Inspirert: hva gjør DU om DITT barn hyler når det legger seg?

[Nullstress;)]

Alle barn er forskjellige. Noen Kan bryte rutiner uten at det blir kaos neste kveld, andre kan ikke det. Her har jeg en av hver. Sønnen min kunne vi ta opp, legge i vår seng, lese en bok osv om han ikke ville legge seg/gråt i sengen. Neste kveld var alt bra, og han "krevde" ikke å finne en annen løsning enn sin egen seng.

Så da datteren vår kom til verden, gjorde vi det med henne. Det gikk ikke! Det ble da leven kvelden etter. "Fikk i går!!!! Fikk i går!!!! " skrek hun da. Så om hun ble "vrang" ved legging, var det inn og ut metoden. Går inn, sier rolig og mykt "natta" og går ut. Slik fortsatte det til hun roet seg. La henne fint ned, sa natta og ut. Heldigvis har vi ikke trengt å gjøre det så ofte:D

Stort sett ingen problem ved legging

[Anonym bruker]

Spørs hva de hyler for. Er det sutring går vi inn gjevnlig og sier det er natta. Er det pga redsel/ vondt er vi med barnet til det roer seg. Noen ganger har vi ligget i seng med barnet til det sovner. Med førstemann lå vi sammen og koste til barnet sovnet. Til ca 20 mnd. Da var det eget rom. Veldig sjeldent problemer med legging, til tross for at det i følge mange ville føre til at vi ville ha barnet i sengen til tenårene.

 

Jeg mener at derimot vil en trygg start på soving føre til gode søvnvaner senere.

 

Anonymous poster hash: e6963...a38

[me_87]

Visst jeg tar han opp for å roe han så blir han 1000 ganger verre når jeg legger han igjen.

Han ligger alltid i sin seng,men visst det har vært noe spesielt så har han av og til ligget hos meg.

Neste kveld når han skal legge seg går han rett i min seng å forventer å få sove der igjen.

Når han ikke får lov til det så hylskriker lenge.

Derfor syns jeg det er best å ikke begynne med sånne uvaner.

For ja i mitt hodet så er det uvane å venne ett barn til å ligge i foreldrene sin seng.

Jeg bruker å gå inn og ut metoden jeg.

[BareMas]

Sier "slutt å tull, natta nå" evnt synger en ekstra sang. Her er det nesten utelukkende sutter og øvrige triks fra boka "vil-ikke-sove", om det er leven ved legging, gir minimalt med oppmerksomhet ved slikt generelt.

[Anonym bruker]

Har ei jente som legger seg uten problemer og sover hele natten, stort sett, men i perioder våkner hun en time etter legging og da er det utrolig vanskelig å roe henne igjen. Jeg har prøvd inn og ut metoden, prøvd å sitte inne hos henne, legge meg inne hos henne, men det som aller helst fungerer er å la henne få komme opp igjen et kvarters tid, også legge henne igjen.

 

Anonymous poster hash: 48757...18a

[Plutselig_gravid]

Kommer helt an på hvorfor barnet hyler. Er det fordi han er redd sitter vi med dem. Er det fordi barnet er overtrøtt og ikke finner roen eller bare ikke vil legge seg går vi inn og ut hver 2. min. Sier god natt. Går stort sett ikke lange tiden før søvnen vinner

[Anonym bruker]

Hva når barnet på 2 år er redd hver natt da?

Kan ikke hver kveld sitte flere timer på rommet hennes!

Anonymous poster hash: d4b5e...73b

[Anonym bruker]

Vi begynte tidlig med leggerutiner og det tror jeg har gjort at vi er der vi er i dag. De var ikke mange uker før vi begynte med kveldsstellet i normal tid og når de sov på kvelden, sov de i senga si. Våknet de for amming, gjorde vi det på rommet, og så var det i senga igjen. Noen ganger gråt de og ville ikke sove igjen,da måtte vi ta dem opp og bysse eller amme mer. Dette begynte vi med når de var ca tre uker gammel. Når de var seks mnd la vi dem på eget rom. Da ammet vi ikke lenger om natten, bare vann, og på den måten har de vert vant til å ligge på eget rom. Etterhvert som de har blitt større legger de seg fint og har aldri hylt ved leggetid. De kan bli litt vrang av og til, må på do, tørst ol. Men da gjør de det og alt er greit.

 

Vi har sunget og strøket på de ved leggetid helt fra starten av. Det tror jeg har gjort at de er trygg ved legging og at de ikke hyler.

 

Anonymous poster hash: f4b33...1de

[Anonym bruker]

Visst jeg tar han opp for å roe han så blir han 1000 ganger verre når jeg legger han igjen.

Han ligger alltid i sin seng,men visst det har vært noe spesielt så har han av og til ligget hos meg.

Neste kveld når han skal legge seg går han rett i min seng å forventer å få sove der igjen.

Når han ikke får lov til det så hylskriker lenge.

Derfor syns jeg det er best å ikke begynne med sånne uvaner.

For ja i mitt hodet så er det uvane å venne ett barn til å ligge i foreldrene sin seng.

Jeg bruker å gå inn og ut metoden jeg.

Du kan jo ikke gå inn for å kose med babyen til den roer seg, for så å legge ungen nedigjen og tro det skal gå bra å å fra den igjen. Klart det da blir 1000 ganger verre.

 

Lurer på hva du skal oppnå med gå inn og ut metoden. Ungen sovner tilslutt av utmattelse okkesom, ogtil sluttbegynner tilknytningsproblemene. Jippi!

Og babyen som signaliserer behov for nærhet har uvanen? Ikke den mora som vil slappe av uten unge på kvelden? Rar virkelighetsoppfatning, spør du meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: b2ab2...393

[Nullstress;)]

 

Hva når barnet på 2 år er redd hver natt da?

Kan ikke hver kveld sitte flere timer på rommet hennes!

 

Anonymous poster hash: d4b5e...73b

er hun redd hver natt? Hun er bare to år, men sier hun hva som skremmer henne?

Kanskje hu. Har voksesmerter. Hvor lenge har dette pågått da?

[Anonym bruker]

Hva når barnet på 2 år er redd hver natt da?Kan ikke hver kveld sitte flere timer på rommet hennes! Anonymous poster hash: d4b5e...73b

Nei uff og huff, da er det mye bedre å gå i fra den redde toåringen og la den trøste seg selv. Det er jo så slitsomt med pysete unger!

 

Anonymous poster hash: b2ab2...393

[me_87]

 

Visst jeg tar han opp for å roe han så blir han 1000 ganger verre når jeg legger han igjen.

Han ligger alltid i sin seng,men visst det har vært noe spesielt så har han av og til ligget hos meg.

Neste kveld når han skal legge seg går han rett i min seng å forventer å få sove der igjen.

Når han ikke får lov til det så hylskriker lenge.

Derfor syns jeg det er best å ikke begynne med sånne uvaner.

For ja i mitt hodet så er det uvane å venne ett barn til å ligge i foreldrene sin seng.

Jeg bruker å gå inn og ut metoden jeg.

Du kan jo ikke gå inn for å kose med babyen til den roer seg, for så å legge ungen nedigjen og tro det skal gå bra å å fra den igjen. Klart det da blir 1000 ganger verre.

 

Lurer på hva du skal oppnå med gå inn og ut metoden. Ungen sovner tilslutt av utmattelse okkesom, ogtil sluttbegynner tilknytningsproblemene. Jippi!

Og babyen som signaliserer behov for nærhet har uvanen? Ikke den mora som vil slappe av uten unge på kvelden? Rar virkelighetsoppfatning, spør du meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: b2ab2...393

 

Nå har jeg foresten ikke en baby men en 2 åring da.

I diverse tråder her så anbefaler de å ta opp barnet å trøste i kanskje 10 minutter også legge han igjen,derfor jeg tok med at det funker ikke her.

 

Med å gå inn å ut så ser han at mamma er her selv om han ikke hele tiden ser meg.

[Anonym bruker]

 

Hva når barnet på 2 år er redd hver natt da?

Kan ikke hver kveld sitte flere timer på rommet hennes!

 

Anonymous poster hash: d4b5e...73b

er hun redd hver natt? Hun er bare to år, men sier hun hva som skremmer henne?

Kanskje hu. Har voksesmerter. Hvor lenge har dette pågått da?

 

Hun skriker hvertfall hysterisk når jeg går ut av rommet.

Det begynte for ca 2 uker siden.

Nei hun er veldig treg språkelig så får ikke ut noe mer enn at mamma må holde hånden.

Hun skriker ikke på dagtid men kun når jeg går ut av rommet når hun e lagt,

 

Anonymous poster hash: d4b5e...73b

[Nullstress;)]

 

Hva når barnet på 2 år er redd hver natt da?Kan ikke hver kveld sitte flere timer på rommet hennes! Anonymous poster hash: d4b5e...73b

Nei uff og huff, da er det mye bedre å gå i fra den redde toåringen og la den trøste seg selv. Det er jo så slitsomt med pysete unger!

 

Anonymous poster hash: b2ab2...393

Spør heller denne moren om hvorfor barnet er redd, og kom med råd som kan hjelpe henne. Mye bedre det enn å kjefte

[Nullstress;)]

 

 

 

Hva når barnet på 2 år er redd hver natt da?

Kan ikke hver kveld sitte flere timer på rommet hennes!

 

Anonymous poster hash: d4b5e...73b

er hun redd hver natt? Hun er bare to år, men sier hun hva som skremmer henne?

Kanskje hu. Har voksesmerter. Hvor lenge har dette pågått da?

Hun skriker hvertfall hysterisk når jeg går ut av rommet.

Det begynte for ca 2 uker siden.

Nei hun er veldig treg språkelig så får ikke ut noe mer enn at mamma må holde hånden.

Hun skriker ikke på dagtid men kun når jeg går ut av rommet når hun e lagt,

 

Anonymous poster hash: d4b5e...73b

Er jo tydelig at noe plager henne da

Har du prøvd å holde henne i hånden til hun roer seg/ sovner? Eller kanskje hun kan ha på et lite lys? Kan hende det er noe hun har sett på tv f.eks som gir henne mareritt... Voksesmerter kan også gi mareritt. Da min eldste var tre år gammel, hadde han en periode hvor han drømte at det var monstere som gnagde av han beina! Og han ble livredd, for når han våknet hadde han fremdeles vondt. Så smertene gav han mareritt og marerittet ga seg ikke når han våknet. Han var heldigvis veldig tidlig ute med språk, så han hadde ingen problem med å fortelle meg hva som var galt. Om det er noe slik din datter opplever, burde du prøve å bære der. Jg skjønner hva di mener når det kommer til vaner osv, men prøv. Der skader ikke, hun vil da heller se at mamma beskytter mot det som er skummelt. Også kan man trappe ned når den tid kommer

[*SommerFrisk*]

Her avslutter alle sammen alltid dagen som venner. Og med et smil.

Så så lenge barna skriker, enten det er av trass eller redsel, så tar jeg meg den tiden det tar å få slappet ordentlig av slik at de kan sovne trygge og gode.

 

Jeg bare orker ikke tanken på en trist avslutning på en dag. Samme gjelder meg og mannen. Har vi noe uoppgjort så tar vi det med en gang. Vi er ikke langsinte og legger oss aldri sinna på hverandre. Aldri.

[Anonym bruker]

Når min lille hyler/vræler tar jeg han opp og trøster. Og når han blir rolig legger jeg han. Om han begynner å gråte intenst igjen tar jeg han opp å ser om han er sulten, tørst, må ha ny bleie. Er alt sjekket og han fortsatt holder på og det er Sent, legger jeg meg med han tett inntil meg og vi sovner begge to. Dette skjer meget sjeldent, så han har fin rutine egentlig.

 

Anonymous poster hash: 01a8b...de9

[Nullstress;)]

Her avslutter alle sammen alltid dagen som venner. Og med et smil.

Så så lenge barna skriker, enten det er av trass eller redsel, så tar jeg meg den tiden det tar å få slappet ordentlig av slik at de kan sovne trygge og gode.

 

Jeg bare orker ikke tanken på en trist avslutning på en dag. Samme gjelder meg og mannen. Har vi noe uoppgjort så tar vi det med en gang. Vi er ikke langsinte og legger oss aldri sinna på hverandre. Aldri.

Man vet aldri hva morgendagen bringer <3

[*SommerFrisk*]

 

Her avslutter alle sammen alltid dagen som venner. Og med et smil.

Så så lenge barna skriker, enten det er av trass eller redsel, så tar jeg meg den tiden det tar å få slappet ordentlig av slik at de kan sovne trygge og gode.

 

Jeg bare orker ikke tanken på en trist avslutning på en dag. Samme gjelder meg og mannen. Har vi noe uoppgjort så tar vi det med en gang. Vi er ikke langsinte og legger oss aldri sinna på hverandre. Aldri.

Man vet aldri hva morgendagen bringer <3

Nettopp <3

 

Her er en historie forhåpentligvis til inspirasjon.

 

Moren til bestekameraten vår var 6 år da hun hadde sin siste samtale med sin far.

Det var kvelden og det var noe de var uenige om. Bagateller.

Hun trasset slik ungen kan trasse, hylte og skrek og gråt sine modige tårer imens hun skrek at hun hatet han. Gikk inn på rommet og la seg for å sove.

-faren forsøkte gjentatte ganger å sette seg på sengekanten hennes men ble møtt av en kald skulder.

Desverre for alle så forble det sånn. For ingen tenker veø over at sånne bagateller kan får grusomme etterskjelv?

-vel da det ble morgen hadde faren hennes dødd ila natten.

 

Dette sliter hun med enda. Hvordan hun kunne være så stygg. Hvordan hun kunne si så mye dumt som hun ikke mente.

Hvordan hun i årevis klandret faren sin for å ikke ha brukt nok tid på å bli venn med henne før hun sovnet. Hun som tross alt var barnet hans?

 

En utrolig lei historie. Men desverre helt sann.

 

Moralen må jo være at vi må huske at barn er barn. Det er så mye vi skal tåle og det er så mye vi skal ofre. Ikke bare fordi en skal frykte døden, da kan man jo ikke leve.

 

Men tenk om. Tenk om det var barnet ditt som satt igjen uten deg, med en slik slutt.....

 

 

Vi har aldri latt ungene legge seg triste og lei eller sinte og sure , og kan heller ikke se for meg at vi noen gang vil gjøre det. Så lenge det ligger i vår makt skal det ikke skje.

 

 

Jeg forventer ikke at alle er enige med meg, men jeg forventer at folk respekterer at sånn er jeg, og det lever jeg lykkelig med. <3

 

 

 

God natt

[Anonym bruker]

Om det er trassehyling, så ignorerer jeg det, legger ham fint ned i senga som vanlig, og ignorerer om han evt reiser seg opp igjen. Legger meg på senga ved siden av hans og ligger der til han sovner som jeg pleier. Synger gjerne en sang for å roe ham ned, det funker hver gang.

 

Har en 2-åring. Håper det fortsetter å være like enkelt.

Anonymous poster hash: 23df3...7ee

[Brillefint - Jadda!]

Da sover man sammen...

 

 

Hva når barnet på 2 år er redd hver natt da?

Kan ikke hver kveld sitte flere timer på rommet hennes!

 

Anonymous poster hash: d4b5e...73b

[Anonym bruker]

 

Hva når barnet på 2 år er redd hver natt da?

Kan ikke hver kveld sitte flere timer på rommet hennes!

 

Anonymous poster hash: d4b5e...73b

Jeg ville lagt en madrass inn på rommet hennes og lagt meg inn der ved behov. Jeg lar ikke barna være alene når de gråter, men prøver å finne løsninger sånn at alle får nok søvn.

 

Anonymous poster hash: b16f6...702

[Anonym bruker]

 

Visst jeg tar han opp for å roe han så blir han 1000 ganger verre når jeg legger han igjen.

Han ligger alltid i sin seng,men visst det har vært noe spesielt så har han av og til ligget hos meg.

Neste kveld når han skal legge seg går han rett i min seng å forventer å få sove der igjen.

Når han ikke får lov til det så hylskriker lenge.

Derfor syns jeg det er best å ikke begynne med sånne uvaner.

For ja i mitt hodet så er det uvane å venne ett barn til å ligge i foreldrene sin seng.

Jeg bruker å gå inn og ut metoden jeg.

Du kan jo ikke gå inn for å kose med babyen til den roer seg, for så å legge ungen nedigjen og tro det skal gå bra å å fra den igjen. Klart det da blir 1000 ganger verre.

Lurer på hva du skal oppnå med gå inn og ut metoden. Ungen sovner tilslutt av utmattelse okkesom, ogtil sluttbegynner tilknytningsproblemene. Jippi!

Og babyen som signaliserer behov for nærhet har uvanen? Ikke den mora som vil slappe av uten unge på kvelden? Rar virkelighetsoppfatning, spør du meg. Anonymous poster hash: b2ab2...393

Du må være den eneste som forstod det hun skrev på denne måten. DIB slutter aldri å overraske!

 

Anonymous poster hash: 2f89c...6cd

[Collette]

Barna mine hyler ikke når de legger seg, for vi sitter hos dem til de har sovnet. En god start på natten det. Har tre barn.

[Anonym bruker]

Legger meg i sengen vedsiden av, holder hånda... gir henne tutt. Sovner da på max 5 min

 

Anonymous poster hash: c6267...561