Inspirert av tråden om ettåringen som hadde skreket i senga i en time

[Anonym bruker]

Vi har en ettåring som ikke klarer å sove alene. Fra nyfødt til nå har vi måtte sove med han, dag som natt. Han våkner når vi forlater senga, sover verken i bil eller vogn.

I lange perioder la vi ham i vogn og rugget. Våknet likevel etter max 20 min. Han sover dårlig nattestid. Går vi ut av sengen om kvelden våkner han etter mellom 5 - 15 min. En eneste gang har han sovet mer enn 20 min alene.

Vi har aldri dratt fra ham, han har aldri hatt tid til å bli redd for vi er der med en gang.

Legger vi ham i egen seng kan vi vente oss 4 timer hysterisk gråt selv om vi hele tiden holder hånda/stryker/trøster/tar ham opp/gir ham vann eller melk/synger osv. Han pludrer ikke, men går rett i vranglås.

På dagtid er han smørblid, tuster og leker på egenhånd, kommer bort når han vil kose, og er tilsynelatende en "vanlig" unge. (Kjære DIBdamer, misforstå meg rett her). Når det er tid for søvn derimot er han som andre unger, litt furten frem til vi finner senga. Vi har klare og tydelige leggerutiner. Da må vi altså legge ham helt inntil oss og bli der for at han skal sovne og faktisk sove. Jeg kan ikke en gang ta en tur på toalettet uten at han våkner.

HS mente han ville vokse det av seg, men hele det sosiale livet mitt er gått i dvale. Sliter også med tanke på å sende ham i bhg, for der kommer de til å la han sovne av utmattelse.

Han vil ikke ha sutt, klut, fille eller noen form for trøst utover hudkontakt. Har flere med barn i omgangskretsen som vet hvordan dette er, men eneste rådet vi får er å la ham sovne av utmattelse. Dette klarer verken jeg eller far å gjennomføre.

Jeg fikk ikke barn og forventet meg en unge som skulle sove rundt med en gang, men dette er ekstremt.

 

Anonymous poster hash: 5f962...c4b

[Nullstress;)]

Å, gjett om jeg kommer til å bli halshugget for det her..... Men jeg tror dette en vane han har lagt til seg. (Dere har lagt til!) han vi ha kos og gråter når dere går ut fordi han skjønner ikke hvorfor dere går. Det er trygt og godt at dere er der, og det føler han jo selvsagt på Men han bør vel kanskje lære at det er trygt og godt å sove alene også. Han er bare 1, så er ikke lett å snu dette.

 

Hva med å legge han, synge og gå ut. Og gråter han går dere inn. Sier mamma/pappa er her, legger han og går ut. Det vil ko kreve en del av dere.

Nå har (heldigvis) ingen av min ert slik, men jeg hadde i allefall prøvd å endre dette. Sitt på en stol på rommet hans og les en bok (for deg selv) Legg deg på gulvet. Bare ikke ligge sammen med han. Dere skal ikke stenge han inn på rommet og la han sovne av utmattelse. Men dere kan være der uten å gi konstant hudkontakt. For jeg mener at barn legger til seg vaner.

 

De bare på babyer. Det er faktisk litt rart at en baby gråter om mor sitter, men roer seg så fort mor reiser seg opp og går (snakker da ikke om kolikkbarn)

 

Ok damer, klar for å bli skutt

Endret 5. januar 2014 av 2trollunger;)

[Anonym bruker]

Hehe, jeg skal ikke skyte deg!

 

Er enig i at barn tillegger seg vaner. Likevel er det svært vondt å høre på da han alltid har vært sånn. Til og med på barsel var det sånn.

 

Hadde han pludret og tullet hadde jeg ikke hatt problemer med dette her, men at han går i vranglås så fort han blir lagt ned er tøft.. Er så galt at vi har snakket om at han burde få noe å sove på. Vi kommer ikke til å be om det altså, kun desperat foreldresnakk!!

 

Anonymous poster hash: 5f962...c4b

[Anonym bruker]

Vil anbefale en bok til dere som sliter med søvn hos barn:

Elizabeth Pantley - The no-cry sleep solution.

 

Kjøpte denne selv da vi slet generelt med søvn hos jenta vår(vanskelig for å sovne, hyppige oppvåkninger, og korte lurer, alt i alt en overtrøtt unge).

 

Denne hjalp oss veldig det fins mange metoder for å lære barn å sove - uten at de må skrike seg i søvn.

 

 

Anonymous poster hash: 59103...434

[Anonym bruker]

Har også et barn som har vært sånn. Helt siden hun var på barsel. Har ingen råd bortsett fra at det blir gradvis bedre etter som hun blir eldre. Hvis det er noen trøst.

Anonymous poster hash: 37ee4...9de

[Anonym bruker]

Ikke bekymre deg for barnehagen.

Der kommer han garantert til å sovne uten denne nærheten.. vet du hvorfor? Fordi du eller pappa er ikke der!

da skjønner han fort at det ikke nytter med sånne "dikkedarer".

Anonymous poster hash: a38d2...012