Uff, jeg er så redd hunder jeg ikke kjenner :(

[Mamma`n til Will& Ailo]

På vei hjem fra bhg i dag møtte jeg en av nabohundene, en stor kongepuddel som hadde stukket av. Denne hunden er en snill hund og han er en førerhund for naboen som er blind.

 

Selv om jeg vet at denne hunden er snill, (men veldig leken) ble jeg så redd at jeg snudde og gikk en annen vei, da kom den løpende etter meg, når jeg oppdaget dette snudde jeg meg og sa med streng stemme: Nei, gå hjem! Hunden satte seg og jeg gikk litt til for å se om den kom etter, men den ble sittende. Jeg fortet meg hjem og kontaktet en annen nabo for å høre om de hadde nr til den blinde naboen.

 

Jeg turte ikke å gå til den blinde naboen i frykt for å møte på hunden igjen

 

Naboen fikk tak i eieren av hunden som var på jobb som skulle få en 3 nabo til fange hunden og binde den utenfor hos eieren.

 

Føler meg litt dum som involverer naboen men tenkte at det var bedre enn at den løp løs rundt og kanskje blir påkjørt eller stikker langt av gårde.

 

Det er slitsomt å være så redd hunder, jeg er oppvokst med hunder og har hatt hund flere ganger selv, jeg er også veldig flink med hunder som jeg kjenner, men blir bare så redd når jeg møter store løse hunder jeg ikke kjenner og jeg vet at de merker at jeg er redd og da blir jeg enda redddere.

 

Noen tips til hva jeg kan gjøre med denne redselen?

[Anonym bruker]

På vei hjem fra bhg i dag møtte jeg en av nabohundene, en stor kongepuddel som hadde stukket av. Denne hunden er en snill hund og han er en førerhund for naboen som er blind.

 

Selv om jeg vet at denne hunden er snill, (men veldig leken) ble jeg så redd at jeg snudde og gikk en annen vei, da kom den løpende etter meg, når jeg oppdaget dette snudde jeg meg og sa med streng stemme: Nei, gå hjem! Hunden satte seg og jeg gikk litt til for å se om den kom etter, men den ble sittende. Jeg fortet meg hjem og kontaktet en annen nabo for å høre om de hadde nr til den blinde naboen.

 

Jeg turte ikke å gå til den blinde naboen i frykt for å møte på hunden igjen

 

Naboen fikk tak i eieren av hunden som var på jobb som skulle få en 3 nabo til fange hunden og binde den utenfor hos eieren.

 

Føler meg litt dum som involverer naboen men tenkte at det var bedre enn at den løp løs rundt og kanskje blir påkjørt eller stikker langt av gårde.

 

Det er slitsomt å være så redd hunder, jeg er oppvokst med hunder og har hatt hund flere ganger selv, jeg er også veldig flink med hunder som jeg kjenner, men blir bare så redd når jeg møter store løse hunder jeg ikke kjenner og jeg vet at de merker at jeg er redd og da blir jeg enda redddere.

 

Noen tips til hva jeg kan gjøre med denne redselen?

Kanksje du kunne få hjelp fra en hundeskole? Du må vel på en eller annen måte pråve å utsette deg for fremmede hunder ofte, sånn at du ser at de som oftest er snille. Det er ganske rart at du er redd hunder, selv om de er fremmede, når er oppvokst med hund og har hat flere hunder selv. Da kjenner man jo hunders kroppsspråk, og ser lett om en hun er vennlig eller skummel, selv om man ikke kjenner den.

Men anst e rjo alltid irrasjonelt - så som sagt - en hundeskole eller en helt vanlig psykolog hadde jeg prøvd i første omgang.

 

Anonymous poster hash: f09b7...db9

[Tired mama]

Jeg er også livredd hunder. Har alltid vært det. Og kommer sikkert dessverre alltid til å være det.

 

Om noen hunder er på vei for å snuse på meg, hyler jeg og hopper unna. Ser sikkert utrolig dumt ut.

 

Og vet rett og slett ikke hvorfor jeg er så innmari redd. Har hatt et par hunder etter meg opp gjennom barndommen husker jeg.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg tror redselen min kommer av at jeg har blitt bitt 2 ganger , en gang når jeg var liten og en gang av min fars hund, Men jeg fantes ikke redd min fars hund selv om den var en klin gal gatemix fra Thailand, fordi jeg viste akkurat hvordan jeg skulle takle den.

 

Også ble jeg omringet av 10 løshunder en gang i Thailand som knurret og glefset etter meg og da var det 3 naboer som kom og jagde de bort. Faren min bodde i et thaiområdet med mange løshunder og jeg var alltid redd disse hundene.

[Bustetroll]

Jeg tror redselen min kommer av at jeg har blitt bitt 2 ganger , en gang når jeg var liten og en gang av min fars hund, Men jeg fantes ikke redd min fars hund selv om den var en klin gal gatemix fra Thailand, fordi jeg viste akkurat hvordan jeg skulle takle den.

 

Også ble jeg omringet av 10 løshunder en gang i Thailand som knurret og glefset etter meg og da var det 3 naboer som kom og jagde de bort. Faren min bodde i et thaiområdet med mange løshunder og jeg var alltid redd disse hundene.

Da har du i alle fall en god forklaring på redselen din da. Jeg var også LIVREDD hunder da jeg var liten. Helt uten noen forklaring. Veldig glad jeg "vokste av meg" den redselen, for nå vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten hund

Men det er slitsomt å være redd... Spesielt når andre usympatiske (drittsekker av noen) hundeeiere, ikke viser et snev av forståelse, og får deg til å føle deg som en liten ubetydelig dum person. =/

Det er ingen skam å være redd! Tenk!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Takk for svar

[Anonym bruker]

Om en hund kommer løpende mot deg så snu ryggen til.

Anonymous poster hash: 574bc...ba8

[Anonym bruker]

Jeg er også livredd hunder. Har alltid vært det. Og kommer sikkert dessverre alltid til å være det.

 

Om noen hunder er på vei for å snuse på meg, hyler jeg og hopper unna. Ser sikkert utrolig dumt ut.

 

Og vet rett og slett ikke hvorfor jeg er så innmari redd. Har hatt et par hunder etter meg opp gjennom barndommen husker jeg.

Ikke rart du får dem etter deg og du hyler og hopper unna. En hver hund blir interessert i deg da. Snu heller ryggen til og hold munn, da avviser du de.

 

Anonymous poster hash: f4729...509