Hvordan takler du kritikk fra svigermor

[Anonym bruker]

Min er stort sett hyggelig, men jeg har en sykdom hun ikke forstår noe av selv om både jeg og mannen har forsøkt å forklare flere ganger. Med jevne mellomrom kommer det kritikk For 4 uker siden var det om oppdragelse av ungene våre, i går satt vi i en bursdag og jeg forteller henne vi skal få en snekker hjem om noen uker. Vi renoverer et hus og det er gått litt tregt i det siste.... Hun farer da opp og sier med irritert stemme at det var jammen på tide for sønnen hennes ble faktisk sliten han å... Ja, jeg er mye sliten av min sykdom, men gjør så godt jeg kan! Og forstår ikke helt hvor hennes frustrasjon kommer fra! Sa ikke mer jeg da...

 

Nå sitter jeg -igjen- med en klump i magen. Jeg er hennes sønn vedhenget og klamp om foten. Hun som aldri er god nok... Jeg blir en blanding av lei meg og kraftig irritert!!! Hun kjenner ikke til en eneste detalj om hvordan hennes kjære sønn har holdt på å kjøre familiens økonomi på ræva, hva han sier om meg aner jeg ikke, men noen ganger begynner jeg lure på om hennes frustrasjon kommer av klaging fra min mann. Jeg har gitt han anledning til å flytte mange ganger, men han sier han ikke vil, men vil stå sammen med meg i denne sykdommen.

 

Jeg kjenner at alle stikkenecfra moren hans tærer på. Det tærer også på at den slekta er slike fasadebyggere og nå passer jeg tydelig ikke inn. Jeg er og blir det svakeste leddet, uten at noen kjenner hele sannheten. Har ingen glede av å sverte andre jeg, men jammen frister det tidvis! Mannen hennes smugrøyker for at hun ikke skal vite feks... Latterlig i mine øyne!!!

 

Jeg kjemper for ikke å synke til hennes nivå! Hvordan gjør dere det? Hvordan skal man holde ut gifta som stadig kommer?

 

Anonymous poster hash: fe14e...22e

[Ziva]

Spy ut eder og galle og bli ferdig med hele kjerringa.

[Anonym bruker]

Hm.. vanskelig.

Hva om du setter skapet på plass, forteller henne at du mer enn gjerne opprettholder fasaden som er så viktig for henne, men at hun må forstå at hun vet INGENTING om din helsetilstand, ditt forhold til sønnen hennes eller hva som egentlig foregår i deres hus, og derfor må TI STILLE og ikke komme med noen som helst stikk om noe hun vet null og nada om!

Puh, lang setning!

 

Jeg har litt kjennskap til slike fasadefolk, og det siste du må gjøre er å innvie dem i hva som egentlig foregår. Det vil bare 'gi dem noe på deg' og du vil føle deg sårbar og blottlagt neste gang det kommer et stikk.

 

Anonymous poster hash: 07d7e...9bb

[Anonym bruker]

Ok, jeg skjønner at din mann må være sliten om dere renoverer et hus hvor han gjør mesteparten pga dine begrensninger som er sykdomsrelaterte (hvordan har dere råd til det dersom dere er økonomisk skakkjørt?). Jeg har også full forståelse for at du også er sliten. Din svigermor er trolig bekymret for sin sønn (de er alltid det), og det er ok. Det som imidlertid ikke er ok er at det virker som om hun mener at du ikke gjør noe, og at du burde gjøre mer. Har selv en slik svigermor som direkte spør min mann om han får sove nok og om ikke jeg gjør noe hjemme. Vi har to jenter på 7 mnd som jeg er alene med på dagtid, så ja, det er travelt, og huset ikke ryddig.

 

Anonymous poster hash: 15407...324

[Anonym bruker]

Ok, jeg skjønner at din mann må være sliten om dere renoverer et hus hvor han gjør mesteparten pga dine begrensninger som er sykdomsrelaterte (hvordan har dere råd til det dersom dere er økonomisk skakkjørt?). Jeg har også full forståelse for at du også er sliten. Din svigermor er trolig bekymret for sin sønn (de er alltid det), og det er ok. Det som imidlertid ikke er ok er at det virker som om hun mener at du ikke gjør noe, og at du burde gjøre mer. Har selv en slik svigermor som direkte spør min mann om han får sove nok og om ikke jeg gjør noe hjemme. Vi har to jenter på 7 mnd som jeg er alene med på dagtid, så ja, det er travelt, og huset ikke ryddig. Anonymous poster hash: 15407...324

Vi kjøpe et hus på hans hjemsted. Ikke min ide og ikke mitt førstevalg. Jeg ønsket et hus med lite å gjøre, min mann ønsket å spare penger og å kunne briljere med hva han klarer. Jeg var allerede da syk uten å vite det, så orket ikke krangle og bare ble med. Jeg kommer ikke fra noen rik familie, men mine forfedre har vært flinke til å spare og å dele med hverandre. Av den grunn hadde jeg endel penger som det ble pusset opp for snekkere og min mann i fellesskap. Jeg var igjen i det gamle huset med tre barnehagebarn, "alenemor". Vi flyttet inn (alt ikke ferdig), sykdommen slår ut i full blomst og jeg ble satt ut av spill noen måneder 100%. Mannen måtte i denne perioden ta over økonomi og alt. Etterhvert kommer jeg meg opp av senga og litt mer tilbake til hverdagen, uten å bli frisk, men bra nok til tidvis å kunne delta. En morgen kommer min mann hjem syndens dritings og raver rundt her idet ungene våkner. Jeg tar ungene og hans bankkort og hiver ungene i bilen for å finne på noe. På bankkortet hans står der nesten tre hundre tusen kroner. Penger jeg ikke fattet hvor kom fra eller hvorfor han hadde på brukskonto. Jeg konfronterte han og da kom det frem at på det vel halve året han hade hatt ansvaret for økonomien hadde det ikke blitt betalt regninger og bla bla bla, pengene var kredittlån for å rydde opp. Hva lønninger var gått til dette halve året aner jeg ikke. Har gått igjennom hans bankkontoutskrifter, men finner ingen logisk forklaring og orker ikke mase mer med det. Tar tilbake økonomiansvarlig og rydder opp i tvangssalgvarsler osv fordi blant annet ikke kommunale avgifter var betalt. Moren min gir meg penger igjen og vi kan starte "på nytt". Mamma vet sannheten, ingen andre. Moren hans vet bare han tjener uforskammet godt, men hva hjelper det når du er en økonomisk komplett idiot?! Og dette kunne meget vel kjørt oss på ræva om ikke jeg hadde oppdaget det og fått hjelp av mamma. Pga dette, min manns initativløse personlighet og min sykdom er det ikke gjort noe her på lang tid. Jeg innser begrensningen, har gjort det siden før vi kjøpte, men har nå fått nok og derfor akter jeg pusse opp resten selv ved hjelp av snekker (spinke og spare så går det bra om vi tar tiden til hjelp). Ok? Forsto du??

 

Anonymous poster hash: fe14e...22e

[Anonym bruker]

Hm.. vanskelig.

Hva om du setter skapet på plass, forteller henne at du mer enn gjerne opprettholder fasaden som er så viktig for henne, men at hun må forstå at hun vet INGENTING om din helsetilstand, ditt forhold til sønnen hennes eller hva som egentlig foregår i deres hus, og derfor må TI STILLE og ikke komme med noen som helst stikk om noe hun vet null og nada om!

Puh, lang setning!

Jeg har litt kjennskap til slike fasadefolk, og det siste du må gjøre er å innvie dem i hva som egentlig foregår. Det vil bare 'gi dem noe på deg' og du vil føle deg sårbar og blottlagt neste gang det kommer et stikk. Anonymous poster hash: 07d7e...9bb

Æsj, hun er sånn Snakker så mye stygt om andre! Kjenner jeg går helt i vranglås. En av de første gangene, for mer enn 10 år siden sa hun at hun var så lei alenemødre som tydelig hadde masse penger til seg selv og ikke noe til ungene sine. Unger må ha sykler osv osv. Er vokst opp med alenemor og uten sykkel jeg altså, det har ikke hun! Da ba jeg henne klappe igjen å slutte prate om ting hun ikke har peil på!!!! Hun er spesiallærer, hun ser mye rart, men hun er så nedlatende Kan da ikke være en heldig kombinasjon?!

 

Anonymous poster hash: fe14e...22e

[Anonym bruker]

Du trenger ikke være så defensiv. Du trenger heller ikke forklare deg for anonym over. Hun påpekte egentlig bare at svigermoren din bekymrer seg for sønnen sin, og det må jo være forståelig.

 

Ikke bruk så mye tid på å forsvare deg. Du er ikke perfekt, ikke din mann heller, men dere er begge mer enn bra nok. Jobb med å få en visshet om din egen verdi. Din verdi endres ikke om du er syk eller ei, og din verdi endres ikke avhengig av hva din svigermor sier eller ei.

Jeg har svart deg etter beste evne lenger oppe, men jeg tror det beste du kan gjøre er å være trygg i deg selv og komme til et punkt der du ikke ofrer slike stikk en eneste kalori.

 

Anonymous poster hash: 07d7e...9bb

[Anonym bruker]

Du trenger ikke være så defensiv. Du trenger heller ikke forklare deg for anonym over. Hun påpekte egentlig bare at svigermoren din bekymrer seg for sønnen sin, og det må jo være forståelig.

Ikke bruk så mye tid på å forsvare deg. Du er ikke perfekt, ikke din mann heller, men dere er begge mer enn bra nok. Jobb med å få en visshet om din egen verdi. Din verdi endres ikke om du er syk eller ei, og din verdi endres ikke avhengig av hva din svigermor sier eller ei.

Jeg har svart deg etter beste evne lenger oppe, men jeg tror det beste du kan gjøre er å være trygg i deg selv og komme til et punkt der du ikke ofrer slike stikk en eneste kalori.Anonymous poster hash: 07d7e...9bb

Ja jeg vet, men du kan nesten ikke være syk selv om du tror du har noen som helst verdi i andres øyne som syk. Trist, men sant! Jeg skal forsøke riste det av meg, men dagen i dag må bli en svigermor fri dag om jeg ikke skal hugge huet av a

 

Anonymous poster hash: fe14e...22e

[Anonym bruker]

Jeg har også en sånn en, er jo umulig å si noe til henne.

Jeg tør ihvertfall ikke.

Annenhver gang vi er der roper hun ut at det er en skam at mannen min alltid må kjøre og jeg aldri gidder.

Hun VET at jeg ikke har lov å kjøre pga anfall, og hun lager alltid styr av dette når det er flere til stede enn bare min familie.

 

Ellers er det fasade, fasade, fasade. Late som man er rik og viktigere enn resten av folket. Vi er en helt vanlig familie med ordinær økonomi og kan liksom ikke bli jetsettere bare fordi hun vil det.

 

Skjønne deg godt, men svigermødre er veldig vanskelige å gjøre noe med...

 

Anonymous poster hash: 57cb3...854

[Anonym bruker]

Jeg har også en sånn en, er jo umulig å si noe til henne.

Jeg tør ihvertfall ikke.

Annenhver gang vi er der roper hun ut at det er en skam at mannen min alltid må kjøre og jeg aldri gidder.

Hun VET at jeg ikke har lov å kjøre pga anfall, og hun lager alltid styr av dette når det er flere til stede enn bare min familie.

Ellers er det fasade, fasade, fasade. Late som man er rik og viktigere enn resten av folket. Vi er en helt vanlig familie med ordinær økonomi og kan liksom ikke bli jetsettere bare fordi hun vil det.

Skjønne deg godt, men svigermødre er veldig vanskelige å gjøre noe med...Anonymous poster hash: 57cb3...854

Hahahaha, høres kjent ut! Kjører ikke jeg heller, men det gjør heller ikke hun så det kritiserer hun ikke. Dog er jeg sånn at jeg sier ja til viktige ting og gjør alt for å dra, men noen ganger kan jeg bli sykere i bilen på vei til ting og må avbryte/lgge meg inn på hotelle/etc, hva som er mest praktisk. Det har minnsvigermor fått til å bli at jeg ligner et barn, blir så fort bilsyk og da overdriver jeg slik... Å fy faen å irriterende

 

Anonymous poster hash: fe14e...22e

[sug lut]

Svigermor er tilvalgsstoff, ikke pensum. Ingen grunn til å skjule dette overfor henne: fortell henne helt tydelig at hun ikke kommer til å ha mer kontakt med dere om hun ikke slutter å kritisere deg, og gjennomfør det. Boikott er utrolig effektivt i oppdragelse av svigerfamilie.

[Anonym bruker]

Svigermor er tilvalgsstoff, ikke pensum. Ingen grunn til å skjule dette overfor henne: fortell henne helt tydelig at hun ikke kommer til å ha mer kontakt med dere om hun ikke slutter å kritisere deg, og gjennomfør det. Boikott er utrolig effektivt i oppdragelse av svigerfamilie.

Ja, vi er invitert på middag i dag, de andre får gå. Orker ikke mer shit for ei helg. Da vinner vel hu i grunn. Meheet blir hjemme

 

Anonymous poster hash: fe14e...22e

[sug lut]

 

Svigermor er tilvalgsstoff, ikke pensum. Ingen grunn til å skjule dette overfor henne: fortell henne helt tydelig at hun ikke kommer til å ha mer kontakt med dere om hun ikke slutter å kritisere deg, og gjennomfør det. Boikott er utrolig effektivt i oppdragelse av svigerfamilie.

Ja, vi er invitert på middag i dag, de andre får gå. Orker ikke mer shit for ei helg. Da vinner vel hu i grunn. Meheet blir hjemme

 

Anonymous poster hash: fe14e...22e

 

Du må  jo heller se det som at meheet kan kose seg og slipper heksa

[Anonym bruker]

Jeg synes den som er egoistisk her er far, ikke Hi!

Og til dere som mener Hi som mor er egoistisk fordi hun frarøver barnet sitt en far, saken er den at det er faren som ikke ønsker å bli oppgitt som far og ei heller stille opp.

 

Hi kan jo, om noen år når barnet spør om hvem som er faren, si hvem faren er til sitt barn.

 

Det er ikke dermed sagt at moren skal lyve for barnet for resten av livet og nekte å fortelle hvem som  er faren. Mye kan forandre seg i løpet av noen år.

 

Jeg er ikke fan av å halshogge mor og fortelle henne hvor egoistisk HUN er når det er klart av det er FAR som ikke ønsker å bli far, ei heller vil han bidra på noen annen måte og heller ikke ønsker å bli oppgitt som far på nåværende tidspunkt.

 

Gjør det som er riktig for deg nå HI, om du ombestemmer så er det alltid mulighet til å bestemme veien videre ved en senere anledning.Og når barnet blir større og vil vite hvem faren er så er det jo bare å si hvem faren er, uten at det nødvendigvis har større innvirkning på barnets liv, om faren fortsatt ikke ønsker kontakt med barnet sitt. Lykke til uansett hva du gjør

Anonymous poster hash: cb9c8...9b0

[Bananahammock]

 

Jeg synes den som er egoistisk her er far, ikke Hi!

Og til dere som mener Hi som mor er egoistisk fordi hun frarøver barnet sitt en far, saken er den at det er faren som ikke ønsker å bli oppgitt som far og ei heller stille opp.

 

Hi kan jo, om noen år når barnet spør om hvem som er faren, si hvem faren er til sitt barn.

 

Det er ikke dermed sagt at moren skal lyve for barnet for resten av livet og nekte å fortelle hvem som er faren. Mye kan forandre seg i løpet av noen år.

 

Jeg er ikke fan av å halshogge mor og fortelle henne hvor egoistisk HUN er når det er klart av det er FAR som ikke ønsker å bli far, ei heller vil han bidra på noen annen måte og heller ikke ønsker å bli oppgitt som far på nåværende tidspunkt.

 

Gjør det som er riktig for deg nå HI, om du ombestemmer så er det alltid mulighet til å bestemme veien videre ved en senere anledning.Og når barnet blir større og vil vite hvem faren er så er det jo bare å si hvem faren er, uten at det nødvendigvis har større innvirkning på barnets liv, om faren fortsatt ikke ønsker kontakt med barnet sitt. Lykke til uansett hva du gjør

 

Anonymous poster hash: cb9c8...9b0

God dag mann, økseskaft!

[Anonym bruker]

Overser det og ekskluderer henne enda mere fra daglilivet mitt. Negative mennesker fortjener ikke en plass i livet mitt.

Anonymous poster hash: 4153d...d6f

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes den som er egoistisk her er far, ikke Hi!

Og til dere som mener Hi som mor er egoistisk fordi hun frarøver barnet sitt en far, saken er den at det er faren som ikke ønsker å bli oppgitt som far og ei heller stille opp.

 

Hi kan jo, om noen år når barnet spør om hvem som er faren, si hvem faren er til sitt barn.

 

Det er ikke dermed sagt at moren skal lyve for barnet for resten av livet og nekte å fortelle hvem som er faren. Mye kan forandre seg i løpet av noen år.

 

Jeg er ikke fan av å halshogge mor og fortelle henne hvor egoistisk HUN er når det er klart av det er FAR som ikke ønsker å bli far, ei heller vil han bidra på noen annen måte og heller ikke ønsker å bli oppgitt som far på nåværende tidspunkt.

 

Gjør det som er riktig for deg nå HI, om du ombestemmer så er det alltid mulighet til å bestemme veien videre ved en senere anledning.Og når barnet blir større og vil vite hvem faren er så er det jo bare å si hvem faren er, uten at det nødvendigvis har større innvirkning på barnets liv, om faren fortsatt ikke ønsker kontakt med barnet sitt. Lykke til uansett hva du gjør

 

Anonymous poster hash: cb9c8...9b0

God dag mann, økseskaft!

 

Ja, dette må vel være et svar til en annen tråd eller noe?

 

Anonymous poster hash: 5e57f...db8

[Anonym bruker]

Vi har kuttet all kontakt med svigermor/svigerfar.

Eneste som hjelper !

 

Anonymous poster hash: 4c418...ab3

[Anonym bruker]

Min svigermor er stort sett grei, vi har et greit forhold. Men hun har flere ganger sagt at vi ikke kan gjøre sånn og sånn. Ofte så er det noe kritikk. Heldigvis ser hun at hennes sønn ikke er perfekt han heller. Jeg blir lei meg, for jeg gjør så godt jeg kan, og føler ofte at mannen min ikke er like flink. Føler det er feil at jeg skal ta i tilsnakk fra henne. Det er mitt liv og jeg gjør mitt beste. En gang begynte jeg å gråte. Etter det har hun vært mye snillere mot meg. Jeg har begynt å jatte med henne i det meste og nesten begynt å bygge min egen fasade så hun ikke skal ha noe å ta meg på.

 

Anonymous poster hash: b9a4d...bf9