Barneoppdragelse: hva når ingenting funker på barnet?

[Anonym bruker]

Har prøvd pmto, altså ros, belønning, god beskjed, konsekvenser, fjerning av goder.

Jeg har prøvd timeout, vært sint, nærmest visket og holdt meg veldig rolig.

Ingenting hjelper!!! Barnet er utagerende, hører ikke etter, slår, sparker, spytter, kaster ting, ødelegger leker, kaster interiør rundt seg. Har veldig temperament, men tuller mye. Da er det som om barnet går inn i seg selv. Får ikke blikkontakt. Er helt fortvilt og har snart ikke krefter igjen.

 

Avledning og avverging hele dagen lang. Kan ikke snu ryggen til for å gjøre feks husarbeid, da skjer det garantert noe.

Som feks å lukke opp dusjkabinettet og spyle ned hele badet med hånddusjen. Eller tisse på gulvet med vilje. Eller tømme ut vannglass som står på bordet. Eller spytter ut/kaster/griser med maten. Det verste er at barnet ler og ler og synes dette er så morsomt. Er det noen som har råd så vær så snill og kom med dem. Barnet er 4 år forresten.

Anonymous poster hash: 0792e...dc4

[Anonym bruker]

Høres ut som om barnet har en diagnose. Hadde kontaktet fastlege for videre utredning. 

Anonymous poster hash: 061bd...583

[Anonym bruker]

dropp alle disse tingene du forsøker, ungen må jo bli forvirra. kos deg med jenta di. gjør ting sammen, og gjør husarbeid på kvelden. senk forventningene. velg dine kamper med omhu!

 

vedder på at dere er i en ond sirkel, og at du gir MANGE negative tilbakemeldinger hver dag. du må snu trenden, fast og bestemt, men mest morro og kos. ikke slå ned på alt, øk på med det når ungen er mer stabil.

 

Anonymous poster hash: fe99d...6e3

[Anonym bruker]

 

Høres ut som om barnet har en diagnose. Hadde kontaktet fastlege for videre utredning. 

 

Anonymous poster hash: 061bd...583

 

 

Enig.

 

Anonymous poster hash: 124e4...37b

[Anonym bruker]

dropp alle disse tingene du forsøker, ungen må jo bli forvirra. kos deg med jenta di. gjør ting sammen, og gjør husarbeid på kvelden. senk forventningene. velg dine kamper med omhu!

 

vedder på at dere er i en ond sirkel, og at du gir MANGE negative tilbakemeldinger hver dag. du må snu trenden, fast og bestemt, men mest morro og kos. ikke slå ned på alt, øk på med det når ungen er mer stabil.

 

Anonymous poster hash: fe99d...6e3

 

Eh?! Hvis du ikke kan så mye om dette så burde du kanskje ikke trekke så frekke konklusjoner basert på fordomsfull gjetting? Dessuten står det ingen steder at det er en jente barnet er.

 

Anonymous poster hash: 124e4...37b

[Anonym bruker]

Våre ville nok vært av samme slag, hadde vi ikke endret kurs når han var 2,5 år. Og han har ingen diagnose. Her ropes det lett om diagnose, av og til er det bare et barn som er vanskeligere å oppdra enn andre.

 

Spørsmål: hvordan er barnet i offentlighet/bhg? Vår oppførte seg nemlig eksemplarisk i bhg, og stort sett bra utenfor huset, men var en tyrann på hjemmebanen. (Hmmm, deltids diagnose?) Ingenting fungerte av triksene i "boken", han bryr seg ikke om ros, ikke vil han etterligne andre eller please noen. Om han ikke VIL selv, er det ufattelig vanskelig å få han til å gå i vår retning; engerådig som moren sin, mao.

 

Vi gikk veldig tilbake til basene, og lagde veldig stramme rammer for han. Innenfor rammene fikk han velge selv, men gikk han utenfor ble det straff (gidder ikke kalle det konsekvens, det var jo straff) etter 3 advarsler. Og hver gang forklarte jeg at det er ting man MÅ gjøre når man bor i en gruppe, at det er vi voksne som bestemmer, at han ikke trenger å være enig men at han må høre på oss og at når han velger å ikke respektere rammene har det uheldige konsekvenser for han. Og fokuserte på at han måtte utvise selvkontroll, altså det er hans valg som fører til kjipe ting. Vi hadde en tøff 2-3 mndr der nesten ingen middag ble spist ferdig (fordi når man kaster mat blir man sendt fra bordet), fryktelig mange leker ble konfiskert (ikke lov å bite eller slå mamma) og det ble sett fint lite tv (trassing på vei hjem fra bhg = ingen tv). Og jeg satt foran soveromsdøren frem til han sovnet hver kveld og gjorde store øyne hver gang han prøvde å rømme fra sengen. Jeg valgte så få kamper som mulig (hadde fokus på bordmanerer og morgen-/kveldsrutinen, legging samt kasting av leker), men på de var jeg virkelig streng. Ellers fikk han veldig frie tøyler på ting som vi følte at han kunne håndtere, og mye ros på de gode dagene. Når vi gjorde noe koselig sammen gjorde jeg et poeng om at dette var veldig koselig og var mulig fordi han oppførte seg fint og viste selvkontroll.

 

Han resignerte aldri, men til slutt gikk han med på at det er de voksne som bestemmer og han må respektere reglene. Nå har jeg en snart 5-åring som er fremdeles rimelig sta og liker å bestemme selv, men som har integrert regler for liv i gruppe og forstått at man ikke kan gjør som man vil hele tiden. Han får mye frihet og viser at han er selvstendig som bare det, absolutt ikke "dressert", men han har skjønt at grenser finnes og klarer å holde de selv. Det var et mega slit for å komme dit, men nå er det veldig koselig mesteparten av tiden. Trollet viser seg sjeldent nå og er lettere å sende tilbake i hulen sin. Vi kan tøye grensene litt i perioder, ingen regel uten unntak og gutten vet veldig godt hva unntaksvis betyr.

 

Jeg tenker ofte at det er akkurat det som gjorde at han var så vanskelig før som gjør han så kul i dag og som vil hjelpe han som voksen. Han måtte bare lære å styre den sterke viljen sin og forstå at han ikke er verdens navle, og det tok litt lenger tid og krefter enn for barn som er mildere anlagt.

 

Snakke gjerne med noen hvis du tror det er noe som kan feile barnet ditt, hvis ikke, ta deg litt tid til å lage en strategi og lade batteriene, og gjennomfør planen. Når strategien er valgt, var konsekvent hele tiden helt til det er blitt bedre, gi det litt tid. Snakke forresten gjerne med foreldrene deres og sjekk om en avd ere var mer utfordrende enn snittet. Jeg var veldig egenrådig og mannen var visst sta som et esel, våre mødre mener vi fikk som fortjent... Jeg hadde også en dialog med bhg i den vanskeligste perioden så de passet veldig på å fokusere på det positive på dagtid siden det var så tøfft på kveldstid. Der oppførte han seg fint men var typen som leker med dyr når alle legger puslespill.

 

Dette ble kangt, og jeg vet ikke om det kan hjelpe deg annet enn å trøste deg med at det finnes flere barn som er vanskelig. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 5b757...75c

[Anonym bruker]

Vi har en femåring som høres ut som han er ganske lik ditt barn, HI. Vi har nå tatt kontakt med helsestasjonen, og fått time med barnepsykolog. Jeg har vært skeptisk til å spørre helsestasjonen om råd, fordi de tidligere har vært veldig generelle og lite hjelpsomme. Denne gangen følte jeg dog at vi ble tatt på alvor, og nå ser vi frem mot å få hjelp og veiledning av psykologen. Kanskje du også kan henvende deg til helsestasjonen? Det er enormt frustrerende og utmattende og ha et barn som er i så sterk opposisjon. Håper du får hjelp. Selv har jeg blitt slik at jeg snakker lite om det, fordi jeg synes at andre som har mindre utfordrende barn bare kommer med banale råd som ikke hjelper hos oss.

Anonymous poster hash: 25a0c...73c

[Anonym bruker]

Takk for svar:-) barnet er litt utagerende i bhg også. Har slått andre barn, vil ikke komme, tøyser mye osv. Kan ikke dra på noe med begge barna samtidig, da blir det et mareritt. Pinlig rett og slett. Føler det er noe mer. Har fjernet leker, sendt fra bordet osv. Ingen effekt. Er barnet i et anfall som jeg vil kalle det så kan det ikke være alene i et rom. Da raseres alt som er der. Så hva gjør man da? Må fotfølges hele tiden...

 

Anonymous poster hash: 0792e...dc4

[Anonym bruker]

Hva sier bhg. da? Er det snakk om diagnose? Eller har dere rett og slett sluppet barnet for langt? Har selv 5 barn og vesla på 3 år er rimelig pyton for tiden. Vi ser vi har sluppet henne litt for langt. Har liksom vert "lille prinsessa" vår Og det utnytter hun til fulle nå. Ikke bare bare å få snudd de heller....

Anonymous poster hash: 04d02...f63

[Skylander]

Høres ut som min i en dårlig fase det der. Jeg har måttet holde meg bestemt og rolig, freaker man ut taper man. Jeg pleier å overse det jeg kan overse og pøse på med positive tilbakemeldinger for de små og store gleder. Og vi gjør positive ting sammen for å avlede bort fra negativ adferd og for relasjonsbyggingen sin del. Stå på! Du vil finne din strategi du også som funker for dere.

Jeg også må si at jeg synes det høres ut som at barnet ditt kan trenge utredning, og det ville vel ikke vært så unyttig å melde seg på et webster stratton kurs. Lykke til!

[Mamma_til_2]

Mulig det er en diagnose barnet har, men jeg er ikke fan av og diagnostisere barn før alt er prøvd, hva med og se på kostholdet? om du ser på http://www.klikk.no/produkthjemmesider/gladebarn/article756095.ece kost kan gjøre mye!

 

En annen ting er at barnet ser at du er sliten og vet på en måte at han må finne på tull for og få oppmerksomhet, hva med og la alt ligg og la barnet få positiv oppmerksomhet i en hel time, ignorer dårlig oppførsel!

[Anonym bruker]

Det første avsnittet du har skrevet høres ut som vår datter når hun får et raserianfall. Jeg skal gå hos pmto nå og lære meg å være en god forelder. Mens vår datter som tydeligvis har en del indre uro, problemer, utfordringer, vonde tanker eller andre ting som gjør henne ulykkelig, hun får ikke hjelp. Forstå det den som vil.

 

Vi har ikke slike episoder som du forteller om i det andre avsnittet. Men vi har stjeling og enorm lyging om alt fra hvor hun har vært til hva som skjedde på skolen i svømming til hvor hun har ting hun kommer hjem med. Vi sliter også med at hun stjeler godteri, chips, kjeks osv. og har tømt skapet flere ganger og gjemt det. Hun kan også spise middag hjemme og så gå til venner og spise mer.

 

Vår datter er 9 år og ikke en liten jente man kan sende fra bordet eller på rommet. Jeg må fysisk bære henne opp trappene for å unngå at hun får skremme sønnen vår, og kanskje slå han eller noe. Jeg må holde henne på rommet, fysisk, om jeg skal sende henne på rommet. Jeg har ikke mange råd til deg, men har du vurdert psykolog. Som kan bygge et tillitsbånd til barnet og kanskje komme litt inn på han og begynne å få løs litt tråder om hva som kan plage barnet?

Anonymous poster hash: 394c8...634