Jeg har så liten tålmodighet og trenger hjelp til å endre meg

[Anonym bruker]

Etter at babyen ble født har jeg fått så liten tålmodighet med treåringen. Jeg stiller alt for høye krav til henne og blir alt for ofte alt for sint på henne. Dette holder på å ødelegge hele forholdet mellom meg og datteren min. Noen ganger når hun trasser og ikke hører etter blir jeg så sint at jeg bare roper til henne og går på et annet rom. Dette er helt i strid med måten jeg egentlig mener man skal håndtere trass. Jeg vet jo at det er en kjempeovergang for henne også å bli storesøster, og at skylden for hvordan det har blitt hjemme er helt og holdent min. Likevel klarer jeg ikke bryte mønsteret og begynne å takle trassen hennes slik jeg burde.

 

Kan noen gi meg noen råd? Hva kan jeg gjøre? Jeg vil så gjerne bli mer tålmodig og få tilbake det gode forholdet til den nydelige treåringen min. Kan Familievernkontoret hjelpe i en slik situasjon?

 

Anonymous poster hash: 53e80...8e4

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: 53e80...8e4

[Gjest Sekretøsa]

Ta kontakt med helsesøster , de kan ofte bistå med slikt. Jeg vet det er vanskelig,men prøv så godt du kan å ikke hiss deg opp. Svar henne rolig hver gang,og vær blid! det hjalp stort her! Og vi har prøvd alt...

[Anonym bruker]

Helsestasjon er nok riktig instans her. Hvis ikek kan også barneverntjenester bistå med foreldreveiledning.

Anonymous poster hash: 70720...3e4

[Havhesten]

Les De utrolige årene av Webster-Stratton. Der får du helt hånfaste og virkningsfulle råd. En gullgruve av en bok. 

[Anonym bruker]

Sett deg ned etter største er lagt og du har en rolig stund fra babyen, og tenk (skriv det ned hvis du vil) igjennom hvordan du ønsker å reagere, og hva som skal til for at du når det målet. Om det er situasjoner som trigget ditt sinne, hva kan du gjøre for å unngå at det går utover eldste? Når du har tenkt det grundig igjennom, så prøv å gjennomfør. Du vet jo allerede at det er hos deg "feilen" ligger, så prøv å husket når du får lyst til å skrike og smelle med dører. Evaluer deg selv under veis, og belønn deg selv for det du klarer å få til. Å være mor er en ekstremt krevende, men viktig jobb. Og veldig veldig tøft til tider. Ingen mødre klarer å gjøre alt riktig heller, det er normalt å feile, og du streber etter å håndtere utfordringene på best mulig måte, det er veldig positivt.

 

Prøv også så godt du kan å tilrettelegg for å unngå konflikter med treåringen. Eks tenk igjennom hvilke kamper som er verdt å ta, og sett av mer tid om det er mulig dersom det ofte er problematisk at ting tar så fryktelig lang tid (ja, har en treåring selv, som har fryktelig god tid...). Kanskje trenger ikke du å stå å passe på og vente hver gang heller, så lenge det er tilrettelagt for at hn kan gjøre ting selv.

 

Anonymous poster hash: 332ae...be4

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar og gode råd! De utrolige årene er bestilt på nettet i dag

Syns det er skummelt å ta opp dette med helsesøster. Har så vidt gjort det tidligere, og hun var veldig god å snakke med. Men er så redd for at hun skal syns jeg er en dårlig mor.. Syns det er flaut rett og slett at jeg ikke klarer å opptre slik jeg ønsker.. Hi

 

Anonymous poster hash: 53e80...8e4