Dere som sa det skal mye til før man blir fratatt barnet av bft.

[Anonym bruker]

Som jeg skrev tidligere, så har nok farmor vært guttens mamma, og nå er hun brått borte. Og var hun ste-bestemor, så har kanskje ikke barnet sett henne etter bruddet. Det er like traumatisk for et barn som et dødsfall.

Anonymous poster hash: 95e18...b4a

[skjotta]

 

Som jeg skrev tidligere, så har nok farmor vært guttens mamma, og nå er hun brått borte. Og var hun ste-bestemor, så har kanskje ikke barnet sett henne etter bruddet. Det er like traumatisk for et barn som et dødsfall.

 

Anonymous poster hash: 95e18...b4a

meget mulig, men her må man veie 2 onder mot hverandre. Å miste de man kjenner når man er 5 år og leve de neste 13 årene under ansvar av gode, bevisste og ansvarlige foreldre eller beholde de han kjenner og dermed leve de neste 13 årene under ansvar av omsorgspersoner som ikke ser at han sliter psykisk.....

[Love my kidz]

Merkelig at du kun ser din brors adferd, som god, og overser det faktum at barnet ikke har en bra adferd. Her har det tydelig foregått noe, og hadde jeg som tante fått beskjed om at bhg og bv mener gutten sliter sånn at far mister omsorgen, så ville jeg gått mer inn for å vite hva som har foregått. Jeg ville kontaktet bv og spurt, ikke sikkert man får vite noe, så da ville jeg troppet opp hjemme hos din bror og far og spurt hva i svarte de har gjort med ham!! Hva vet du om hva de gjør når du ikke er der? Kan være alt mulige ting du selv har eliminert; vold, overgrep eller psykisk vold. Du fremstår som overfladisk når du snakker om fint hjem, hygiene osv.og nekter å innse at noe faktisk ER galt!

 

Stakkars gutt!

[amandine]

Det er ALDRI bare småting som mangler når et barn blir akuttplassert. Og det er ikke sånn heller at du som tante/søster har krav på å vite noe som helst med mindre din bror frivillig forteller deg ting, eller din bror gir sin advokat grønt lys til at du kan informeres. Her er det selvfølgelig taushetsplikt over hele linjen!

Det vil gjøre at du må sitte på sidelinjen og vente, og antakeligvis er det endel ting du aldri vil få vite.

Om du selv tror at et fint hjem og rene klær er alt som skal til virker det som om du ikke har særlig mye innsikt i hverken hvordan din brors omsorgsevne er, eller hva som faktisk trengs for å oppdra et barn. Håper det ordner seg til det beste for alle, for uansett hvordan og hvorfor er det ingen tvil om at en slik situasjon er fryktelig vanskelig å leve i og med for både barnet og de pårørende.

[Anonym bruker]

Far og bestefar er kanskje, som noen menn, veldig passive. Om de er vant til at bestemor tar ansvar og ordner opp, så ser de kanskje ikke nå som hun er borte, at de må ta grep og være omsorgspersoner i barnets liv. Tør ikke engang tenke på hvordan mitt barn ville hatt det, om det skulle vokse opp med barnefar og farfar, for der er det farmor som er limet i familien, som gir omsorg og kjærlighet. Du bør helt klart nevne ste-farmor for bv, så får man håpe hun er et oppegående menneske, som vil guttens beste. Men kan jo ha vært et stygt brudd, ikke sikkert mannen har vært enkel å leve med. Hvordan reagerer broren din på at barnet er hentet av bv?

Anonymous poster hash: 95e18...b4a

[Gjest ronja røverdatter]

Det er jo noe som skurrer da, når en 25 år gammel mann må bo hjemme hos sin far og ste-mor og overlater mesteparten av omsorgen for barnet til dem.  Det kan godt hende at det er helt normalt og helt greitt, men når da barnet i tillegg har en oppførsel som gjør at barnehagen melder om alvorlig bekymring, så er det barnevernets plikt å reagere.

 

Det kan godt hende at barnehagen består av misstenkelige ansatte som overreagerer og kontakter barnevernet uten grunn, men barnevernet har likevel plikt til å reagere og å undersøke saken og handle som følge av meldingen de får.  Er det en alvorlig melding, skal barnet ut av hjemmet til saken er undersøkt.  

 

Det kan hende at barnevernet har tatt en gal avgjørelse, det skjer selvfølgelig, men sånn som du legger det fram her, høres det ikke sånn ut.  Det kan hende at situasjonen ikke er så alvorlig som barnevernet tror, men da vil jo barnet føres tilbake til far når saken er utredet.  Kanskje kan også barnet få komme tilbake når far er villig til å ta i mot hjelp, om det er det som trengs.  

 

Og ja, barnevernet gjør feil de også, dessverre.  Men ikke på langt nær så ofte som det skrikes opp om. Dessverre ser ikke alltid foreldre og de nærmeste saken på de rette brillene.  Likevel, det kan være en feil, og da håper jeg at de finner ut av det så fort som mulig.

 

Kanskje er det noe alvorlig som skjer som du som onkel ikke har fått med deg, og kanskje må du ta på deg de rette brillene også.  Men du høres også veldig ung ut, og da er det kanskje ikke like lett å se ting i større sammenheng enn at huset er rent og klærne fine.  Det med hus og klær er kanskje det minste problemet i barnevernsaker.

 

Ut i fra det du skriver, og det er jo det vi må forholde oss til her inne, så høres det ut som om barnevernet trenger å blande seg inn, så får vi bare håpe at saken kan løses uten av barnet må flyttes på permanent basis.  

 

Og ja - det skal mye til før et barn taes ut av hjemmet, men barnet taes ut som følge av meldingen som har kommet, og den er tydeligvis alvorlig nok.

Endret 6. januar 2014 av ronja røverdatter

[Anonym bruker]

Kanskje dette som skal til for å vekke opp far, og få han til å ta ansvar.

Anonymous poster hash: 95e18...b4a

[Anonym bruker]

Mor er 20 år, far er 25 år, og barnet er 5 år? Håper broren din fikk straff for sex med mindreårig?

 

Anonymous poster hash: 721dc...a72

[Anonym bruker]

Beklager, men du virker ikke spesielt ressurssterk selv heller. Ut i fra hvordan du ordlegger deg. Mange skrivefeil, rotete formulert, avsnitt og tegnsetting er veldig variabelt. Min erfaring er at man da enten er veldig ung, eller har like lite system og oversikt i livet som man har i skrivespråket sitt. Eller begge deler. Men ofte ser man ikke slikt selv. Kanskje er broren din likedan?

 

Hva er for eksempel "bft" en forkortelse for? Du bruker det konsekvent, men jeg håper det er autokorrektur, for "barnevernet" forkortes "bv". Ingen F der. Og du er barnets TANTE, da er barnet ditt TANTEBARN.

 

Man henter ikke et barn i barnehagen på den måten uten at det er alvorlig grunn til bekymring. Hvis det er slik at broren din virkelig ikke aner hvorfor redet også bekymringsfullt. Manglende selvinnsikt går igjen i barnevernssaker. Kanskje er han sløv og uten innlevelse når han er sammen med barnet? Ser det ikke og forstår det ikke, og trøster ikke og oppdrar slik han skal? Sitter med blikket konstant mot en skjerm, TV, mobil, data? Oppdrar med halvhjertet mumling fra sofaen? Det holder ikke for et barn som har opplevd mye ustabilitet og sliter psykisk!

 

 

 

Anonymous poster hash: 13a96...924

[Anonym bruker]

Beklager, ser nå at du forkorter "barne -og familietjensten", og at det er bft. Sorry.

 

Anonymous poster hash: 13a96...924

[Anonym bruker]

Har litt erfaring med barnevernet og jeg har selv vært med i prosessen ved å ta barn ut av hjemmet. Hadde jeg(mitt mammahjerte) skulle bestemt utfallet, hadde barna blitt tatt mye tidligere!

Barnevernet prøvde lenge å hjelpe mor til ingen nytte. Hun så ikke poenget i det barnevernet prøvde å hjelpe med.

Så jeg klarer ikke se at barnevernet bare tar barn uten grunn!

Det er vel heller foreldre som får ha barna lengre enn nødvendig, nettopp fordi man ikke ønsker å ødelegge familien men å hjelpe foreldrene til å innse at de gjør gale valg. Noen vil ikke innse sine egne feil, og da mister de barna og er sint på barnevernet til evig tid.  

 

Så jeg tror det er noe mer bak her ja, ingen tvil!

Anonymous poster hash: 91d44...bc1

[Anonym bruker]

Jeg har forstått det sånn at er det mistanke om seksuell misbruk erller grov misbruk,så blir barnet tatt fra foreldre uten at det blir besøk i hjemmet på forhånd, fordi barnet er så sårbar at det må bort med en gang. 

 

Om bhg sender bekymringsmelding,så vil det i "vanlige" saker bli opprettet en sak,der foreldrene skal belyse sin side av saken.

 

 

Anonymous poster hash: d0c87...fa3

[Anonym bruker]

Mor er 20 år, far er 25 år, og barnet er 5 år? Håper broren din fikk straff for sex med mindreårig?

 

Anonymous poster hash: 721dc...a72

 

Jeg reagerte også på dette. Moren må jo ha blitt gravid som 14-åring... av en 19-åring.

Det er straffbart og det tyder på at faren ikke har alle sosiale antenner han burde ha, etter min mening.

 

Ble han straffet for dette?

Virker ikke helt slik siden HI sier han har vært med barnet siden det ble født.

 

HI, det hender at bv tar feil. Men det er heldigvis ikke så ofte det skjer. I de tilfellene det skjer er det tragisk.

 

Det virker som om broren din kanskje ønsker å gjøre det beste, men er han virkelig i stand til det?

Hva skjedde etter at han hadde hatt sex og gjort en mindreårig gravid?

 

Det at et lite barn som tydeligvis har hatt mye ustabilitet i livet sitt først mister kontakt med moren, og deretter stebestemoren som har fungert som mamma... da er det ikke rart om han ikke har det bra. Og hvis din bror ikke evner å gi ham den tryggheten som gutten trenger, så er det viktig at det blir gjort noe for at gutten skal finne den stabiliteten og tryggheten han trenger for å utvikle seg riktig.

Hvis det ikke blir gjort noe så er det i seg selv et overgrep!

 

Jeg forstår at du ønsker å støtte broren din. Men jeg tror det er viktig at du stiller deg åpen ift hva som er sannheten - enten den er det du tror, eller om den er noe mer.

Anbefaler din bror å skaffe seg en advokat som kan hjelpe ham, slik at han lettere kan forholde seg til systemet. Og så bør han (og dere, resten av familien) samarbeide best mulig med barnevernet.

 

Det er fullstendig tragisk om gutten blir tatt ut av hjemmet og blir utrygg enda en gang etter at han har opplevd så mye ustabilitet i sitt unge liv.

 

MEN, noe er tydeligvis galt i den lille guttens liv, han er ikke trygg og utvikler seg ikke slik han skal.

DET bør være fokuset til din bror, deg og resten av familien!

 

Her er det guttens beste som må være i fokus hele veien!!!

 

Anonymous poster hash: 69f77...610

[Anonym bruker]

Hun VAR 20, han VAR 25. Les

 

Anonymous poster hash: 581bd...eb3

[Anonym bruker]

Hun VAR 20, han VAR 25. Les

 

Anonymous poster hash: 581bd...eb3

 

I sitt innlegg # 9 skriver HI at moren er 20 og broren 25 nå.

Med en fem år gammel sønn....

 

Anonymous poster hash: 69f77...610

[Anonym bruker]

Hun VAR 20, han VAR 25. Les

 

Anonymous poster hash: 581bd...eb3

Det står: x dama er svært ung, bare 20år ( min bror er 25år)

 

Anonymous poster hash: c6e04...a55

[Anonym bruker]

Du har skrevet dritt om barnevernet her inne før, HI.

Kjenner igjen skrivemåten og det at du konsekvent kaller barneverntjenesten (bvt) for bft.

Ta med deg anti-barnevern-propagandaen din et annet sted.

 

Når det er sagt - hvis denne historien er sann er det mye du ikke vet eller evner å se om din brors omsorgsevne.

 

Anonymous poster hash: 883e3...639

[Anonym bruker]

 

Hun VAR 20, han VAR 25. Les

 

Anonymous poster hash: 581bd...eb3

Det står: x dama er svært ung, bare 20år ( min bror er 25år)

 

Anonymous poster hash: c6e04...a55

 

 

Da står det i så fall veldig uklart, for det gir inntrykk av at moren til barnet er 20 år og broren 25 år NÅ.

Hvis det stemmer så har det skjedd noe straffbart.

 

Hvis barnets mor (x dama?) var 20 år da hun fikk barnet så ville jo også hun vært 25 år nå. Eller snakker vi om ulike

 

Har jeg misforstått de involvertes alder, så er det greit om HI presiserer hva som er riktig.

 

Hvor gammel er barnets mor nå?

Hvor gammel er broren nå?

 

Anonymous poster hash: 69f77...610

[Anonym bruker]

Du får be om å lese barnevernets rapporter når de foreligger. Tror du vil få deg en overraskelse (hvis broren din lar deg lese da).

 

Anonymous poster hash: d7807...874

[Anonym bruker]

Hvor vidt du vet alt om denne saken eller om denne saken er sann, vet ikke jeg. MEN jeg vet at barnevernet kan gjøre feil.

Min bror mistet plutselig omsorgen for sin datter. Da hadde barnevernet 6 mnd. tidligere fått en bekymringsmelding som gikk ut på omsorgssvikt. Bekymringsmeldingen kom anonymt. Pga. lang behandling gstid tok det altså 6 mnd. før de reagerte og tok barnet tvert uten å undersøke noen ting som helst.

Alle, inkludert barnemoren, barnehagen og alle andre personer i min brors nærvær forsto nada. Barnet ble plassert hos mor som i utgangspunktet hadde gitt faren full omsorg og kun hadde sitt barn en gang i uken og annen hver helg.

Det tok barnevernet nye 6 mnd. og få undersøkt saken. Heldigvis hadde min bror en x som forsto at her var det noe som ikke stemte. Han fikk se barnet sitt inn i mellom sammen med moren. De gjorde ting sammen, feiret høytider men hun måtte hele tiden passe seg så det ikke kunne bli vendt mot henne også.

Saksbehandler hos barnevernet ble langtidssykemeldt og til slutt ble det satt inn ny saksbehandler. I mens gråt barnet etter far og far/broren min var fullstendig knust. Jeg var hans nærmeste støtte denne tiden. Hadde bo vært tilstede helt siden barnet ble født og viste at han var superdad delux. Broren min hadde også en jobb med barn og unge hvor han så og si daglig måtte samarbeide med barnevernet. Endte med at min bror ble sykemeldt pga at belastningen ble for stor og det og måtte samarbeide med denne etaten som urettmessig tok datteren fra han ble vanskelig. Etter 6 mnd. fikk han beskjed om at saken var ferdig behandlet og at dem ikke fant at det var hold i bekymringsmeldingen de hadde mottatt.

En eller annen hadde meldt han for narkotikamisbruk og mente han mishandlet barnet.

ALLE rundt han engasjerte seg i saken. Familie, barnehage, barnets mor, kollegaer osv.

 

Barnet er tilbake hos min bror permanent, men har ett år etter fremdeles problemer med å være borte fra faren. Tror han ikke vil hente henne igjen, så ofte er moren til barnet hjemme hos dem og har samværshelgene sine der. Når vi andre i familien henter barnet i barnehagen så er det første hun spør etter er om hun skal sove hos pappa i natt. Moren har aldri gjort barnet noe, men det er ei pappajente som er svært knyttet til pappa og som etter barnevernets handling har fått store problemer med å være borte fra far.

 

Vi skjønner at barnevernet må reagere på såpass alvorlige beskyldninger, men det tok 6 mnd. fra de fikk saken inn og til de gjorde noe. Og da reagerte de tvert uten å sjekke noen ting som helst. Feks. En narkotest av broren min og en samtale med barnehage/barnemoren kunne løst mye.

 

Anonymous poster hash: 098b5...d00