Skal jeg leve ulykkelig resten av livet? :(

[Anonym bruker]

Var sammen med min Mr.Big, så perfekt for meg. Han gjorde meg lykkelig. Vi lo mye og hadde mye gøy sammen. Men så innså vi at vi så forskjellig på de virkelig store og viktige ting i livet, og fant ut at vi ville gjøre hverandre ulykkelig. Vi slo opp, enda vi var så forelsket at vi kunne "spist opp" hverandre. Begge gråt vi og holdt sammen like mye de neste 6mnd.

 

Etter et par år fant jeg meg ny kjæreste og eksn ble sjalu og kuttet all kontakt. Et par år senere fant han seg ny dame og før jeg rakk å foreta meg noe hadde de flyttet sammen, forlovet seg, fått barn og giftet seg før de enda fikk et barn til.

 

Jeg var fortsatt sammen med min utvalgte, hadde flyttet sammen og forlovet oss. Jeg var 20 da vi ble sammen. Nå 10 år etter har vi fått et barn og jeg er ulykkelig.

 

Er kjempe glad i barnet og gleden den gir meg. Men ser mer og mer at jeg er ulykkelig i forholdet. Tenker tilbake på eksen og savner "oss" og det vi hadde sammen. Jeg ler nesten aldri sammen med han, snakker ikke de dype samtalene og har det ikke moro med han

 

Jeg våkner av fine drømmer med en mann som ikke var han, drømmer tilbake når minner dukker opp, osv.

 

Skal jeg leve slikt resten av livet?

 

Anonymous poster hash: 35c91...24e

[Anonym bruker]

Så du var sammen med mr Big i tenårene?

Tenåringskjærligheten er ofte sterk og heftig, men ikke nødvendigvis ment to be.

 

 

Anonymous poster hash: 1e29a...d67

[Anonym bruker]

Så du var sammen med mr Big i tenårene?

Tenåringskjærligheten er ofte sterk og heftig, men ikke nødvendigvis ment to be.

 

 

Anonymous poster hash: 1e29a...d67

[Anonym bruker]

Så du var sammen med mr Big i tenårene?

Tenåringskjærligheten er ofte sterk og heftig, men ikke nødvendigvis ment to be.

 

 

Anonymous poster hash: 1e29a...d67

Ja, fra jeg var 15 til nesten 18. Men jeg har alltid vært "moden" for alderen, og var klar for å være med han for alltid om det var "ment to be".

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 35c91...24e

[Anonym bruker]

Synes ikke du skal tenke på mr big akkurat nå... fokuser på om du øbsker å få dette forholdet du er i nå til å funke eller ikke? Elsker du han? Er det noe dere kan gjøre for Jeg å bedre forholdet? Prøver du å legge opp til disse dype samtalene? Hva gjør du for at dere dkal ha det hyggelig sammen? Av og til legger man mye opp til ting selv, selv om det kanskje ikke er med vilje...... du må finne ut om denne mannen er noe for deg, uten å sammenligne han med ditt tenårings forelskelse. Han har helt sikkert forandret seg på disse årene, og ting hadde nok ikke vert det samme. Han har barn osv, så prøv å legg tankene om han vekk. Ellers er jeg redd du blir ufokusert og distre i det som skjer i ditt liv nå. Det er lett å tenke hva hvis. ....... men vær realistisk, se på livet slik det er i dag. Bestem deg for om du satser, eller ikle orker mer. Husk at du er ansvarlig for din egen lykke. Håper det ordner seg for deg. Vet forresten litt hvordan du har det. Opplever lignende selv. Klem

 

Anonymous poster hash: 2f184...afe

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor dere gjorde det slutt om ingen av dere ville.

 

Men dette er valg dere har gjort. Er nok ingenting å gjøre med det nå.

 

Også skrives det forresten "meant to be".

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3eee5...604

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor dere gjorde det slutt om ingen av dere ville.

 

Men dette er valg dere har gjort. Er nok ingenting å gjøre med det nå.

 

Også skrives det forresten "meant to be". Lite trøst i det du skriver gitt.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3eee5...604

Anonymous poster hash: 2f184...afe

[Anonym bruker]

Du har ikke et realistisk sammenlikningsgrunnlag. Forholdet får seg en trøkk når man får barn, jobb, regninger osv. Det ville det også ha fått sammen med din tidligere kjæreste - i tillegg til at dere hadde vært uenige mht de store tingene i livet, tydeligvis så viktige ting at dere valgte å gjøre det slutt til tross for vill forelskelse - hvordan hadde det blitt når den verste forelskelsen gikk over og hverdagen kom ( for det gjør den)

 

Det sagt, jeg skjønner deg godt for jeg har opplevd det samme selv.. Å drømme meg tilbake til idealbildet av et lidenskapelig forhold som har eksistert i en tid med mindre bekymringer. Men jeg vet at det ikke er verd å forlate familien for, selv om jeg av og til drømmer om livstegn fra den tidligere kjæresten

 

Anonymous poster hash: 51b50...e2d