Bonusmamma- ikke alltid like enkelt

[Anonym bruker]

Dette er et sårt emne å ta opp. Fordi det dreier seg om barn, og vi voksne har et stort ansvar generelt sett at barn skal vokse opp i trygge, gode og kjærlige omgivelser.

Derfor er nok dette emne som dreier seg om å være bonusmamma lite snakket om som tema. Og jeg forstår hvorfor....

 

Fordi det er meget tøft å innrømme at det ikke alltid er like enkelt og greit å være i denne rollen.

Når man leser flotte uttalelser i magasiner om hvor fantastisk det er å være bonusmamma - alt er bare problemfritt og supert. Og da man lengre ned i historien leser at bonusbarnet er hos dem annenhver helg eller i ferier forstår jeg jo sannheten - selvfølgelig kan ikke det annet være enn topp:)

 

Min mann og jeg har et felles barn sammen - han en sønn fra tidligere ekteskap og jeg to døtre fra mitt tidligere ekteskap. Så vi er en storfamilie. Min x og jeg samarbeider bra og har en lik fordeling men trår gjerne til å hjelper hverandre om nødvendig. Jeg har også et godt forhold til min x familie som er noen flotte personer. De behandler halvsøsteren til mine barn hyggelig når vi møtes og det er hyggelig.

 

Men det er ikke like enkelt med min manns x. De har også lik fordeling men blir ofte her gutten er mer, fordi mor skal gjøre sine egne kjekke ting. Dette fører til at det er vanskelig å planlegge og ha en sjelden "fri helg" med min mann. Fordi han alltid stiller opp og sier ja til x en om hjelp til pass. Han mener hun er ei selvopptatt mor så han føler han må stille opp for sønnen, og tanken er god. Men jeg mener at han må gi henne det ansvaret å være mor - det innebærer å ikke prioritere seg selv først alltid - og det burde han tatt en prat med henne å sagt (tenker jeg). Hun sier sjeldent ja til å stille om vi trenger hjelp og spør - så og si aldri så dette går bare en vei.

 

I tillegg har jeg også svigerforeldre som aldri spør eller henter med seg vårt felles barn fordi de synes synd på barnebarnet som har skilte foreldre og ønsker bare å ha han på overnatting, tur ol.

 

Det er ikke alltid like enkelt å føle og synes at alt er greit med bonusbarna.

Føler meg ofte sliten ved å måtte alltid være tilstede for andres barn og får dårlig samvittighet at jeg burde hatt litt mer egentid til mine egne barn også. For sønnen til min mann tar mye plass, i en alder hvor han skal være kul, småfrekk og bare slenger fra seg alt.

 

Ille å tenke at om noen år blir ting mye bedre, enklere...Egentlig er jeg en person som ikke liker den måten å tenke på, for det er denne dagen som er verdifull og vi må kose oss i nuet.. men av og til er jeg for sliten av å kose meg i nuet ...

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 16206...550

Anonymous poster hash: 16206...550

[Anonym bruker]

Skjønner faktisk ikke helt problemet. Han har barn, du har barn og dere har barn. Livet med barn ER uforutsigbart og noen ganger er det slik at mor eller far (i de fleste tilfeller er det far) stiller mindre opp. Da må den andre (i de fleste tileller er det mor) stille opp ekstra. Og det gjør man for sine barn. Beklager om det velter dine planer, men det er ikke alltid like lett å planlegge når man har barn. Jeg vet for far til mine barn avlyser stort sett alt av samvær. Da har jeg barna mine hjemme her og sånn er det med den saken.

Anonymous poster hash: af14b...96f

[Anonym bruker]

Meg, meg, meg..!! Alenetid med far annenhver helg? Hvor er deres felles barn da?

 

Du visste han hadde barn, hva gjør du hvis mor faller i fra, og dere må ha gutten året rundt, 24 timer i døgnet? Havner garantert på psyk du da!!

 

Men, flott at det fungere kjempefint med dine to særkullsbarn, jeg er helt sikker på at din mann innerst inne ikke har NOE å utsette på hvordan det er å ha de to i hus..

 

Vær så snill, voks opp!!!

 

Anonymous poster hash: 32fad...172

[Anonym bruker]

Er alenemor som har barnet mitt 100 %, far ikke inn i bildet. Ingen avlastning.

 

Må le litt når jeg leser slike innlegg, du kan vel ikke ha frihelger når du har felles barn med ham? Hvor skal barnet være da når dere har kjærlighetshelg, på gaten?

 

Det er slitsomt med småbarnstiden, men vi har jo valgt dette da. Frihelger får vi ta når barna er ut av redet

 

Anonymous poster hash: 7b35d...ef1

[Anonym bruker]

Jeg skjønner absolutt hva du mener, det må være lov å si man er sliten innimellom! Jeg blir kjempesliten av egne unger av og til, skammer meg slett ikke for det!

 

Men du sier det jo selv, som forelder kan man ikke alltid prioritere seg selv først. At din manns eks prioriterer seg selv gjør at din mann tar ansvar og nettopp setter barnet foran seg selv!

Det hjelper ingenting at det i dine øyne er feil person som gjør det. Du kan (dessverre) ikke oppdra andre voksenpersoner, så tror nok du må innfinne seg med situasjonen som den er, dama kommer IKKE til å forandre seg.

 

Så skjønner absolutt at du blir sliten.

Men sånn er det bare.

 

Anonymous poster hash: 2f5b0...314

[Anonym bruker]

Til Hi

 

Enig i mye av det du skriver,men for all del ikke gjør det her inne. ingen støtte og få i hele tatt,hvis du er bonusmamma og mange skjønner nok ikke det heller. Men støtter deg og er enig. du og far bør få litt fri sammen også.

Anonymous poster hash: 4b7a1...aeb

[studVest]

Jeg blir sliten av egne barn, jeg, det er vel i alle fall ikke lov å si?!

[Anonym bruker]

Skjønner ikke problemet med at dere har hans barn mer.

 

Men at besteforeldre forskjellsbehander, DET er en annen sak. Det ville jeg tatt opp.

Anonymous poster hash: e9fa6...a6d

[Anonym bruker]

Det med besteforeldrene skjønner jeg. Resten ikke. Dere har mine, dine og vårt. Og når dere åpenbart er veldig oppmerksomme på dette (mine barn, dine barn, vårt barn) hvordan i huleste skal dere bli en familie da?? Feil innstilling hos dere som foreldre, mener jeg. Okei, mor til din stesønn er håpløs, men det er hovedsakelig fælt for stesønnen din, ikke deg.

 

Lykke til med alle barna deres. Håper du gir dem masse kjærlighet, ALLE sammen!

 

Anonymous poster hash: a0745...565

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg såååå godt!

Her var det hans og våre barn. 2 i hvert kull.

Hans første kone blåste langt f i barna, og tøffelen av en dott jeg bodde sammen med sa aldri nei. Her var det så ille at det gikk ut over våre barn både fra far og hans foreldre og søsken. De stakkars skillsmissebarna (de er vel for faen ikke hverken mer eller mindre viktige enn andre barn) måtte jo selvsagt trøstes og støttes og forstås ihjel og få dobbelt opp av alt,for stakkars skillsmissebarna hadde det så fælt!! Blææææ til hele greia! Der var 8år siden skillsmissen,og barna reagerte overhodet ikke på det lenger. Det er bare de voksne, ihvertfall i dette tilfelle, som syntes og mente og følte og trodde.

Jeg fikk nok da mine barn begynte å reagere på forskjellsbehandling fra far og hans foreldre. Prøvde parterapi først,men det nyttet ikke. Mine barns far er fortsatt snurret godt fast rundt lillefingern til ekskona,så vi flyttet,og barna mine er mer stabile og fornøyde nå. Hadde jeg visst da,det jeg vet nå...

Prat med mannen din, han må faktisk være med for å få familien til å fungere. Han må skjønne at det er DU som er hans familie nå,med barna, ikke ekskona og dems sønn. Og mora til din stesønn burde virkelig begynne å være mamma!

Her er det ikke snakk om mine,dine,våre,ste-ditten og datten mer. Jeg forblir singel til barna mine er voksne,for jeg hsr fullstendig mistet troen på "nyfamilier". Det glorifiserte tullet i media,de sier ingenting om hvor tøft det var i starten,hvor mange diskusjoner og runddanser og ofringer som ble gjort,hvor mange kameler som ble svelget før ting begynte å bli bedre.

Nei,det er ikke lov å si sånt! Da blir man halshugd og kalt den onde stemor med en gang, uavhengig av hvor hardt man jobber,uavhengig av om det er far,mor,stefar,stemor eller barna/et som gjør ting vanskelig. Det er ikke godtatt å bli sliten av STEbarna sine,kun av sine egne biologiske barn,så vidt!

Det er ikke godtatt å ville bestemme og avgjøre ting i SITT EGET hjem, da er man i veien for stebarnet og dets mor! Da ser man ikke STEbarnets beste,og man er automatisk ond! Har man stebarn MÅ man prioritere de langt foran sine egne barn, for det er jo så synd på dem... Om alle andre bsrn i hjemmet lider av det,er ikke så nøye,bare stebarnet blir tatt best vare på av alle.

 

Anonymous poster hash: f569b...de7

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri takla mine-dine-våre-barn! Skjønner ikke at det ska funke en gang?? Ser stadig i media at det er så fantastisk med bonusbarn og storfamilie og ørti besteforeldre fordi alle er skilt og gift/samboere igjen. Finnes vel ikke noe harmoni over det???

Jeg er SÅ for den tradisjonelle familien, men mot og far og felles barn. Alt annet må jo bare bli tull.

 

Anonymous poster hash: 7a538...8f3

[Anonym bruker]

Herregud for noen svar du har fått.Misforstår folk med vilje, eller hva er det?

 

Jeg har masse respekt for folk som gjør en stor jobb for andres unger.

Kunne selv aldri taklet en slik hverdag, blir sliten nok av mine egne barn!

Anonymous poster hash: 2ba83...a2d

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hva enkelte her mener.............. "Mannen klarer aldri å si nei til barnas mor om hun ber ham ha barna ekstra".......

 

Som alenemor med 4 barn så stusser jeg veldig over kommentarer som dette. Her er det motsatt, far leverer de gjerne før tiden, jeg har ofte måttet avlyse mine ting bare fordi far plutselig ønsker å levere dem tidligere.. Men jeg sier ALDRI nei, med mindre det virkelig ikke passer (Da må jeg ha avtalt å dra bort, eller er syk selv o.l).

 

Ikke fordi jeg ikke vil si nei til HAM, men fordi jeg nekter da ikke barna mine å komme hjem bare fordi jeg vil ha fri?????  Har ikke tall på hvor ofte jeg har måttet avlyse eller framskyve mine planer, bare fordi eksen leverer dem hjem før tiden. Jeg klarer ikke for mitt bare liv å se på det som en tjeneste til ham. Jeg tenker heller at jeg er heldig som får SÅ mye tid med mine egne barn nå mens de er små og fortsatt trenger meg. Den eldste er nemlig 14 år, og det er faktisk litt stusselig også innimellom at barnet som du har båret, trøstet, kost og klemt på plutselig er så stor at det ikke trenger deg på samme måte lenger. Så jeg forstår GODT de foreldrene som ikke sier nei til å ha barna litt ekstra...

 

At besteforeldrene forskjellsbehandler er jo trist. Hvorfor kan de ikke passe deres felles barn når særkullsbarnet er hos mora? Da vil jo ikke særkullsbarnet føle på dette uansett?

 

Ang det å være stemor så har jeg full forståelse for at det ikke er en dans på roser. Mine tre minste er ganske intense og at ikke deres stemor har tatt beina på nakken og løpt er for meg en gåte  

Anonymous poster hash: fcdc0...7f3

[Appelsinpiken]

Tipper kanskje at all forskjellsbehandlingen gjør at andre små til også topper seg? Her måtte det gies beskjed i veldig klare ordelag på at forskjellsbehandlingen ikke var greit. Den som forskjellsbehandlet skjønte det faktisk ikke selv før det omtrent ble stavet..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg såååå godt!

Her var det hans og våre barn. 2 i hvert kull.

Hans første kone blåste langt f i barna, og tøffelen av en dott jeg bodde sammen med sa aldri nei. Her var det så ille at det gikk ut over våre barn både fra far og hans foreldre og søsken. De stakkars skillsmissebarna (de er vel for faen ikke hverken mer eller mindre viktige enn andre barn) måtte jo selvsagt trøstes og støttes og forstås ihjel og få dobbelt opp av alt,for stakkars skillsmissebarna hadde det så fælt!! Blææææ til hele greia! Der var 8år siden skillsmissen,og barna reagerte overhodet ikke på det lenger. Det er bare de voksne, ihvertfall i dette tilfelle, som syntes og mente og følte og trodde.

Jeg fikk nok da mine barn begynte å reagere på forskjellsbehandling fra far og hans foreldre. Prøvde parterapi først,men det nyttet ikke. Mine barns far er fortsatt snurret godt fast rundt lillefingern til ekskona,så vi flyttet,og barna mine er mer stabile og fornøyde nå. Hadde jeg visst da,det jeg vet nå...

Prat med mannen din, han må faktisk være med for å få familien til å fungere. Han må skjønne at det er DU som er hans familie nå,med barna, ikke ekskona og dems sønn. Og mora til din stesønn burde virkelig begynne å være mamma!

Her er det ikke snakk om mine,dine,våre,ste-ditten og datten mer. Jeg forblir singel til barna mine er voksne,for jeg hsr fullstendig mistet troen på "nyfamilier". Det glorifiserte tullet i media,de sier ingenting om hvor tøft det var i starten,hvor mange diskusjoner og runddanser og ofringer som ble gjort,hvor mange kameler som ble svelget før ting begynte å bli bedre.

Nei,det er ikke lov å si sånt! Da blir man halshugd og kalt den onde stemor med en gang, uavhengig av hvor hardt man jobber,uavhengig av om det er far,mor,stefar,stemor eller barna/et som gjør ting vanskelig. Det er ikke godtatt å bli sliten av STEbarna sine,kun av sine egne biologiske barn,så vidt!

Det er ikke godtatt å ville bestemme og avgjøre ting i SITT EGET hjem, da er man i veien for stebarnet og dets mor! Da ser man ikke STEbarnets beste,og man er automatisk ond! Har man stebarn MÅ man prioritere de langt foran sine egne barn, for det er jo så synd på dem... Om alle andre bsrn i hjemmet lider av det,er ikke så nøye,bare stebarnet blir tatt best vare på av alle.

 

Anonymous poster hash: f569b...de7

Og prisen for "årets bitreste" den går definitivt til deg!!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 32fad...172

[Anonym bruker]

Hi

 

Hva hadde du gjort, hadde du vært i dine manns sko, og hadde en eks det er vanskelig å samarbeide med, latt barnet ditt seile sin egen sjø, til mor var tilbake igjen?

Nei, du fremstår som fryktelig egoistisk, jeg er glad din mann har nok vett i hodet, og forstår at barnet hans kommer først, og inne en kjærlighetshelg med DEG!!! Arg!

 

Anonymous poster hash: 32fad...172

[Anonym bruker]

Hi

 

Hva hadde du gjort, hadde du vært i dine manns sko, og hadde en eks det er vanskelig å samarbeide med, latt barnet ditt seile sin egen sjø, til mor (far) var tilbake igjen?

Nei, du fremstår som fryktelig egoistisk, jeg er glad din mann har nok vett i hodet, og forstår at barnet hans kommer først, og ikke en kjærlighetshelg med DEG!!! Arg!

 

Anonymous poster hash: 32fad...172

Anonymous poster hash: 32fad...172

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner deg såååå godt!

Her var det hans og våre barn. 2 i hvert kull.

Hans første kone blåste langt f i barna, og tøffelen av en dott jeg bodde sammen med sa aldri nei. Her var det så ille at det gikk ut over våre barn både fra far og hans foreldre og søsken. De stakkars skillsmissebarna (de er vel for faen ikke hverken mer eller mindre viktige enn andre barn) måtte jo selvsagt trøstes og støttes og forstås ihjel og få dobbelt opp av alt,for stakkars skillsmissebarna hadde det så fælt!! Blææææ til hele greia! Der var 8år siden skillsmissen,og barna reagerte overhodet ikke på det lenger. Det er bare de voksne, ihvertfall i dette tilfelle, som syntes og mente og følte og trodde.

Jeg fikk nok da mine barn begynte å reagere på forskjellsbehandling fra far og hans foreldre. Prøvde parterapi først,men det nyttet ikke. Mine barns far er fortsatt snurret godt fast rundt lillefingern til ekskona,så vi flyttet,og barna mine er mer stabile og fornøyde nå. Hadde jeg visst da,det jeg vet nå...

Prat med mannen din, han må faktisk være med for å få familien til å fungere. Han må skjønne at det er DU som er hans familie nå,med barna, ikke ekskona og dems sønn. Og mora til din stesønn burde virkelig begynne å være mamma!

Her er det ikke snakk om mine,dine,våre,ste-ditten og datten mer. Jeg forblir singel til barna mine er voksne,for jeg hsr fullstendig mistet troen på "nyfamilier". Det glorifiserte tullet i media,de sier ingenting om hvor tøft det var i starten,hvor mange diskusjoner og runddanser og ofringer som ble gjort,hvor mange kameler som ble svelget før ting begynte å bli bedre.

Nei,det er ikke lov å si sånt! Da blir man halshugd og kalt den onde stemor med en gang, uavhengig av hvor hardt man jobber,uavhengig av om det er far,mor,stefar,stemor eller barna/et som gjør ting vanskelig. Det er ikke godtatt å bli sliten av STEbarna sine,kun av sine egne biologiske barn,så vidt!

Det er ikke godtatt å ville bestemme og avgjøre ting i SITT EGET hjem, da er man i veien for stebarnet og dets mor! Da ser man ikke STEbarnets beste,og man er automatisk ond! Har man stebarn MÅ man prioritere de langt foran sine egne barn, for det er jo så synd på dem... Om alle andre bsrn i hjemmet lider av det,er ikke så nøye,bare stebarnet blir tatt best vare på av alle.

 

Anonymous poster hash: f569b...de7

Og prisen for "årets bitreste" den går definitivt til deg!!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 32fad...172

Året har så vidt begynt,så du har ennå litt tid på å bestemme deg!

Jeg er ikke bitter,jeg er forbanna.

 

Anonymous poster hash: f569b...de7

[Anonym bruker]

 

 

Jeg skjønner deg såååå godt!

Her var det hans og våre barn. 2 i hvert kull.

Hans første kone blåste langt f i barna, og tøffelen av en dott jeg bodde sammen med sa aldri nei. Her var det så ille at det gikk ut over våre barn både fra far og hans foreldre og søsken. De stakkars skillsmissebarna (de er vel for faen ikke hverken mer eller mindre viktige enn andre barn) måtte jo selvsagt trøstes og støttes og forstås ihjel og få dobbelt opp av alt,for stakkars skillsmissebarna hadde det så fælt!! Blææææ til hele greia! Der var 8år siden skillsmissen,og barna reagerte overhodet ikke på det lenger. Det er bare de voksne, ihvertfall i dette tilfelle, som syntes og mente og følte og trodde.

Jeg fikk nok da mine barn begynte å reagere på forskjellsbehandling fra far og hans foreldre. Prøvde parterapi først,men det nyttet ikke. Mine barns far er fortsatt snurret godt fast rundt lillefingern til ekskona,så vi flyttet,og barna mine er mer stabile og fornøyde nå. Hadde jeg visst da,det jeg vet nå...

Prat med mannen din, han må faktisk være med for å få familien til å fungere. Han må skjønne at det er DU som er hans familie nå,med barna, ikke ekskona og dems sønn. Og mora til din stesønn burde virkelig begynne å være mamma!

Her er det ikke snakk om mine,dine,våre,ste-ditten og datten mer. Jeg forblir singel til barna mine er voksne,for jeg hsr fullstendig mistet troen på "nyfamilier". Det glorifiserte tullet i media,de sier ingenting om hvor tøft det var i starten,hvor mange diskusjoner og runddanser og ofringer som ble gjort,hvor mange kameler som ble svelget før ting begynte å bli bedre.

Nei,det er ikke lov å si sånt! Da blir man halshugd og kalt den onde stemor med en gang, uavhengig av hvor hardt man jobber,uavhengig av om det er far,mor,stefar,stemor eller barna/et som gjør ting vanskelig. Det er ikke godtatt å bli sliten av STEbarna sine,kun av sine egne biologiske barn,så vidt!

Det er ikke godtatt å ville bestemme og avgjøre ting i SITT EGET hjem, da er man i veien for stebarnet og dets mor! Da ser man ikke STEbarnets beste,og man er automatisk ond! Har man stebarn MÅ man prioritere de langt foran sine egne barn, for det er jo så synd på dem... Om alle andre bsrn i hjemmet lider av det,er ikke så nøye,bare stebarnet blir tatt best vare på av alle.

 

Anonymous poster hash: f569b...de7

Og prisen for "årets bitreste" den går definitivt til deg!!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 32fad...172

Året har så vidt begynt,så du har ennå litt tid på å bestemme deg!

Jeg er ikke bitter,jeg er forbanna.

 

Anonymous poster hash: f569b...de7

Det er godt du ikke er stemor til mine barn.

 

Anonymous poster hash: 32fad...172

[Anonym bruker]

tror nok min mann kunne soset vekk dagene sine, og kun kost litt med bsrna om han fikk slippe å ta ansvar. og jeg tok meg av alt, han kunne levd livetsglade dager.

men jeg gidder ikke leve livet mitt sånn. stiller krav til min mann, vi deler ansvaret (det er et godefor både hanog varna, å ta ansvaret fra han hadde vært å gjøre de alle en bjørnetjeneste) og jeg stiller krav til oss begge om å prioritere hverandre. om vi ikke prioritere hverandre kommer våre unger også til å bli " baggadje" som reiser fra hjem yil hjem, med bagene sine.

det å ta vare på hverandre og ha litt tid sammen uten unger går faktisk fint an. en kveld i ny og ne, snakkerikketo uker til syden.

det erfaktisk å ta ansvar for familien det også, inkludert barna!

 

enig med deg hi, hadde blitt sprø av en sånn mann. min han gjør i alle fall som han får beskjed på så lenge det er jeg som kommer med de mest gjennomtenkte svarene og ordningene, med best mulig balanse forå i areta allepå best mulig vis!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 48251...136

[smiia]

!

 

Til Hi

 

Enig i mye av det du skriver,men for all del ikke gjør det her inne. ingen støtte og få i hele tatt,hvis du er bonusmamma og mange skjønner nok ikke det heller. Men støtter deg og er enig. du og far bør få litt fri sammen også.

 

Anonymous poster hash: 4b7a1...aeb

Signerer.

Hvis du vil ha noen litt mer stemor-konstruktive svar vil jeg tipse deg om å poste innlegget på dine, mine, våre :-)

 

Har forøvrig samme utfordringen her, mor som setter veldig stor pris på å ha helt fri fra barnet sitt 50% (og vel så det..), og far som føler han må stille opp der mor svikter.

Min er nok hakket mer bestemt mot mor enn din virker å være da, og svigerforeldre mine favoriserer ikke særkullsbarnet. Skjønner godt at dette er megafrustrerende, og ikke alltid lett å være voksen og ikke la sine følelser gå utover forholdet til stebarnet.

Men du virker som en reflektert og voksen person, og gjør sikkert en flott innsats som stemor :-)

Du skal ikke være redd for å anmode mannen din å være mer bestemt mot eksen, spørsmålet er om han kommer noen vei. Kjenner som sagt til slik situasjon selv.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg skjønner deg såååå godt!

Her var det hans og våre barn. 2 i hvert kull.

Hans første kone blåste langt f i barna, og tøffelen av en dott jeg bodde sammen med sa aldri nei. Her var det så ille at det gikk ut over våre barn både fra far og hans foreldre og søsken. De stakkars skillsmissebarna (de er vel for faen ikke hverken mer eller mindre viktige enn andre barn) måtte jo selvsagt trøstes og støttes og forstås ihjel og få dobbelt opp av alt,for stakkars skillsmissebarna hadde det så fælt!! Blææææ til hele greia! Der var 8år siden skillsmissen,og barna reagerte overhodet ikke på det lenger. Det er bare de voksne, ihvertfall i dette tilfelle, som syntes og mente og følte og trodde.

Jeg fikk nok da mine barn begynte å reagere på forskjellsbehandling fra far og hans foreldre. Prøvde parterapi først,men det nyttet ikke. Mine barns far er fortsatt snurret godt fast rundt lillefingern til ekskona,så vi flyttet,og barna mine er mer stabile og fornøyde nå. Hadde jeg visst da,det jeg vet nå...

Prat med mannen din, han må faktisk være med for å få familien til å fungere. Han må skjønne at det er DU som er hans familie nå,med barna, ikke ekskona og dems sønn. Og mora til din stesønn burde virkelig begynne å være mamma!

Her er det ikke snakk om mine,dine,våre,ste-ditten og datten mer. Jeg forblir singel til barna mine er voksne,for jeg hsr fullstendig mistet troen på "nyfamilier". Det glorifiserte tullet i media,de sier ingenting om hvor tøft det var i starten,hvor mange diskusjoner og runddanser og ofringer som ble gjort,hvor mange kameler som ble svelget før ting begynte å bli bedre.

Nei,det er ikke lov å si sånt! Da blir man halshugd og kalt den onde stemor med en gang, uavhengig av hvor hardt man jobber,uavhengig av om det er far,mor,stefar,stemor eller barna/et som gjør ting vanskelig. Det er ikke godtatt å bli sliten av STEbarna sine,kun av sine egne biologiske barn,så vidt!

Det er ikke godtatt å ville bestemme og avgjøre ting i SITT EGET hjem, da er man i veien for stebarnet og dets mor! Da ser man ikke STEbarnets beste,og man er automatisk ond! Har man stebarn MÅ man prioritere de langt foran sine egne barn, for det er jo så synd på dem... Om alle andre bsrn i hjemmet lider av det,er ikke så nøye,bare stebarnet blir tatt best vare på av alle.

 

Anonymous poster hash: f569b...de7

Og prisen for "årets bitreste" den går definitivt til deg!!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 32fad...172

Året har så vidt begynt,så du har ennå litt tid på å bestemme deg!

Jeg er ikke bitter,jeg er forbanna.

 

Anonymous poster hash: f569b...de7

Det er godt du ikke er stemor til mine barn.

 

Anonymous poster hash: 32fad...172

Ja, det ville vært en grusom skjebne for barna dine det, at jeg hadde behandlet de likt som mine barn, fordi jeg er imot forskjellsbehandling. Stakkars barna dine altså! Huff!

 

Anonymous poster hash: f569b...de7

[Anonym bruker]

Hvis du vil ha frihelg så ordner du barnevakt til barna. Hvor er dine foreldre oppi dette? Kan ikke de ta fellesbarnet litt ekstra?

 

Dermed kan du sende mannen sin gutt til svigerforeldrene dine, fellesbarnet til dine foreldre og dine særkullsbarn til sin far.

 

Jeg og mannen har bare fellesbarn, vil vi ha en frihelg må det planlegges og ordnes med barnevakt. Det blir ikke mange frihelger på et år.

 

Hvor gamle er barna? Det kan hende svigers synes det er kjekkest og enklest å ha eldstemann på besøk og at når fellesbarnet blir eldre utjevner det seg. Mine foreldre er sånn, bleiebarn er stress å passe, men kjekke når de blir eldre.

 

Jeg synes synd på gutten som tydeligvis ikke passer godt inn i livet til sin mor. Hva med at han får flytte til dere og ha samvær med sin mor(annenhver helg)

 

Det kan ikke være godt å føle man er i veien i to hjem. Kanskje det ville vært enklere for deg og dersom gutten bodde fast hos dere?

 

Anonymous poster hash: 1db7e...616

[Anonym bruker]

Hehe er ikke lett være bonusmamma her inne, selv den selvopptatte biologiske mora som lemper ungen til far når hun vil ha fri er visst bedre ? Selv om hun ikke hjelper far med ekstra helger tilbake. Latterlig. HI jeg skjønner deg, ikke det med å ha fri annenhver helg men sånne biomødre kan du få billig av meg...

 

Anonymous poster hash: 663db...222

[Anonym bruker]

"Min man gjør som han får beskjed om"...

 

Det samme gjør jo mannen til HI. Han gjør det han får beskjed om av sin eks!!! 👼

 

Anonymous poster hash: 32fad...172