Noen andre som ble forlatt etter fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg ble forlatt etter kort tid etter fødselen av nr 2. Til fordel for en annen. Dette er ekstremt vanskelig og akseptere at det er sånn her det skal bli. Og jeg kjenner at alt har blitt gjort så til de grader så vanskelig for meg.

Ikke bare sørger jeg over at forholder er slutt, men også at barna må flyttes hit og dit og ikke vokse opp med oss begge i et hjem som en hel familie.

Jeg er også veldig ensom. Tenker at hvordan skal jeg kunne møte noen igjen (trenger ikke være seriøst, bare få litt nærhet osv)

 

Noen andre som har/er i samme situasjon som vil dele noen tanker/ erfaringer?

Eller bare snakke litt?

Anonymous poster hash: bb49f...125

[Anonym bruker]

Ble forlatt rett før fødsel. Han hadde funnet seg en annen

Jeg var gravid i 8.mnd. da han dro og har ikke sett ham siden. Jeg nektet ham å bli med på fødselen, han dukket derfor ikke opp på sykehuset og han har aldri svart på noen av mine henvendelser eller på bilder jeg har sendt av barnet. Han har fått et nytt barn med den nye dama og kaller det barnet for sin førstefødte.

Er 2 år siden jeg så ham sist og barnet har aldri møtt eller snakket med sin pappa.

 

Det er tøft! Det er supertøft, særlig nå som spørsmålene om pappa begynner å komme fra barnet. Regner med at det er jeg som må ta støyten, men sånn får det bare bli.

Anonymous poster hash: 7c017...bf1

[Anonym bruker]

Jeg ble forlatt da babyen var tre uker til fordel for en annen kvinne som ha. Hadde holdt på med i mange mnd bak min rygg.

 

Nå er barnet 8 år og jeg er lykkelig med min nye samboer som jeg har hatt i 6 år. Jeg trodde jeg kom til å ende opp alene. Så veldig mørkt på alt og var veldig ensom.

 

Jeg satte meg mål for livet og har greid å nå de selv om årene har vært krevende. De første fire årene av datteren min sitt liv bodde vi alene.

 

Jeg vet ting ser mørkt ut men det kommer til å ordne seg bruk barnefri til å komme deg ut og treffe folk. Fyll dagene med positive opplevelser. Om det så bare er å invitere en venninne på middag og sladrekveld så vil du føle deg mye bedre etterpå.

 

Anonymous poster hash: b5caa...02f

[Anonym bruker]

Jeg ble forlatt da babyen var tre uker til fordel for en annen kvinne som ha. Hadde holdt på med i mange mnd bak min rygg.

 

Nå er barnet 8 år og jeg er lykkelig med min nye samboer som jeg har hatt i 6 år. Jeg trodde jeg kom til å ende opp alene. Så veldig mørkt på alt og var veldig ensom.

 

Jeg satte meg mål for livet og har greid å nå de selv om årene har vært krevende. De første fire årene av datteren min sitt liv bodde vi alene.

 

Jeg vet ting ser mørkt ut men det kommer til å ordne seg bruk barnefri til å komme deg ut og treffe folk. Fyll dagene med positive opplevelser. Om det så bare er å invitere en venninne på middag og sladrekveld så vil du føle deg mye bedre etterpå.

 

Anonymous poster hash: b5caa...02f

Tusen takk. Er ikke så lett og få besøk da alle har egene familier eller ikke er single og har hverdagslivet opp til halsen. Bf er inne i bildet, kjenner det hadde vært lettere for MIN del at han ikke var det. Men barna trenger pappaen sin. Sånn er det bare. Baby er for liten til og være borte. Men jeg får jo pass til eldste.

 

Vi var sammen i mange år. Og bodde sammen i neste alle de årene, så det er for stille og ensomt her.

 

Anonymous poster hash: bb49f...125

[Anonym bruker]

 

Ble forlatt rett før fødsel. Han hadde funnet seg en annen

Jeg var gravid i 8.mnd. da han dro og har ikke sett ham siden. Jeg nektet ham å bli med på fødselen, han dukket derfor ikke opp på sykehuset og han har aldri svart på noen av mine henvendelser eller på bilder jeg har sendt av barnet. Han har fått et nytt barn med den nye dama og kaller det barnet for sin førstefødte.

Er 2 år siden jeg så ham sist og barnet har aldri møtt eller snakket med sin pappa.

 

Det er tøft! Det er supertøft, særlig nå som spørsmålene om pappa begynner å komme fra barnet. Regner med at det er jeg som må ta støyten, men sånn får det bare bli.

 

Anonymous poster hash: 7c017...bf1

 

Ja, det er S U P E R T Ø F T. Umennskelig tøft.

Følelsene er så i berg og dalbane.

 

Anonymous poster hash: bb49f...125

[Anonym bruker]

Herregud damer, hvor finner dere slike menn?? Dere høres jo alt for oppegående ut for slike karer. Jeg heier på dere iallefall og håper dere støter på noen skikkelige menn som ikke stikker av når det gjelder.

 

Anonymous poster hash: 613a6...d16

[Anonym bruker]

Jeg var nær ved å bli forlatt da andremann bare var 3mnd. Det er det tøffeste jeg noen gang har opplevd og frykten for framtiden var så vond!! Her ser det til å løse seg, men jeg må si jeg tenkte at det ville vært jeg som ville seiret til slutt.. I mitt tilfelle vet jeg mannen ville angret og det kan det hende din vil føle en dag.

 

Nå er du alene. Du har ikke noe valg. Framtiden til dine barn blir ikke slik du planla. Vær tilstede 150% når du har barna, men bruk tiden alene til å trene, samle energi og komme deg ut. Stå på! Dette vil ende bra!

 

 

 

Anonymous poster hash: b5055...739

[Iiiiik]

Jeg ble forlatt da førstefødte var 6 mnd. Da hadde faren hatt et forhold til en annen siden den uka datteren ble født. Han fridde til meg underveis og greier... Det var helt forferdelig, jeg trodde ikke jeg skulle komme meg opp igjen og det verste av alt var at jeg begynte å tvile på meg selv. Hadde fått barn med en jeg hadde vært sammen med i åresvis, barnet var ønsket av begge og jeg anser meg ellers som en ganske god menneskekjenner. Hadde merket endringer i forholdet, men trodde de kom av søvnmangel og det at vi hadde blitt foreldre. 

 

Brukte noen år på å bygge meg opp igjen, men møtte etter fem år en fantastisk mann som jeg nå er gift med. Så hold ut, det blir bedre. Stor klem

[Anonym bruker]

Jeg ble forlatt så fort han hørte ordet gravid

Det blir jo ikke det samme som du opplever nå,men det var veldig vondt likevel.

Jeg hater å se at sønnen vår på 2 år skriker når faren henter han å jeg ikke er med å omvendt.

Sønnen våres vil så gjerne være med begge to hele tiden å jeg får dermed veldig dårlig samvitighet!

Anonymous poster hash: 45a3d...12b

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ble forlatt da babyen var tre uker til fordel for en annen kvinne som ha. Hadde holdt på med i mange mnd bak min rygg.

 

Nå er barnet 8 år og jeg er lykkelig med min nye samboer som jeg har hatt i 6 år. Jeg trodde jeg kom til å ende opp alene. Så veldig mørkt på alt og var veldig ensom.

 

Jeg satte meg mål for livet og har greid å nå de selv om årene har vært krevende. De første fire årene av datteren min sitt liv bodde vi alene.

 

Jeg vet ting ser mørkt ut men det kommer til å ordne seg bruk barnefri til å komme deg ut og treffe folk. Fyll dagene med positive opplevelser. Om det så bare er å invitere en venninne på middag og sladrekveld så vil du føle deg mye bedre etterpå.

 

Anonymous poster hash: b5caa...02f

Tusen takk. Er ikke så lett og få besøk da alle har egene familier eller ikke er single og har hverdagslivet opp til halsen. Bf er inne i bildet, kjenner det hadde vært lettere for MIN del at han ikke var det. Men barna trenger pappaen sin. Sånn er det bare. Baby er for liten til og være borte. Men jeg får jo pass til eldste.

 

Vi var sammen i mange år. Og bodde sammen i neste alle de årene, så det er for stille og ensomt her.

 

Anonymous poster hash: bb49f...125

Jeg må si jeg finner det merkelig og skremmende at en mann kan være familiefar og ektemann i mange år, for så å stikke av på VERST tenkelige tidspunkt!

Så du ingen tegn, HI?

For en slamp, han hadde jo plenty tid å si noe eller gå fra deg! Var han slik i ekteskapet også, egoistisk, gjerne innesluttet og fraværende? Eller ante du fred og ingen fare?

Håper karma biter ham i ræva!

 

Anonymous poster hash: c05e1...f02