Synes det er trist slik det har blitt i dag...

[Anonym bruker]

Jeg synes det har blitt slik i samfunnet i dag at folk bare har tid til de menneskene som bor under samme tak. De som har flere barn har ikke tid til andre barn i samme familie (tantebarn, yngre søsken osv). Jeg synes det blir så feil! At egne barn skal bety alt på jord, mens andre barn i familien blir glemt. Synes det hadde vært så mye koseligere om søskenbarn og slektninger kunne fått et bedre forhold til hverandre, og at barna kunne sett på sine tanter, onkler og andre nære som en nær, utvidet familie, istedefor fjerne slektninger.

 

Anonymous poster hash: f0ea7...dd7

[Anonym bruker]

Da skal du komme til oss, så får du et glimt av god gammeldags storfamiliehygge. Vi treffes med søsken og søskenbarn nesten 1 gang i uken. Spiser middag på langbord, og koser oss, gjerne (men ikke alltid) med besteforeldrene også til stede. Vi treffer mannens tanter og onkler jevnlig, og har familiesamling minst hver sommer.

 

Genial familie. Min gren bor på feil side av landet, så vi treffes ikke så ofte, men når vi treffes, er vi til gjengjeld en hel gjeng!!

Anonymous poster hash: 638c2...5ed

[Sjokoman]

Jeg vet ikke hvordan familie du har, men sånn er det ikke hos oss! Vi tilbringer masse tid med storfamilien, og mine barn har masse glede av sine søskenbarn. Dersom et barn trenger hjelp til noe kan de like gjerne rope på tante, onkel, mormor eller mamma.

[Anonym bruker]

Har du det slik?

Jeg er nær med alle på mammas side, men ikke fullt så nær de på papoas side.

Det ER travelt med barn, og vips har en uke gått... Min slekt er slik at vi møtes oftest i bursdager, 17. mai, St. Hans, ferier, jul og nyttårsaften. Vi snakker sammen ofte, men det er ikke så mange besøk en får skvist inn i løpet av ei uke.

 

Anonymous poster hash: c13d0...206

[Mamma`n til Will& Ailo]

Enig, men jeg har heldigvis en fantastisk familie med mange søskenbarn og flere av de er noen av mine bestevenninner   Jeg er også utrolig nær mine tantebarn som ser på meg som storesøster/ reservemor  

Jeg vet at jeg har utrolig heldig som har et så nært forhold til resten av familien min og ønsker og håper at mine barn også får det nære båndet til sine fettere/tremenninger.

 

For meg har det hatt enorm betydning at jeg har hatt tanter og onkler som har tatt vare på meg de periodene mine foreldre ikke klarte det. 

[Anonym bruker]

Sånn er det ikke hos oss. Vi er 4 søstre og tilsammen har vi 6 barn i alderen 5 mnd-6år. Ungene stortrives sammen, de eldste er ofte på overnatting hos hverandre. Annenhver uke treffes allesammen med våre foreldre og spiser middag og koser oss.

Mine søstre er ikke bare søstrene mine, de er noen av mine bestevenner:)

 

Anonymous poster hash: e51e5...53a

[Anonym bruker]

Nå ble jeg nesten litt trist i frykt for at dette er unormalt og nesten bare forekommer i min familie... Jeg er utrolig glad i de alle sammen, men de er så opptatte med sitt at det er sjeldent de viser interesse for noe annet enn sitt eget

 

Anonymous poster hash: f0ea7...dd7

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg HI! Saken er, jeg orker ikke besøk. Må vaske ned huset etterpå. Sofa, stoler, vegger.... Så må jeg sortere alle puslespillene igjen osv osv. Det er VILLTTTT her! Gjemte lekene sist, og gav kun frukt, men alt annet var rassert! 

Anonymous poster hash: a1931...509

[Anonym bruker]

Her har vi til og med bosatt oss tett sammen. Innen 5 minutters gange bor det 22 mennesker som vi er i nær familie med, fra 5 til 92 år.

 

Anonymous poster hash: 6db32...de9