Flere med en mor som har antisosial personlighetsforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg trenger å snakke med noen som har opplevd noe av det samme som meg. Finnes det kanskje noen her inne som vil prate litt, eller kanskje noen vet om en slags samtalegruppe eller noe man kan ha oppsøke?

 

 

 

Anonymous poster hash: 70b8e...3cd

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: 70b8e...3cd

[Anonym bruker]

Vel.. Jeg har en mor som har misbrukt meg psykisk hele barndommen, skremt meg og ødelagt selvtilliten min (og sikkert mye annet). Nå i voksen alder har hun ikke lenger makt over meg, men oppfører som en stor egoist ifht meg og mine barn, og jeg lar meg skuffe gang på gang... Men er så sliten av dama at jeg egentlig ikke orker å snakke om det. Men kan skrive litt her om du vil! :-)

 

Anonymous poster hash: c28a1...54b

[Anonym bruker]

Huffda.. Det der hørtes ikke lett ut. Hvorfor har du enda kontakt med henne?

 

Min mor har også mishandlet meg og de to søsknene mine hele vårt liv. Jeg kuttet kontakten med henne for en stund siden, men tenker mye på hvordan barndommen min var, og er redd for å overføre noe til min datter. Jeg kjenner at jeg trenger å snakke med noen som har hatt det på samme måte, men vet ikke hvor man finner andre som har gått gjennom det samme.. Du trenger ikke snakke om det hvis du ikke orker

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 70b8e...3cd

[Anonym bruker]

Jeg skriver gjerne med deg her! Så tøff du er som har kuttet kontakt. Jeg skulle gjerne gjort det, men tør ikke på en måte. Så er nok ikke så ferdig med det som jeg liker å tro. Pluss at jeg ikke ønsker å lage drama i familien. Hun er en OK mormor de gangene vi møtes. Men viser ikke noe eget initiativ. Men jeg er ikke redd for at hun skal skade barna mine, da hadde jeg ikke latt henne møte dem. Hun har på en måte blitt bedre med alderen. Da jeg var liten var jeg redd for at hun skulle drepe meg i sinne. Hun ble fryktelig sint.

 

I forhold til egne barn: Jeg har jobbet masse med meg selv og så også som barn at måten hun oppførte seg på var riv ruskende gal. Jeg lot meg aldri helt knekke, og klarer derfor å oppføre meg bra mot egne barn. Det er vanskelig når man ikke har noe god rollemodell, men jeg vet med meg selv at jeg er en snill person som setter barna (av og til litt for mye) først. Jeg har lest mye opp gjennom tidene, er fan av Jesper Juul f.eks. Tenkt mye på hva slags mor jeg vil være for barna mine. Men av og til ser jeg Glimt av henne hvis jeg er sliten og tålmodigheten settes på prøve. Heldigvis ser jeg også at barna mine er såpass trygge på meg og seg selv at de tåler det hvis jeg eksploderer en skjelden gang. Det er menneskelig å være sint også!

 

Er det noe spesielt du sliter med? Har du snakket med noen?

 

Anonymous poster hash: c28a1...54b

[Anonym bruker]

Ser du skriver at du trenger å snakke med noen, var ikke meningen å ikke følge opp på det. Mente generelt om du har snakket med psykolog. Jeg hadde en kort periode kontakt med en psykolog og det hjalp meg veldig. Bare det at noen sa at det ikke var min feil, og at det var moren min det var noe galt med. (Jeg sliter fortsatt med å føle at jeg VIRKELIG fortjener å bli elsket for den jeg er, og føler meg som en fæl person "bak masken")

 

Anonymous poster hash: c28a1...54b