Hva gjør jeg???

[Anonym bruker]

Huff, er veldig frustrert om dagen og håper noen her inne kanskje kan gi meg noen råd eller har vært i samme situasjon.

 

Skal prøve å fortelle kort.

Jeg er 39 år og er barnløs. Har hatt mange negative ivf med min forrige samboer og problemet ligger hos meg med endometriose. Neste steg for oss var en tur til Danmark hvor sjansene kanskje er større.

Med mange barneforsøk, oppussing av hus og ulike interesser gikk det dessverre den veien at jeg fant meg en ny mann. Denne mannen hadde samme interesser som meg og var likere på mange måter. Han har to barn fra tidligere forhold og hadde valgt å sterlisere seg 2 mnd. før vi møttes.

Vi pratet tidlig om dette med barn og jeg forklarte min situasjon. Han var villig til å være med meg til Danmark å prøve en siste gang.

Vi har nå snart vært sammen i ett år. Ting fungerer bra, han sier at han aldri har hatt  det så bra med noen andre før og er veldig glad i meg. Han er veldig kosete og omsorgsfull. Jeg er glad i han.

Når jeg nå tar opp ønsket mitt om barn blir han avvisende og jeg merker at han egentlig ikke er så interessert i å få flere barn. Han har lite kontakt med de barna han har og er vel egentlig ikke så veldig glad i barn har jeg funnet ut. Jeg selv er veldig glad i barn og ønsker selvfølgelig å prøve til det siste.

 

Jeg vet at jeg får et bra liv med denne mannen om jeg ikke får barn pga. våre interesser. Men hva gjør jeg nå? Ønsker  ikke å få barn med noen som egentlig ikke vil.

 

Bør jeg droppe å forsøke mer og leve lykkelig uten barn?

Bør jeg gå tilbake til eksen som ønsker meg tilbake og vil gjøre alt for å få barn med meg?

Bør jeg reise selv til Danmark og benytte en donor?

 

Tenker på dette hver dag og natt. Jeg har jo ikke mer tid!!!

 

Barnløsheten sliter på meg hver dag og jeg har vært mye deprimert pga. dette:(

 

 

 

Anonymous poster hash: e4d57...538

[Anonym bruker]

xen din og du vil jo få verdens beste felles interresse om det klaffer.. <3
skummelt å få barn med en som har lite kontakt med de 2 han allerede har..

Anonymous poster hash: b6bb1...fd8

[Tante_Esel]

herregud for en vanskelig situasjon du har kommet deg opp i... det vil nok ikke være enkelt å overtale nåværende mann, men det er kanskje han du har det best sammen med, og er forelsket i? Har du luftet ideen om donor for han? har du fortalt han hva han har sagt tidligere?

 

hadde det vært meg, ville jeg nok ikke gått tilbake til eksen, det er jo en grunn til at det ble slutt eller? eller var det tyngden av barnløsheten som drev dere lengre og lengre i fra hverandre?

 

ønsket om barn vil nok sitte dypt i deg uansett hva du velger, men min erfaring er at ting og situasjonen vil føles bedre etter du har tatt et valg...

 

sender deg en stor klem, og håper du finner det beste valget for deg... "Velg med hjertet"

[PrinsesseHengepupp]

Det er fryktelig vanskelig å svare for vi som sitter her kan jo aldri få "hele" historien, eller kjenne på følelsene dine. Men at det er en vanskelig og frustrerende situasjon er det jo ingen tvil om. 

 

Men: om jeg forsøker å sette meg inn i din situasjon hadde valget vært å reise utenlands og bruke donor, med eller uten mann. For jeg tenker at det er DU som har det store barneønsket, og det er samtidig slik at du på sett og vis (akkurat nå) er alene om det. Og jeg tenker at du må sette deg selv først. For dette er noe du allerede har arbeidet mot i mange år. Er du villig til å legge det bort for en forholdsvis "ny" mann? Hva er verst: få et barn som han ikke ønsker, eller at du aldri får det barnet du ønsker? Om du forsøker har du forsøkt, om du lar det ligge kan angeren på at du aldri forsøkte gnage deg. Samtidig vil det kunne innebære at du blir alene, dersom du velger å gå videre, noe som man jo også må tenke på. 

 

Så mitt råd til deg blir i første omgang å bare bestemme deg for deg selv, FØR du snakker med kjæresten din. Snakk skikkelig med han, ikke la han bli avvisende. Fortell han hva du har bestemt deg for å la han ta velget. Enten vil han støtte deg eller så vil han gå. Og om han da går er han vel knapt nok noe å kjempe for? 

 

Uansett, jeg ønsker deg all mulig lykke til.