Trenger at dere som har født forteller meg hvor sinnsykt verdt det det er:)

[Anonym bruker]

Er førstegangsgravid i 1.trimester og har mistet helt det positive aspektet ved graviditeten. Jeg er konstant utmattet, bare å stå er en prøvelse til tider. Jeg er kvalm, sover ikke om natta og er trøtt når jeg ikke kan sove. Den siste måneden har livet kun handlet om å overleve arbeidsdagen dag for dag. Etterpå er jeg helt utslitt.

 

Vanskelig å holde motet oppe når man ikke ser en voksende mage eller kjenner tegn til liv der inne. Bekymringene tar ofte overhånd og jeg er så redd for å miste. Akkurat nå virker det så fjernt at dette skal resultere i det etterlengtede barnet mitt.

 

Kan noen fortelle noen solskinnshistorier om hvor verdt det det er til slutt??

Trenger litt hyggelig lesing, tror det kan hjelpe på motivasjonen

 

Anonymous poster hash: 46196...0ba

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp lagt 3 små nydelige jenter for kvelden. Fikk kose på myke barnekinn. 6-åringen sa: du er verdens beste mamma. 4-¨åringen sa: jeg vil ikke sove, jeg vil bare kose med deg, mamma. 2 åringen sa: nattatose meij mamma!

 

Dette er det som gjør livet så uendelig mye mer fullkomment enn før. 3 små nøster, som betyr alt i hverdagen!

Anonymous poster hash: 91334...3b3

[Gjest MMJ]

Åh, det sykt vondt, men gudd, det er så verdt ALL smerte i verden!!!!!!! Helt sykt fantastisk!!! Rett etter alle mine 3 fødsler glemte jeg all smerte, jeg fikk bare en helt ubeskrivelig lykkefølelse som varte i flere mnd! 

 

 

Gled deg!

[Ugl@ ruger...]

Ver du hva, jeg er i min 9 uke nå, spyr, uvel 24/7, magen er oppblåst hindides alt, jeg sover 12 timer i døgnet. Puppene er ømme og i veien om natta, jeg må opp og tisse opptil flere ganger. Har lyst til å bite huet av gubben.. Vet du hva det verste er? Dette er nr 4!!!! De tidligere svangerskapene var ikke noe å rope hurra for de heller, men tydeligvis verdt det siden jeg utsetter meg for det gang på gang ;-)

 

En trøst er at med kraftige symptomer så er det ofte et godt tegn på at ting går bra. Jeg har tre fine bevis på det i en alder fra 6-15 år

 

Pleier å bli bedre i andre trimester, da begynner engstelsen å roe sg, magen vokser og etterhvert begynner man å kjenne liv og røre. Jeg gruer meg litt til å gå høygravid, men skal stå han av denne runda. Er så gal at jeg synes fødsl er mega kick, gleder meg til den spenninga og øyeblikket etter hard jobbing der jeg får babyen lagt opp på meg...første blikk kontakten og den herlige følelsen av nyfødt myk hud...sukk... Verdens beste opplevelse synes jeg, med en enorm kjærlighets følelse og lykke etter smerte og slit.

 

Fatt mot!

Endret 6. januar 2014 av Ugl@ ruger...

[Nyttårs barn]

Når du har barnet i armene er plagene fra graviditeten glemt.

Dessuten er vel 2 trimester gjerne det letteste, kvalmen gir seg og magen begynner å stikke frem.

Du blir synlg gravid og får masse oppmerksomhet:)

 

 Jeg skal ikke ha fler, men når jeg hører om gravide så kjenner jeg at jeg er litt misunnelig. Det du skal oppleve kommer til å være et at livets gjeveste øyeblikk, helt sant!!

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg hadde nok store forvntninger til det å være gravid...skulle gløde som alle snakket om:) Det skjedde ikke, spydde i 9 laaaaaange mnd, var sint hele tiden på alt og alle og redd for alt mulig. 

Men, når jeg tenker på det nå så var det liksom ikke såååå ille alikevell, kunne godt (jobber med saken) gjordt det igjen.

For ja, det er så veldig verdt det. Det er er verdt det når du ser barnt for første gang, når de gir øyekontakt den føste gangen, når de ler, når de sier sine første ord, når de krabber, når det går osv. Det er en følse du aldri før har kjent...du er så glad i barnet at du lett hadde ofret både en arm og et bein

Nå er han fire og sier daglig at han elsker meg, er glad for å se meg osv....du ha masse og se frem til!!!

Anonymous poster hash: 2ac92...dcc

[Kanutten83]

Det finnes ingen som elsker deg så betingelsesløst og høyt som dine barn, og det får du føle fra dag 1! Du er det mest trygge og kjære holdepunktet de har livet, og den følelsen du får når babyen titter opp deg når den føler seg absolutt trygg og elsket, den kan ikke beskrives, så fantastisk er den! Når små barnearmer sniker seg rundt halsen din og de hvisker i øret ditt "mamma, du er bare best, jeg er kjempeglad i deg!", *sukk* lykke på jord

 

Jeg har hatt mine plager i svangerskapene, bl.a hyperemesis med innleggelse, bekkenløsning osv... Men jeg skulle virkelig ønske jeg kunne få oppleve det å gå gravid og føde, se et barn vokse fra en totalt hjelpeløs baby til å bli en gutt/jente med sin egen personlighet og egne meninger, bare 1 gang til Og det vil jeg nok ha sagt etter nr 5,6,7 osv... også Jeg virkelig elsker mammarollen, selv om det er dager jeg drømmer om å emigrere til månen

[Anonym bruker]

For å være ærlig, har jeg aldri vært typen som ønska me egne barn - jeg stortrivdes som tante. Men så ble det nå slik at drømmemannen kom og vi bestemte oss for å prøve. Jeg hadde i grunn ingen store forventninger til noe som helst, men da jeg fikk den lille jenta mi opp i senga for første gang - da tror jeg faktisk morsinstinktet ble vekket! Høres klisje ut, men er sant.

Jeg syns det var SÅ rart at jeg kunne bli så glad i den lille klumpen som bare bæsja, spiste og sov. Men jammen meg kunne jeg gjort(og gjøre) hva som helst for henne! Hun er seriøst min største skatt! Gleden jeg kjente når det bare var meg hun ville roe seg hos, det var meg hun ville til - ubeskrivelig. Et annet menneske som trenger deg, et lite menneske som kikker på deg med nysgjerrige rene øyne, og vil egentlig ikke annet enn at mamma skal holde dem fast og elske dem.

For meg har det å bli mamma vært slitsomt, hardt, men også utrolig berikende!! Å få lov til å bli mor ( for det er absolutt ingen selvfølge) er for meg det største jeg har opplevd.

Så må sitter jeg her, dama som trudde hun ikke ønska seg egne barn, og venter på nr fire ;-)

Gled deg, det er en karusell av følelser, ups and downs, men noe som ikke kan sammenlignes med noe annet og kun må oppleves! Lykke til, gled deg, vær positiv, tenk hvis heldig du er som faktisk kan bære frem et barn!

 

Anonymous poster hash: ef237...d68

[Julie (:]

I helgene våkner jeg av at vesla sier 'mamma' og vil kose og nusse og tulle i 08:30-tiden, det er virkelig den beste søndagsmorgenen man får. I tillegg har hun verdens vakreste latter Hun er 14 mnd og blir bare kulere og kulere på tross av noen diva-fakter. Å være mamma er det beste i hele verden, lykke til! PS: Å føde er ikke så ille!

[Anonym bruker]

Det er var i allefall sinnsykt verdt det, hele svangerskapet og den fine (men jævlige) fødselen. Jeg hadde ikke smerter et sekund etter hun var ute (om du ser bort i fra syinga , og tok meg selv i å tenke senest i dag på HVORDAN jeg og kjæresten kunne få til å lage en så fin snart toåring <3 kliss.

Det har vært dager der jeg.... ikke er like entusiastisk, som i dag, da jeg nok en gang brukte to timer på legging...

Men for hvert nye ord, hver nye ting hun lærer seg, hver klem osv osv, føler jeg at det er SÅ verdt det. Derfor klina vi til med en nummer to som melder sin ankomst en gang i februar!

Dette svangerskapet var helt annerledes enn med nr 1. Magen visstes ikke før uke 22, og jeg hadde en heidundranes hodepine, og er hjemme med nr 1. Sparkene kom tidlig, og magen har jaggu meg vokst nok siden uke 22 ;-)

 

Det er verdt det.

 

Anonymous poster hash: e9c91...8f6

[MrsMilla]

Fødselen er jo riktignok vond, det kan man ikke skjule. Men du kan jo også bruke mye smertestillende, ville jeg anbefalt deg. Og når barnet og morkaka ute, så er jo også riene over! Dessuten er det sykt hvor lett man "glemmer".... Var helt traumatisert av første fødsel, allikevel venter jeg nå Nr 4...... De aller fleste har jo også fine fødselopplevelser.

 

Kom mye nærmere mannen min under fødslene, det er jo bra :-) dessuten er det jo en stor opplevelse også! Ditt barns fødsel :-) den du skal feire i årevis :-)

 

Dette går helt bra!

[Fru.Frøken]

Så oppmuntrene å lese.. er selv i 1.trimester, og har vel omtrent ligget i senga siste uka, merker at det er rart å føle seg så dårlig og ikke engang vite hvordan det står til med lille i magen. Håper jeg snart får høre hjertelyd og kjenne at magen begynner å vokse. 9+4 i dag. Det er bare å komme med flere oppmuntringer til oss nybegynnere.

[ღTyrkiskPepperღ]

Den følelsen du får i det øyeblikket du ser ditt barn for aller første gang er ubeskrivelig.. Det må oppleves, for det er ikke mulig å forklare hvor magisk og fantastisk det er.

Å være mamma er det beste i verden ❤️❤️❤️

[Anonym bruker]

Tuuuuusen takk alle sammen Helt herlig å lese innleggene deres:) Kjenner at jeg ble litt mer positiv nå Måtte tørke noen tårer etterhvert som jeg leste meg nedover <3 Gleder meg til å bli mamma! Håper den lille klumpen min klamrer seg fast!

 

Anonymous poster hash: 46196...0ba

[Anonym bruker]

1. trimester er for mange det verste. Noe mange ikke er klar over. Det kan være lettere å være høygravid med diger mage når overskudd, søvnbehov og kvalme er normalt igjen. Det er lov å sykemelde seg tidlig i svangerskapet også. Så kan du jobbe igjen etterpå, når du har kommet deg ovenpå.

 

Ellers er det så verdt det at du glemmer alt med en gang og frivillig utsetter deg for det samme på nytt, kanskje til og med flere ganger, bare for å gi den lille gullungen et søsken å leke med!

Anonymous poster hash: 7a3b9...2ef

[Gjest ________]

Det er vondt, men du takler det den siste pressrien når du kjenner at babyen glir ut er fantastisk skremmende og god, da blir den lagt på magen din og på bare sekunder glemmer du hvor vondt det var fem minutter tidligere. Du kommer til å være så fornøyd med deg selv og få en virkelig kjærlighet ved første blikk opplevelse <3 fødsel er noe p glede seg til, det er en opplevelse du bare får et par ganger i livet

[Anonym bruker]

For en del av oss er svangerskap mange måneder med slit, men det snakkes det ikke så mye om. Så dette kommer overraskende på mange når de er gravide. Pass på å ta vare på deg selv oppi det hele. Det er ingen sin takker deg for å slite deg ut, og det er vanskeligere å hente seg inn igjen når man er gravid. Hvis du er så sliten som du skriver, så synes jeg du skal ta en tur til legen og diskutere om du bør få en (delvis) sykmelding en periode. Kanskje kan det gjøre at du vil fungere bedre i jobb igjen etterpå. Du bør også få sjekket om du har lite jern eller andre mangler. Jeg har selv opplevd at kroppen min bruker mye jern på å være gravid, og det gir symptomer som de du beskriver.

 

For min egen del, så er svangerskap et slit fra start til slutt, og det handler mest om å komme seg gjennom hver dag. Jeg har lite overskudd til å glede meg og tenke på babyen som skal komme. Likevel gjør jeg dette nå frivillig for fjerde gang. For det å være mamma er virkelig det mest fantastiske i livet. Fra den lille bylten som er totalt avhengig av meg, til ettåringens enorme glede over å ta sine første skritt, til treåringen som løper rundt, tøyser og får alle til å skrattle, og til seksåringen som deler dine filosofiske tanker om livet. Det er helt fantastisk å få være så tett på dem og få være den viktigste personen i deres liv.

 

Nå gleder jeg meg til dette svangerskapet er over og familien er komplett. Gleder meg til å bli kjent med enda en liten person, og til å få tilbake kroppen min og mer overskudd til å være en god mamma for de fineste barna i verden. Jeg har nemlig vært så heldig å få dem :-)

 

Anonymous poster hash: 2a040...640

[Anonym bruker]

Hold ut:) Snart kommer du i 2.tri og da blir alt så meget bedre:) Plutselig vokser magen, og kvalmen forsvinner stort sett for de fleste.

 

Min første fødsel varte i 2,5 time fra første tegn til babyen var ute, og det var med pressing i 1 time og 20 min. Ja, det er vondt, men da de la babyen på brystet så var smertene glemt. Andre fødsel varte litt lengre og da må jeg innrømme at syingen etterpå var litt vond, men med verdens beste premie på brystet så tenker man ikke noe over det.

 

Og morskjæreligheten om den kommer med en gang eller etter hvert så er den det største av alt:)

 

Ta det med ro og aksepter at kroppen trenger hvile for å la et lite liv vokse inne i deg. Og lykke til. Du har mange fine opplevelser foran deg:)

Anonymous poster hash: 7a7cb...d91

[Anonym bruker]

Første gang jeg var gravid ble jeg litt sjokka over hvor dårlig man kunne bli. Var helt utafor. Så sliten og trøtt, men det værste var den grusomme kvalmen og etterhvert oppkast døgnet rundt!! Når kvalmen gikk over i uke 14 ble alt mye bedre. Og etterhvert som magen vokste ,og ul så bra ut begynte gleden og spenningen å skyte fart!! Fikk bekkenløsning og har i tillegg ryggskader, fikk planlagt keisersnitt. Var helt uvirkelig når dagen nærmet seg, ble en veldig fin opplevelse- går ikke an å beskrive følelsen- største på jord å bli mamma!' Sleit litt med babyblues de første ukene, men så gikk det seg til og var helt vidunderlig! Fått 3 stk nå!! Verdt hver eneste runde oppkast, tårer, dårlig form og vondter!! Og for hver gang har jeg vært tryggere i rollen!! Det er slitsom som

fy med 3 småtasser, mye sykdom, lite søvn og dritt, men selv det er verdt det. Barna er meningen med livet! De er ønsket og elsket!! Sterkeste kjærligheten på jord! Lykke til!!!!

 

Anonymous poster hash: f0177...e3f

[Anonym bruker]

Som de fleste andre her sier: det blir høyst sannsynlig mye bedre etter uke 12!

 

Jeg har slitt med en halsinfeksjon de siste par ukene, og har krampehostet en del på nettene. Her en natt lå sønnen min på tre i midten inne hos oss, og midt i en hostekrampe kjenner jeg en hånd som stryker lett på ryggen min. "jeg stryker på deg jeg, mamma" , kommer det fra mørket. Sånne flotte kjærlighetserklæringer kan du se frem mot, de kommer det flust av fra småbarn

 

Ang. fødsel: det kan være tøft når det står på, men det er kun et kort, lite kapittel i livet og etterfølges av den mest fantastiske premien. Klisje, men sant.

 

Anonymous poster hash: b7acf...9a2

[Anonym bruker]

Jeg hadde det litt som deg i 1. trimester med min første. Det ble bedre i 2. trimester. Så ble det slitsomt igjen, og fødselen ble noe som lignet et mareritt. Jeg gikk nærmest inn i en psykose, og jeg fikk påfølgende PTSD og depresjoner. Jeg fikk ikke noen umiddelbar morslykke, og jeg opplevde ikke å elske barnet mitt før etter omtrent 6 mnd. Men jeg angret aldri, for det styrket meg som menneske å gå gjennom dette. Så valgte vi å få en til. 1. trimester var så og si likt som forrige gang, men jeg fikk i tillegg bekkenplager, som forøvrig plager meg ennå. Men foruten bekkenplagene så var resten av svangerskapet veldig fint. 

 

Det å bli mor er det vondeste, vanskeligste, det mest utmattende og tærende jeg har vært med på. Men fader rullan, det er også det vakreste, fineste og det mest fantastiske jeg har gjort i mitt liv. Det er mye bekymring og slit, men det er også utrolig berikende og svært positivt utfordrende. Nå er mine blitt 2 og 7 år, og jeg har ikke angret en dag. Jeg takker i takknemlighet hver dag for at jeg har fått de herligste barna i verden.

 

Jeg følte meg ikke særlig som morsemne før jeg fikk barn, men nå som jeg har dem så vokser jeg på oppgaven hver dag, og jeg ser på hvordan barna har blitt, og de tilbakemeldingene vi får fra omverden, og jeg vet at jeg er en fabelaktig flink mor.

 

Lykke til med resten av graviditeten og med morsrollen. Prøv å ta ting som de kommer, og vær forberedt på det verste, mens du samtidig håper på det beste. Legg fra deg alle forestillinger om lykkelige, smilende og freshe mødre, se for deg en søvnløs tilværelse i pysj med gulp på og uvasket hår, for da vil alt midt i mellom være et godt sted å være.

Anonymous poster hash: 55dd9...555

[Anonym bruker]

Kvalmemessig blir det bedre for de fleste av oss etter hvert som vi kommer oss over i 2. trimester, og da er man gjerne mindre sliten og trøtt, også!

 

Jeg er 18 uker på vei med nr 3, og skal love deg at jeg denne gangen gjorde lite annet enn å telle ned (eller opp, gjerne) til uke 16, da kvalmen erfaringsmessig gir seg hos meg. Syns 1. trimester har vært kvalmt, trøtt og tungt alle gangene, og denne gangen har jeg i tillegg vært ekstra bekymret etter to foregående spontanaborter. Ikke moro.

 

Men det blir bedre!!!! Jeg har ikke vært kvalm på to-tre uker nå, og har allerede (nesten) glemt kvalmen  Lykke til!

Anonymous poster hash: 30096...a7f