Hvordan innføre søvnrutiner?

[Anonym bruker]

Har jo vært så mange tråder om søvn og virker som dere har orden på dette: hvordan skal jeg innføre gode søvnrutiner? Mini nærmer seg 3 måneder, fullammes og samsover. Sliter med å finne roen selv, våkner fort når vi legger han ned. Har ingen rutine på søvn hverken dag eller natt. I dag bysset, sang og vogget jeg han i vognbagen i 30 minutter, sååå trøtt men sover bare 5 min før han "skvetter" seg våken igjen. Eneste plassen han sover er i bæresele eller på puppen. Har det ikke så veldig travelt men må nesten starte med en leggerutine etterhvert, så trenger din superoppskrift på søvn!

 

Anonymous poster hash: 97d49...768

[Anonym bruker]

Helt likt her! Har i tillegg en toåring, så skulle absolutt hatt noen rutiner og søvnråd for minstemann..

 

Anonymous poster hash: 82434...dd2

[Anonym bruker]

Vår baby har sovet natten igjennom siden hun var 3 mnd gammel, men har alltid slitt litt med innsovningen. Men nå som hun er nesten 6 mnd, har vi begynt med oppned metoden. Har først kveldsrutine: Vask, pysj, kose+ lese en bok, mat, og så ned i senga. Hver gang hun begynner å gråte, forsøker vi å trøste henne i sengen, hvis det ikke hjelper, tas hun opp, og legges ned igjen med engang hun er rolig. Så gjør man det om og om igjen, i begynnelsen blir det kanskje opp og ned 40-50 ganger, så går det raskere og raskere Det har fungert her ihvertfall

Anonymous poster hash: bb805...aec

[Anonym bruker]

 

Vår baby har sovet natten igjennom siden hun var 3 mnd gammel, men har alltid slitt litt med innsovningen. Men nå som hun er nesten 6 mnd, har vi begynt med oppned metoden. Har først kveldsrutine: Vask, pysj, kose+ lese en bok, mat, og så ned i senga. Hver gang hun begynner å gråte, forsøker vi å trøste henne i sengen, hvis det ikke hjelper, tas hun opp, og legges ned igjen med engang hun er rolig. Så gjør man det om og om igjen, i begynnelsen blir det kanskje opp og ned 40-50 ganger, så går det raskere og raskere Det har fungert her ihvertfall

 

Anonymous poster hash: bb805...ae

c

Har prøvd såvidt med oppned metoden, men hva gjør man når babyen ikke slutter å gråte når hun blir tatt opp? Har dessverre gjort henne helt avhengig av puppen når hun er trøtt..

 

Anonymous poster hash: 82434...dd2

[Anonym bruker]

Her hjelper det heller ikke å plukke opp og bysse, er full rasing til puppen plukkes frem igjen. Og hvis han mot formodning skulle roe seg er raseriet løst på vei ned i senga, rekker ikke legge han fra meg en gang.. :-( Er han for liten? Vil ikke venne han til dårlige vaner heller men er bedre med puppebaby enn at mor og barn gråter hele kvelden!

 

Anonymous poster hash: 97d49...768

[Gjest ronja røverdatter]

Kjære deg, ungen er 3 måneder gammel og han får ingen dårlige vaner av å få den tryggheten og omsorgen han trenger.  Jeg har ammet alle ungene i søvn helt til de klarer å sovne på egen hånd.  Det beste hos oss var å amme i vår seng til barnet sovnet.  Når barnet sov, trakk jeg meg litt unna for å se om de reagerte på det, sov de ikke, var det inn med puppen igjen før jeg prøvde på nytt.  Når barnet sov godt i senga vår, fikk det dyne si over seg og så var neste steg å lirke barn og dyne (eller teppe) over i egen seng.  Der holdt jeg gjerne hånda litt på barnet og rugget litt på det, spesielt dersom det var litt urolig.  Så beveget jeg meg sakte, men sikkert bort.  Ofte nynnet jeg på en rolig, monoton sang under hele prosessen og gjerne helt til jeg var ute av døra. 

 

Sakte, men sikkert tok hele prosessen kortere tid, dog med noen tilbakesteg av og til.  Alt gikk egentlig helt av seg selv, barnet våknet sjeldnere og neste steg var at om barnet våknet, kunne det roes raskere ned igjen, kunne roes ned i senga, kunne legges uten å ha sovnet veldig godt, kunne legges våkne.  Jo da, det tok noen måneder, men det spiller ingen rolle.  Leggetid var kosestund og alle mine har sovnet helt fint av seg selv uten noen som helst problemer fra de var rett over året, men kosestunden ved sengetid har vi fortsatt med så lenge de selv har ønsket det.  Men da har det ikke vært amming og rugging, men lesing, sang, kløing på ryggen eller hva som har passet den enkelte.

 

Flaks kanskje, men ingen har i alle fall fått "uvaner" av det, og jeg tror at babyer trenger trygghet og nærhet mer enn de trenger å ligge våkne i sin egen seng å vente på å sovne.  Noen klarer det helt fint, for andre er det vanskelig og da tror jeg at vi lærer dem bedre å sove ved å gi dem det de trenger av trygghet i søvnsituasjonen, da blir de trygge nok til å sovne av seg selv.

[Anonym bruker]

Har en 4 mnd gammel baby som sovner i 21-22 tiden på kveldene. Har innført en fast rutine med kveldsstellet og pupping på soverommet før han sovner. Som regel ved puppen i sengen før jeg bærer han over. Hvis han blir urolig holder jeg en hånd på magen hans og koser med den andre på hodet. Hysjer også forsiktig. Han roer seg da fort.

Han må foreløpig puppes eller bysses i søvn.

 

Anonymous poster hash: deee3...340

[Anonym bruker]

Her hjelper det heller ikke å plukke opp og bysse, er full rasing til puppen plukkes frem igjen. Og hvis han mot formodning skulle roe seg er raseriet løst på vei ned i senga, rekker ikke legge han fra meg en gang.. :-( Er han for liten? Vil ikke venne han til dårlige vaner heller men er bedre med puppebaby enn at mor og barn gråter hele kvelden!

 

Anonymous poster hash: 97d49...768

Hehe, vi har jammen like unger! har googlet litt og kom over et råd som gikk ut på å la babyen ligge og ikke ta den opp, men hele tiden være der å stryke på den og synge/snakke beroligende. Kanskje verdt å prøve? men jeg ville nok tatt opp babyen om hun hadde vært veldig vanskelig å berolige...

 

Anonymous poster hash: 82434...dd2

[Anonym bruker]

Kjære deg, ungen er 3 måneder gammel og han får ingen dårlige vaner av å få den tryggheten og omsorgen han trenger. Jeg har ammet alle ungene i søvn helt til de klarer å sovne på egen hånd. Det beste hos oss var å amme i vår seng til barnet sovnet. Når barnet sov, trakk jeg meg litt unna for å se om de reagerte på det, sov de ikke, var det inn med puppen igjen før jeg prøvde på nytt. Når barnet sov godt i senga vår, fikk det dyne si over seg og så var neste steg å lirke barn og dyne (eller teppe) over i egen seng. Der holdt jeg gjerne hånda litt på barnet og rugget litt på det, spesielt dersom det var litt urolig. Så beveget jeg meg sakte, men sikkert bort. Ofte nynnet jeg på en rolig, monoton sang under hele prosessen og gjerne helt til jeg var ute av døra.

 

Sakte, men sikkert tok hele prosessen kortere tid, dog med noen tilbakesteg av og til. Alt gikk egentlig helt av seg selv, barnet våknet sjeldnere og neste steg var at om barnet våknet, kunne det roes raskere ned igjen, kunne roes ned i senga, kunne legges uten å ha sovnet veldig godt, kunne legges våkne. Jo da, det tok noen måneder, men det spiller ingen rolle. Leggetid var kosestund og alle mine har sovnet helt fint av seg selv uten noen som helst problemer fra de var rett over året, men kosestunden ved sengetid har vi fortsatt med så lenge de selv har ønsket det. Men da har det ikke vært amming og rugging, men lesing, sang, kløing på ryggen eller hva som har passet den enkelte.

 

Flaks kanskje, men ingen har i alle fall fått "uvaner" av det, og jeg tror at babyer trenger trygghet og nærhet mer enn de trenger å ligge våkne i sin egen seng å vente på å sovne. Noen klarer det helt fint, for andre er det vanskelig og da tror jeg at vi lærer dem bedre å sove ved å gi dem det de trenger av trygghet i søvnsituasjonen, da blir de trygge nok til å sovne av seg selv.

Er i utgangspunktet helt enig med deg! Men synes det er så problematisk i forhold til storesøster. Fanget mitt er jo aldri ledig lenger, og får sjelden vært med henne og lekt. Hun trenger virkelig alenetid med meg, og det hadde hun fått om babyen kunne sove andre steder enn på meg. .

 

Anonymous poster hash: 82434...dd2

[Anonym bruker]

 

Kjære deg, ungen er 3 måneder gammel og han får ingen dårlige vaner av å få den tryggheten og omsorgen han trenger. Jeg har ammet alle ungene i søvn helt til de klarer å sovne på egen hånd. Det beste hos oss var å amme i vår seng til barnet sovnet. Når barnet sov, trakk jeg meg litt unna for å se om de reagerte på det, sov de ikke, var det inn med puppen igjen før jeg prøvde på nytt. Når barnet sov godt i senga vår, fikk det dyne si over seg og så var neste steg å lirke barn og dyne (eller teppe) over i egen seng. Der holdt jeg gjerne hånda litt på barnet og rugget litt på det, spesielt dersom det var litt urolig. Så beveget jeg meg sakte, men sikkert bort. Ofte nynnet jeg på en rolig, monoton sang under hele prosessen og gjerne helt til jeg var ute av døra.

 

Sakte, men sikkert tok hele prosessen kortere tid, dog med noen tilbakesteg av og til. Alt gikk egentlig helt av seg selv, barnet våknet sjeldnere og neste steg var at om barnet våknet, kunne det roes raskere ned igjen, kunne roes ned i senga, kunne legges uten å ha sovnet veldig godt, kunne legges våkne. Jo da, det tok noen måneder, men det spiller ingen rolle. Leggetid var kosestund og alle mine har sovnet helt fint av seg selv uten noen som helst problemer fra de var rett over året, men kosestunden ved sengetid har vi fortsatt med så lenge de selv har ønsket det. Men da har det ikke vært amming og rugging, men lesing, sang, kløing på ryggen eller hva som har passet den enkelte.

 

Flaks kanskje, men ingen har i alle fall fått "uvaner" av det, og jeg tror at babyer trenger trygghet og nærhet mer enn de trenger å ligge våkne i sin egen seng å vente på å sovne. Noen klarer det helt fint, for andre er det vanskelig og da tror jeg at vi lærer dem bedre å sove ved å gi dem det de trenger av trygghet i søvnsituasjonen, da blir de trygge nok til å sovne av seg selv.

Er i utgangspunktet helt enig med deg! Men synes det er så problematisk i forhold til storesøster. Fanget mitt er jo aldri ledig lenger, og får sjelden vært med henne og lekt. Hun trenger virkelig alenetid med meg, og det hadde hun fått om babyen kunne sove andre steder enn på meg. .

Pappaen jobber mye, jeg er for det meste alene med barna.

Anonymous poster hash: 82434...dd2

Anonymous poster hash: 82434...dd2

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg skjønner godt det, HI.  Men ikke glem at det der med "alenetid" for unger, vi er så opptatt av det for tiden, egentlig er noe nymotens greier som er veldig bra, men som de også klarer seg bra uten.  Den lille er tross alt bare 3 måneder og kanskje må pappaen trå til når det gjelder eldste en stund til.  Slutt å ha dårlig samvittighet - tenk heller ut andre måter å involvere og ha tid på storesøster på og får du det ikke til, så kommer hennes tid igjen også.