Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #1 Skrevet 8. januar 2014 Hvordan skal jeg kunne klare og akseptere at den nye dama til eksen kommer inn i barnas liv? De 2 har gjort bruddet vårt så utrolig vanskelig. Stoler ikke på dem, til og ta seg godt nok av barna mine, og heller ikke som gode forbilder. Men til syvene og sist er det uansett jeg som eksdame og mor til barna som blir stempla som vanskelig og bitter. Det har ikke godt lange tiden, etter brudd og utroskap. Hvordan skal jeg komme meg igjennom dette? Ungene må jo komme først uansett, men det er jo veldig vanskelig når de har gjort ting så utrolig vanskelig fra dag 1. Anonymous poster hash: 11ec8...87b
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #2 Skrevet 8. januar 2014 Huff.. Utrolig vanskelig og vondt Jeg er sikkert veldig umoden og barnslig, men hadde flyttet Anonymous poster hash: b8ff3...463
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #3 Skrevet 8. januar 2014 Jeg hadde også flyttet, hadde ikke akseptert drittkjerringa som stjal min mann og far til mine barn fra meg. At man skal forholde seg til eksen når man har barn sammen er en ting, men hadde nektet å forholde meg til elskerinna. Her har jeg opplevd utroskap fra mannens side og elskerinnen satt alle kluter til for å få ham til å gå fra meg og bli sammen med henne. Har nektet mannen all kontakt med denne dama og valgt å berge familien, hadde ikke klart å forholde meg til denne kjerringa som stemor til mitt barn, hun ler meg rett i trynet hver gang hun møter meg og harselerer selv om hun nå ser at kampen er tapt og mannen for lengst bestemt seg for å bli i familien. Anonymous poster hash: aefc0...7d4
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #4 Skrevet 8. januar 2014 Vi er ikke sammen lenger, Så jeg har ikke noe valg om at hun skal inn i livet dems på et eller annet tidspunkt. Det river og sliter i hjertet, da det var henne som var med på og ødelegge familien vår. Hadde vært noe annet om det var en annen dame senere. Anonymous poster hash: 11ec8...87b
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #5 Skrevet 8. januar 2014 Det høres ikke greit ut, så her sendes i første omgang en dose sympati. I neste omgang skal jeg være litt "stygg" med deg. Jeg kjenner ikke mer til historien enn det du skriver, men uansett så er det ikke den nye dama som har ødelagt familien din. Familien din har blitt "ødelagt" fordi du og eksen ikke er sammen mer. Hvis han valgte å ta seg en elskerinne, for så å gå fra deg til fordel for denne elskerinnen, så er det han som har tatt det valget, og det er dermed hans feil, ikke hennes. Nå betyr ikke det nødvendigvis at hun er snill og grei og har oppført seg helt fint. Dersom hun med viten og vilje har gått etter en mann som allerede er opptatt finer jeg det særdeles usympatisk, men det er likevel mannen som har valgt deg bort, ikke den nye dama. Alle mennesker har gode og dårlige sider. Hvis du klarer å flytte skylden for bruddet der den hører hjemme, altså hos eksen (og eventuelt hos deg selv i tillegg), så er det kanskje lettere å finne noen positive sider hos den nye dama? Selv om du ikke liker henne, så finnes det nok noen gode sider der også. Det eneste du kan gjøre noe med i denne situasjonen er deg selv. Jeg tror at både du, barna, eksen og den nye dama vil få det mye bedre dersom du klarer å bli vennligere innstilt. Det er nok ikke lett å skifte innstilling, men kanskje det blir litt lettere hvis du klarer å slutte å klandre henne for mannens valg? Anonymous poster hash: bae80...b4a
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #6 Skrevet 8. januar 2014 Huff.. Utrolig vanskelig og vondt Jeg er sikkert veldig umoden og barnslig, men hadde flyttet Anonymous poster hash: b8ff3...463 Setter du ikke barnet ditt først? Anonymous poster hash: aea99...9cf
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #7 Skrevet 8. januar 2014 Har han vært utro mot deg, så er hun den neste han er utro mot. Hadde vært glad jeg var kvitt han.. Anonymous poster hash: 39586...36b
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #8 Skrevet 8. januar 2014 Jeg skjønner deg så godt, HI. Jeg har vært der - langvarig utroskap med påfølgende brudd. Å si at dama ikke er delvis skyldig i bruddet er å ta litt vel i. Med mindre elskerinnene der ute ikke kjenner til at mannen faktisk har kone og barn, så deler hun skyld. Ville utroskap vært mulig dersom ingen single var interessert i å innlede noe med opptatte mennesker? Nei. Ville utroskap eksistert dersom alle var ryddige og ventet til den interessante personen hadde gått ut av nåværende forhold på en ryddig måte? Neppe. I min verden, så er begge de personene som velger å innlede et forhold bak noens rygg akkurat like skyldige. De gjør dette med viten og vilje. Styrt av egoisme, manglende empati og uten tanke for hvordan dette vil påvirke et videre samarbeid fremover med tidligere partner. Som igjen dessverre kan gå ut over ungene. Det er lov å bryte et samliv, men det er også veldig ryddig og fornuftig å gjøre ting i kronologisk rekkefølge. Jeg har ingen råd til deg, HI.. Jeg hadde også hatt lyst til å flytte for å få det hele på avstand. Men da er det vel fare for at helvetet bryter løs.. Slik er det iallefall her. Flytter jeg, så annonseres det rettssak og det som hører med. Gir deg en kjempeklem, for jeg vet hvor vanskelig dette er. Anonymous poster hash: bb157...fdc
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #9 Skrevet 8. januar 2014 Jeg skjønner deg så godt, HI. Jeg har vært der - langvarig utroskap med påfølgende brudd. Å si at dama ikke er delvis skyldig i bruddet er å ta litt vel i. Med mindre elskerinnene der ute ikke kjenner til at mannen faktisk har kone og barn, så deler hun skyld. Ville utroskap vært mulig dersom ingen single var interessert i å innlede noe med opptatte mennesker? Nei. Ville utroskap eksistert dersom alle var ryddige og ventet til den interessante personen hadde gått ut av nåværende forhold på en ryddig måte? Neppe. I min verden, så er begge de personene som velger å innlede et forhold bak noens rygg akkurat like skyldige. De gjør dette med viten og vilje. Styrt av egoisme, manglende empati og uten tanke for hvordan dette vil påvirke et videre samarbeid fremover med tidligere partner. Som igjen dessverre kan gå ut over ungene. Det er lov å bryte et samliv, men det er også veldig ryddig og fornuftig å gjøre ting i kronologisk rekkefølge. Jeg har ingen råd til deg, HI.. Jeg hadde også hatt lyst til å flytte for å få det hele på avstand. Men da er det vel fare for at helvetet bryter løs.. Slik er det iallefall her. Flytter jeg, så annonseres det rettssak og det som hører med. Gir deg en kjempeklem, for jeg vet hvor vanskelig dette er. Anonymous poster hash: bb157...fdc Tusen takk. Anonymous poster hash: 11ec8...87b
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #10 Skrevet 8. januar 2014 17:41 - jeg hadde jo tatt med meg barna da din.... Anonymous poster hash: b8ff3...463
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #11 Skrevet 9. januar 2014 Beklager, men såfremt "stemor" ikke er til skade for barna, så synes jeg at du hi er egoistisk. Barna dine kan fint ha et godt forhold til henne, selv om du såklart ikke har mye til overs for henne.. Det handler faktisk ikke om deg lengre. Din eks har funnet seg en annen og gått videre. En del av det, er at dine barn kommer til å få et forhold til henne, enten du vil eller ikke, enten du flytter eller ei.. Og å flytte, det er noe av det dummeste jeg har hørt. Dama er vel ikke farlig!!? Nei hi, livet er urettferdig, men sånn er det'! Bare bite i det sure eplet, og gjøre det beste ut av det. Og for dine barns skyld, ikke la din holding til deres nye stemor komme frem, ikke moro for barna å måtte stå mellom barken og veden. Ikke deres skyld at forholdet deres ikle varte. Og det er forsåvidt i grunn ikke elskerinnens skyld heller, men det er en annen disjunksjon.. 👼 Anonymous poster hash: 18d52...317
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2014 #12 Skrevet 9. januar 2014 Hi.... Våken? 👼 Anonymous poster hash: 18d52...317
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå