Hvorfor "skal" alle med barn fra før på død og liv flytte sammen?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke selv i en situasjon med dine, mine og våre og har derfor ikke noen erfaring med dette selv, men har lest noen tråder om bonusmødre osv. og stiller bare spørsmålet av ren nysgjerrighet: Hvorfor flytter nesten alle par med barn fra før sammen med alle ungene? Hvorfor ikke bare være kjærester noen år og så flytte sammen når ungene er voksne?

 

Tiden går som kjent fort, og hvis man har unger på 8 -10 år er det jo bare noen få år til de er ute av redet. Så slipper man (nesten) alt maset og kan bare møtes i helgene for eksempel, eller ha ferie sammen. Utnytte tiden hvor ingen av de to har barna hos seg til kjærsteturer e.l.og ha masse voksenkos. Og så kan man selvfølgelig finne på ting med alle ungene når de er samlet, både helg og hverdag, som å dra på turer, spise sammen hjemme hos hverandre og kose seg, men å slippe stressede hverdager med 4-5 unger i hus og alle problemstillingene "mine og dine" fører med seg?

 

Det funker ikke hvis man vil ha felles barn, det skjønner jeg. Men hvis man nå har to-tre hver fra før, så burde det da være en mulighet? Det må da være lettere å bare være stemor en gang i blant og å ha sitt eget hjem i fred med egne unger. Og selv om man ser mannen sjeldnere enn hvis man bor sammen, så blir den tiden kanskje mer verdifull?

 

Bare nysgjerrig:)

Anonymous poster hash: 628e4...be5

[Anonym bruker]

Er du glad jeg slipper det kaoset der. Stakkars unger. 

Anonymous poster hash: 04edf...f12

[Anonym bruker]

De ønsker vel som oss andre å være mest mulig nær den de elsker høyest i verden. Ser for meg at når de endelig har truffet på DEN RETTE så vil de leve sammen med den personen fullt og helt ut.

 

Det er jo ikke like lett tenker jeg å ha utfordringene med å ha ekstra bagasje med seg i koffertene, men skjønner veldig godt at de ikke ønsker å være fra hverandre for å vente til koffertene endelig er tomme. De tenker nok ikke sånn håper og tror jeg.

 

Det er jo ikke barnas skyld at foreldrene gikk seg litt bort på sin skjebnevei i livet, men foreldrene kan jo heller ikke no for at de på sin vei gikk seg litt vill, før de kom på rett spor igjen. Det viktigste er at de forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen sin, og at de gjør det sammen.

 

Veldig glad for at jeg ikke rotet meg bort på veien til min skjebne. Synes synd på de som har gjort det. Sikkert utfordrende med ekstra bagasje i kofferten ja.

 

Anonymous poster hash: 523b0...166