Hva noen virkelig kan få seg til å si?

[Anonym bruker]

Jeg bor i et annet land. Jeg har endel veldig gode bekjentskaper, tør ikke kalle de venner fordi vi gjør sjelden noe sammen uten at barna er med. Men et lite nettverk er det.

 

Jeg er alene med to barn. Jeg studerer på nettskole, da dette var min eneste mulighet til å få meg en utdannelse. Mye av tiden min går derfor med til barn og skole.

 

Jeg har ingen familie her jeg bor, men er hjemme i Norge et par ganger i året. Da bor jeg med barna hos foreldrene mine og det er greit nok. Men barna begynner å bli store og krever mer enn Legobygging. Jeg merker at jeg begynner å gå på veggen allerede etter et par dager, men holder ut. 

 

Det er dritkjipt å betale mye for flybilletter og så føle at man bare venter på at tiden skal gå. Jeg har noen venninner som jeg er ute med, men barna mine har jo ingen venner der så de kjeder seg jo. 

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, for dette begynner å ødelegge livskvaliteten min. Jeg bor på et sted hvor jeg ikke føler meg sett (!). Jeg lengter etter et sted hvor jeg ikke vet hva som venter meg eller hvordan det er - og så kan jeg ikke flytte fordi da får ikke barna se faren sin. 

 

Og jeg lettet litt på hjertet i dag til min venninne her nede (hun som kjenner meg best) og hun klarte bare å si: "Men, må du dra hjem da"? Hvorpå jeg måtte forklare henne at hvis jeg ikke dro  så fikk jo hverken jeg sett noe til familie eller venner og de fikk jo heller ikke se barna. Men sannheten er jo at hvis jeg ikke dro så hadde jeg blitt sittende her mutters alene, jul som sommer, rett og slett fordi jeg er her nede så ganske alene. Men det sa jeg ikke. Da hadde jeg muligens begynt å gråte og det ville jeg jo ikke. Så derfor smilte jeg tappert til hennes dumme spørsmål og gikk hjematt igjen.

 

Anonymous poster hash: 16759...275

[Anonym bruker]

Du er rar.

 

Anonymous poster hash: 98211...442

[Jallow B]

Du skulle svart henne ærlig.

 

Vi mennesker har ofte altfor mye dårlig samvittighet. For alt og ingenting. At andre er lei seg for at du ikke kommer, angår ikke deg, og det må du lære deg. Det som spiller en rolle er hva som gjør DEG og dine barn glade, ikke dine foreldre f.eks.

[Anonym bruker]

Du trenger kanskje ikke dra hjem i alle feriene. da ville du hatt penger til annen ferie og kanskje du da kunne brukt noe av tiden på å få flere venner.

Holder sikkert å dra hjem til jul og så kan dine foreldre besøke dere en gang ellers i året.

Anonymous poster hash: 39c84...990

[Anonym bruker]

Du skulle svart henne ærlig.

 

Vi mennesker har ofte altfor mye dårlig samvittighet. For alt og ingenting. At andre er lei seg for at du ikke kommer, angår ikke deg, og det må du lære deg. Det som spiller en rolle er hva som gjør DEG og dine barn glade, ikke dine foreldre f.eks.

HI

Ja, men jeg synes jo også det er koselig å treffe dem (og trenger også å se mine venninner) når jeg er på besøk. Men det å bo HOS dem med ansvar for barn som kjeder seg er ikke bare bare. Hadde det bare vært meg, hadde problemet vært løst, da kunne jeg ha gjort som jeg ville hele tiden. Men jeg må jo ta hensyn til dem også, barna mine altså. De kan jo ikke sitte dag ut og dag inn med en I-pad mellom hendene. 

 

Anonymous poster hash: 16759...275

[Anonym bruker]

Kan ikke dine venner og familie i Norge komme ig besøke deg i noen ferier i det minste?

Hva med å invitere noen av bekjentskapene pluss barna deres med til Norge? Kanskje de hadde blitt glade og takket ja?

Anonymous poster hash: 87457...9b7

[sug lut]

jeg hadde flyttet hjem i din situasjon. så får heller far besøke her eller forsøke å flytte etter.

[Jallow B]

Hvor gamle er barna? Snakker de norsk?

[Anonym bruker]

HI

Barna er 14 og 9. Snakker greit norsk, forstår det meste.

Anonymous poster hash: 16759...275

[Jallow B]

 

HI

Barna er 14 og 9. Snakker greit norsk, forstår det meste.

 

Anonymous poster hash: 16759...275

 

 

Så gamle barn trenger jo ikke underholdning hele tiden heller, tenker nå jeg..

[Anonym bruker]

 

 

Du skulle svart henne ærlig.

 

Vi mennesker har ofte altfor mye dårlig samvittighet. For alt og ingenting. At andre er lei seg for at du ikke kommer, angår ikke deg, og det må du lære deg. Det som spiller en rolle er hva som gjør DEG og dine barn glade, ikke dine foreldre f.eks.

HI

Ja, men jeg synes jo også det er koselig å treffe dem (og trenger også å se mine venninner) når jeg er på besøk. Men det å bo HOS dem med ansvar for barn som kjeder seg er ikke bare bare. Hadde det bare vært meg, hadde problemet vært løst, da kunne jeg ha gjort som jeg ville hele tiden. Men jeg må jo ta hensyn til dem også, barna mine altså. De kan jo ikke sitte dag ut og dag inn med en I-pad mellom hendene.

 

Anonymous poster hash: 16759...275

Synes fortsatt at du er rar.

 

Anonymous poster hash: 98211...442