolen er det mye foreldremøter, skoleavslutninger, konferansetimer, oppfølging av lekser osv, men det går virkelig helt fint. 

 

Jeg vet jeg ville tenkt på det og angret på det resten av livet om jeg tok abort, det ville jeg aldri klart. Om jeg hadde blitt gravid nå, hadde jeg heller ikke greid å ta det vekk. Det hadde ikke vært ideelt for meg å få enda et barn, jeg ønsker det ikke, men hadde jeg likevel blitt gravid hadde jeg fått barnet og det hadde fått en god oppvekst sammen med sine søsken.

Anonymous poster hash: bfbc3...63a

[Anonym bruker]

 

Nå i jula tok du en jomfru Maria altså? Det var jo et passende tidspunkt å gjøre det på...

 

Anonymous poster hash: 08037...597

 

Smarte mennesker leser gjerne et innlegg eller artikkel før de forpester kommentarfeltet med unødvendig oppgulp...

 

Anonymous poster hash: 6a619...2d1