Dere som er kronisk syke. Hva gjør dere for å likevel føle dere verdifulle/gode nok?

[Anonym bruker]

Har vært på gråten i hele dag. Tårene trillet litt da jeg leverte minstemann i barnehagen i dag på tilvenning. Jeg klarer ikke ha han hjemme lengre, fordi jeg er så sliten  

 

 

Hva gjør man, når tankene/sinnet lengter tilbake til normalt liv med jobb og aktiviteter og sosialt - mens det fysiske og psykiske ikke klarer det? 

Jeg vil så gjerne, men klarer jo ikke noe  

 

Se det, nå ble det stortuting her likevel, er heldigvis alene hjemme. 

 

Jeg kommer til kort med alt, er helt udugelig. Snakker med psykolog 1 gang i mnd, hun sier jeg bare må slappe av, så vil kreftene komme tilbake. Men jeg ser ingen lys i tunellen. 

 

Jeg har mye å være glad for, elsker mine barn, min mann - men elsker også være frisk Kjenner av og til det triste tar over det gode  

 

 

Det eneste jeg orker, min største hobby er når jeg skal slappe av er å se på TV eller sitte på Internet.... Yey...

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0bd40...15c

[Anonym bruker]

Jeg liker å lære, og bruker litt tid hver dag til å lære nye ting.

Leser mye. Diskuterer politikk på internett, og snakker med folk.

Tegner, maler og pusler med andre hobbysaker...

 

Men skjønner godt hvordan du har det. Det er ikke lett å være ufør, og det er lett å føle seg lite verdt.

Det viktigste er vel å ikke måle seg selv etter hva andre klarer, vi har alle verdi, men på hver vår måte.

 

Klemmer til deg.

Anonymous poster hash: 23ac4...95b

[Anonym bruker]

Beundrer deg som klarer tenke slik! Jajja, tenker vel slik av og til, men så kommer den vonde følelsen snikende. Det værste synes jeg kanskje er hva "alle andre må synes"... 

 

 

Takker for svar! Gode råd! Klem igjen til deg  


HI

Anonymous poster hash: 0bd40...15c

[mamma'n til 2 :)]

Jeg skjønner deg så godt HI, det er vonde følelser du sitter med :-(

Tabu,å bli sett ned på av samfunnet, uglesett og ikke trodd er en del av hverdagen, og det er så urettferdig...

Send meg gjerne PM om du vil snakke :-)

God klem til deg fra en i samme situasjon :-)

[Anonym bruker]

mamma`n til 2 - du er fantastisk! Snilt gjort! 

Anonymous poster hash: 0bd40...15c

[Anonym bruker]

 

Har vært på gråten i hele dag. Tårene trillet litt da jeg leverte minstemann i barnehagen i dag på tilvenning. Jeg klarer ikke ha han hjemme lengre, fordi jeg er så sliten

 

 

Hva gjør man, når tankene/sinnet lengter tilbake til normalt liv med jobb og aktiviteter og sosialt - mens det fysiske og psykiske ikke klarer det?

Jeg vil så gjerne, men klarer jo ikke noe

 

Se det, nå ble det stortuting her likevel, er heldigvis alene hjemme.

 

Jeg kommer til kort med alt, er helt udugelig. Snakker med psykolog 1 gang i mnd, hun sier jeg bare må slappe av, så vil kreftene komme tilbake. Men jeg ser ingen lys i tunellen.

 

Jeg har mye å være glad for, elsker mine barn, min mann - men elsker også være frisk Kjenner av og til det triste tar over det gode

 

 

Det eneste jeg orker, min største hobby er når jeg skal slappe av er å se på TV eller sitte på Internet.... Yey...

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0bd40...15c

Føler så med deg. Jeg bruker også mye tid foran tv/data hver dag. Har prøvd å trene litt også. Selv om jeg ikke alltid orker så mye, så føles det godt å ha klart å bruke kroppen litt. Og mens jeg går/jogger på møllla, så klarer jeg å koble litt av med bekymringer i forhold til helsa og andre Og får en mestringsfølelse. Nå har jeg vært i veldig dårlig form et par uker, og føles ikke bra å ikke strekke til.

 

Anonymous poster hash: b309e...d7c

[Anonym bruker]

Legen tror jeg har ME. Ventetiden er 9 månder for å få snakke med ME spesialist. Jeg blir så utrolig dårlig når jeg bruker kroppen fysisk (også psykisk). Går liksom å sparer på kreftene hele tiden. Om jeg ikke gjør det så faller jeg sammen. 

 

 

Jeg har ikke beveget meg nesten på 1 år.... spiser mye godteri... likevel raser jeg i vekt. Legen sier det er musklene som svinner bort... Helt tragisk. Jeg er bare 34 år. Vet jeg ikke burde spise usundt... men det er desverre trøst i det. Idiotisk... 

 

 

HI 

Anonymous poster hash: 0bd40...15c

[Anonym bruker]

Jeg vil bare sende deg en goooo klem

Anonymous poster hash: 16c1f...4eb

[Anonym bruker]

 

Jeg vil bare sende deg en goooo klem

 

Anonymous poster hash: 16c1f...4eb

 

Snilt. Takk  

Klem tilbake

 

Anonymous poster hash: 0bd40...15c

[mamma'n til 2 :)]

 

mamma`n til 2 - du er fantastisk! Snilt gjort!

 

Anonymous poster hash: 0bd40...15c

:-)

[oppilia]

Skjønner hvordan du har det, hadde mange sånne dager tidligere. Det har gåttt seg til med årene, er blitt vant til begrensningene jeg har i hverdagen. Fokuserer på å være mye ute. Mosjon og frisk luft gjør underverker for helse og humør :-) Bruker også mye tid på å lese om spennende og interessante ting. Biblioteket er topp ;-)

 

Har en regel for meg selv om at TVen skal være av på dagtid hehe..

 

Det krever mye å ha positive tanker når alt er slitsomt og håpløst. Savner å være frisk, aktiv og sosial, men har akseptert at kroppen ikke spiller på lag :-)

[moota m storebror&lillebror]

Jeg prøver å se det positive i hver dag. Jeg har muligheten til å følge opp barna skikkelig. Jeg er hjemme når de går på skolen eller kan kjøre dem. Jeg er hjemme når de kommer hjem igjen.

Og jeg er lykkelig. Jeg har 2 herlige barn, dog til tider slitsomme. Jeg har en god mann. Vi har hus, biler og slike materielle ting på plass.

 

Jeg tenker også slik. Om jeg først måtte bli syk og, så er faktisk nå den beste tiden.. Jeg har hatt små barn, vært alene, bodd på gård med mann som pendler..

 

 

Jeg har ME. Send gjerne pm om du lurer på noe eller vil snakke.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke kronisk syk, men jeg har aldri forstått det med at JOBB=VERDI. Ett menneske er da like verdifullt om det klarer å jobbe eller ikke. Jeg har aldri definert meg selv ut ifra jobben min. JEG er ett verdifullt menneske pga den mammaen, samboeren, datteren og vennen jeg er. Pga mine personlige egenskaper, fordi jeg ser mine medmennesker. Ikke fordi jeg kan JOBBE. 

Anonymous poster hash: 02fb8...479