Har jeg valgt feil?

[Anonym bruker]

 

Det er akkurat like ille å tvinge noen til abort som det er å tvinge noen til å forelder mot eget ønske.

 

Anonymous poster hash: 409f2...ce0

 

 

Her sammenlikner du to helt ulike ting.

 

Man kan dessuten ikke tvinge noen til å bli foreldre, man kan derimot føre dem opp som det i papirene hvis de er det biologisk. Å være en forelder er noe langt mer.

 

Anonymous poster hash: af3bc...d6a

[Anonym bruker]

Jeg tok det samme valget som deg for 14 år siden.

Vi visste begge to at det kunne skje når vi hadde sex. Men han valgte å gå. Og har minimalt med barnet å gjøre. Men vi klarer oss bra,

 

Lytt til hjertet ditt! Jeg er så inderlig glad jeg valgte det jeg gjorde ❤

 

Anonymous poster hash: 67b25...253

[Anonym bruker]

Vær stolt over deg selv!!

 

Man kan aldri angre på et barn <3

 

Jeg valgte det samme, er helt alene om mitt nydelige barn

 

Lykke til <3

 

 

 

Anonymous poster hash: 83336...5ba

[Fru vims]

Du valgte ikke feil. Hadde gjort det samme som deg. Og blir helt sjokkert over at barnefaren mente at du skulle ta abort i uke 16.

[Anonym bruker]

Jeg tror at du har gjort det rette her. Følg magefølelsen din. Uansett er det for sent for abort i uke 16 da det ikke fremkommer noen grunner i teksten din til at du skulle få innvilget senabort ved nemd.

 

Dog, jeg er veldig nysgjerrig på hvordan det kunne gå 16 uker uten at du oppdaget graviditeten.

 

Anonymous poster hash: a2824...a1a

[Siamese Hellhound]

Det er akkurat like ille å tvinge noen til abort som det er å tvinge noen til å forelder mot eget ønske. Anonymous poster hash: 409f2...ce0

Nei, det er faktisk verre å ta fra noen et barn enn å la noen ta konsekvensene av at de har slurva med prevensjon.

 

Synes ikke han fyren var så ''flott', jeg. Lykke til med babyen, HI!

[Anonym bruker]

Bortsett fra muligens der kvinnen har stukket hull i kondomet (og det har vel hendt en sjelden gang) tenker jeg at en ekte mann tar ansvar når ting ikke blir som planlagt. Jeg får riktignok vondt i meg der det er kvinnen som ønsker abort og mannen som vil beholde, men så lenge det er vi som går gravide må det nesten være slik.

 

Når det er sagt ble jeg selv gravid etter en ONS, og jeg valgte å ikke føre opp far etter at han gjorde det klart at han ikke ønsket kontakt (det var flere grunner til dette som jeg fakisk hadde forståelse for, han var ikke gift). Han har etter noen år kommet på banen og har nå litt kontakt, og står også på papiret. Jeg er glad jeg ga han den tiden han trengte, selv om mange sikkert mener at jeg var for snill/feig. Når jeg ser hvor glad barnet nå er for å ha en pappa er jeg tross alt glad jeg ikke trumfet igjennom en løsning som kanskje ville ødelagt noen mulighet for en god relasjon senere, akkurat i vårt tilfelle var det en riktig avgjørelse.

Anonymous poster hash: 9f359...e41

[mammmo]

Jeg skjønner ikke problemstillingen - man kan da ikke velge abort etter uke 12?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke problemstillingen - man kan da ikke velge abort etter uke 12?

Nei, det skjønner ikke jeg, heller. Det skal da vel tungtveiende grunner til å få innvilget abort så sent som i uke 16? Det er ikke bare noe man kan velge uten videre, som barnefar tydeligvis tror. Du hadde såvidt jeg forstår det i liten grad et reelt valg ift abort når du var så langt på vei, og jeg vil uansett ikke si at det er egoistisk å ikke ville gjennomgå en abort!

 

Lykke til videre.

 

Anonymous poster hash: 345c5...7ce

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke problemstillingen - man kan da ikke velge abort etter uke 12?

Tenkte det samme. Man har vel egentlig ikke så mye valg når man er gravid i 16 uker. Ja vet at man kan ta senabort. Men da burde det og skal være tungtveiende grunner til det. Ikke bare for at at man har oppdaget det litt sent. 

 

Men dette klarer du. Gratulerer og lykke til! 

 

Anonymous poster hash: d7d16...d58

[Anonym bruker]

Jeg kan på sett og vis skjønne barnefaren. Du har gått gravid i nesten fire mnd uten å merke det (hvordan er det mulig for en oppegående kvinne på 31 år?), og når nyheten presenteres for ham så er du allerede fire uker forbi øvre grense for selvbestemt abort. Det er jo ikke rart at føler at han ikke har har noe han skulle ha sagt.

 

Men etter sjokket og irritasjonen/sinnet har lagt seg hos ham burde han jo stille opp for barnet sitt, det synes jeg. Og han kan ikke presse deg til hverken det ene eller det andre.

 

Anonymous poster hash: a2824...a1a

[Anonym bruker]

Jeg kan på sett og vis skjønne barnefaren. Du har gått gravid i nesten fire mnd uten å merke det (hvordan er det mulig for en oppegående kvinne på 31 år?), og når nyheten presenteres for ham så er du allerede fire uker forbi øvre grense for selvbestemt abort. Det er jo ikke rart at føler at han ikke har har noe han skulle ha sagt.

 

Men etter sjokket og irritasjonen/sinnet har lagt seg hos ham burde han jo stille opp for barnet sitt, det synes jeg. Og han kan ikke presse deg til hverken det ene eller det andre.

 

Anonymous poster hash: a2824...a1a

Dette vitner om liten forståelse. Alle graviditeter er forskjellige, og kvinner opplever det å være gravid forskjellig. Selv om du og de fleste har mange tegn på graviditet, så betyr ikke det at alle har det. Jeg er selv i andre enden av skalaen, med alle plager og komplikasjoner man kan tenke seg,og jeg blir like oppgitt over de som tydelig mener at jeg bare må ta meg sammen, for det kunne de med småplagene de selv hadde.

 

Støtter deg for øvrig, hi.

 

Anonymous poster hash: dfca9...fdc

[Anonym bruker]

Takker for alle kommentarer fra alle sammen :-) Tro meg- jeg rar ikke lett på dette ang valget mitt. Men å søke en nemd for å få gjennomført en abort i uke 16, med grunnlag: jeg vil ikke bli alenemor fordi barnefaren ikke ønsker å stille opp er for tynn. For å svare på det ang hvordan jeg ikke har merket noe til graviditeten. Jeg har "bank i bordet" ikke hatt noen plager. Liten periode da jeg ikke drakk så mye kaffe ellers ingen symptomer. Min menstruasjon har vært litt ustabil og borte fordi jeg har vært syk, så har ikke bekymret meg nevneverdig.

Uansett så håper jeg på sikt at pappaen kanskje ønsker å treffe barnet sitt engang, for vi bor i samme by. Jeg skal gjøre alt mitt i hele verden for at dette barnet skal få det bra i livet sitt :-)

 

Anonymous poster hash: a8e11...3ce