jeg sliter sånn med å akseptere

[Anonym bruker]

typen min! jeg har ingenting vondt og si om han, han er kjempe hærlig, og alt vil bli heilt topp og alt ser sså bra ut, men jeg derimot. jeg takler ikke endringer i livet mer. jeg sliter med å akseptere at jeg må flytte igjen, at jeg må involvere typen som en bonuspappa, at jeg må dele livet mitt med han. at jeg må ta hensyn til hans liv også. jeg var da ikke klar for noe forhold, var jeg vel.

 

jeg tør ikke flytte enda, barnet begynner i 1. klasse til høsten, nei vi har lite tilknytting her vi bor nå, å mere der han bor. siden vi akkuratt flyttet fra det stedet, jeg bare er så redd for og flytte igjen, vi er begge, meg og barnet forberedt på å bo her, leve her og startet på nytt her. nå har typen hus og alt jeg og barnet kan komme til der. jeg er bare så redd og takler ikke å eller akseptere og flytte enda en gang

Anonymous poster hash: 307ca...95f

[Anonym bruker]

Kan dere ikke gå til familievernkontorer og prate med dem?

Kanskje lettere og få typen til og forstå dette, samtidig som ting kanskje ikke blir så skummelt likevel?

Snakke om fordeler og ulemper. Hva med barnet? Hva om det ikke fungerer? osv.

Anonymous poster hash: 0fb6a...482